​Akuttkjedeprosjektet

Akuttkjedeprosjektet ble etablert i 2016. Dette er et samhandlingsprosjekt mellom Sykehuset Telemark og kommunene. Målet har vært å styrke den akutte helsetjenesten, og ambisjonen har vært å skape Norges beste akuttkjede. I prosjektet er akuttkjeden definert fra et akutt symptom oppstår til pasienten er inne på rett behandlingssted.

Prosjektet har bestått av deltakere fra alle aktørene i akuttkjeden. Ambulansetjenesten, AMK, akuttmottak, legevakt, fastleger og kommunal hjemmetjeneste har vært representert. 

Det har vært viktig å etablere et felles virkelighetsbilde og felles mål. Det har blitt gjort et omfattende kartleggingsarbeid, det er trukket ut en rekke innsikter, og på bakgrunn av dette ble det gjennomført flere tiltak.

Det er utarbeidet flytskjema for 14 akutte pasientforløp, og det er laget et observasjonsskjema som følger pasienten gjennom hele forløpet. Prosjektet har tatt i bruk egne akuttsekker, det er utviklet en egen app for alle aktørene i akuttkjeden, og det er laget ulike tiltakskort. Prosjektet har også utviklet informasjonsfilmer og e-læringskurs.

Det har vært stort engasjement fra ansatte ved både sykehuset og i kommunene, og de ulike aktørene i akuttkjedeprosjektet har fått en større forståelse og respekt for hverandres roller.

Prosjektet har styrket kvaliteten og pasientsikkerheten i den akutte helsetjenesten, og det har bidratt til å sikre pasientene rett behandling på rett nivå. Samhandlingen og tilliten mellom sykehuset og kommunene har blitt styrket, og prosjektet har bidratt til positivt omdømme lokalt, regionalt og nasjonalt.

Befolkningens akuttmedisinske tilbud er et felles ansvar mellom kommuner og sykehus. 

Den akuttmedisinske kjeden består av en rekke vurderinger og handlinger hvor det ofte er mange aktører som deltar. I noen tilfeller omfatter den også behandling på intensivavdeling og operasjonsavdeling, og i psykiatrien kan akuttpost, sikkerhetspost, ungdomspsykiatrisk senter og andre avdelinger være involvert.

Sykehuset Telemark tar imot flere enn 2 500 pasienter hver måned med ulike akutte tilstander – både somatikk og psykiatri og rus. En stor majoritet av de somatiske innleggelsene er eldre pasienter, ofte med sammensatte medisinske tilstander.

Det er viktig for kvaliteten i tjenesten at samhandlingen fungerer godt i alle ledd. Det var en erkjennelse at det var utfordringer med å få til god og sammenhengende pasientvurdering, behandling og informasjonsflyt. Pasientene opplevde at det «lugget i overgangene» mellom leddene i det akutte behandlingsforløpet. 

Samhandlingsreformen ble iverksatt av regjeringen Stoltenberg 1.1.2012. Målet med reformen var å styrke samarbeidet mellom kommuner og sykehus for å oppnå «rett behandling - på rett sted – til rett tid». 

Demografi, geografi og kultur har bidratt til at Telemark har et relativt høyt forbruk av helsetjenester. Det var stor variasjon i bruk av helsetjenester internt i fylket. Opptaksområdet for Sykehuset Telemark dekker 17 kommuner med til sammen 170 000 innbyggere. Kommunene er svært ulike i størrelse, organisering, økonomi og demografi. Det er en stor, urban region i sør, og lav befolkningstetthet med store avstander i øvre del av dekningsområdet.

Optimal samhandling mellom kommuner og sykehus ble utfordret av flere strukturelle og kulturelle faktorer. Dette skyldes blant annet ulike styringsmodeller og ulik organisering av fag og ledelse i kommuner og sykehus. Kommunene beskrev en opplevd mangel på likeverdighet og tillit i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten.

Sykehuset Telemark har to somatiske akuttsykehus. Sykehuset i Skien er et allsidig akuttsykehus med blant annet fødetilbud, barneavdeling og traumefunksjon. Notodden sykehus har akuttfunksjoner innen indremedisin, generell kirurgi og ortopedi. I Skien har sykehuset også sykehusavdelinger for psykisk helsevern og rusbehandling. I Seljord, Notodden, Kragerø og Porsgrunn er det distriktpsykiatriske tilbud.

Sykehuset Telemark har jobbet målrettet med forbedring av akuttfunksjonene i mange år. 

I 2015 ble det etablert en samlet akutt- og beredskapsklinikk med ansvaret for ambulanse, akuttmottak, intensiv og anestesi. 

Helseforetaket vedtok en ny strategi fra 2016 der akuttkjeden ble definert som ett av tre medisinske satsingsområder. Som en følge av dette ble Akuttkjedeprosjektet etablert i april 2016. 

Målet var en felles kunnskapsbasert praksis, noe som innebærer at like tilstander skal gis likeverdig behandling, uavhengig av geografi. 

Prosjektet har vært eid av Sykehuset Telemark, og det ble bestemt at det skulle ha et pasientfokus, likeverdighet mellom sykehus og kommuner, og en prosjektleder fra kommunene.

Det ble valgt en tradisjonell prosjektorganisering med prosjekteier, styringsgruppe og prosjektgruppe. Målsettingen var bredt sammensatte grupper, hvor alle ledd i kjeden var representert, fra både kommunene og sykehuset, og fra både by og land. Brukere og tillitsvalgte ble også involvert. 

​Prosjektet satte seg et hårete mål om å bli Norges beste akuttkjede.

Prosessen har vært det viktigste verktøyet vi har hatt i prosjektet. Vi var nøye med hvem vi valgte ut til å være med i gruppene. Alle ledd i kjeden skulle være involvert. Det ble jobbet med å få med fagfolk fra alle ledd. Prosjektlederen ble en allmennlege fra kommunen som hadde erfaring fra arbeid som akuttlege i mottak. Vi hadde også en brukerrepresentant i hovedprosjektgruppa det første året. Faget har hele tiden vært i fokus, ikke økonomi eller andre faktorer. Likeverdighet lå til grunn, og alle stemmer skulle telle like mye.

Alle som ble spurt om å bidra har sagt ja. Hvorfor? Fordi alle liker å snakke om fag og alle hadde en genuin interesse av å bidra til en bedre, mer effektiv og likeverdig håndtering av pasientene gjennom akuttkjeden. Vi har vært tydelige og opptatt av forankring, både innad på sykehuset og i kommunene. Det var aksept fra klinikksjefer om å ta folk ut av drift for å delta. Det samme var det i kommunene. 

Vi har hatt store og små møteplasser, gruppesamtaler og plenumsdiskusjoner. Deltakerne har alltid bedt om mer tid til å snakke sammen. Det har vært viktig å bli kjent, både med hverandre og hverandres hverdag. 

Vi startet med en bred kartlegging, verifiserte funnene og bearbeidet disse. Deretter trakk vi ut innsikter av kartleggingsarbeidet. Disse innsiktene har i etterkant lagt grunnlaget for en rekke tiltak som tilsammen utgjorde handlingsplanen for de neste tre til fire årene. 

Vi kartla alle tenkelige pasientflyter gjennom hele den akutte kjeden, i både by og distrikt, og i tillegg skulle det samlede akuttilbudet i hele Telemark kartlegges.

Definisjonsmakten har hele tiden ligget i prosjektet. Dette har vært viktig for engasjementet og troverdigheten til resultatene. 

Organisering av prosjektperioden

Vi har hatt tre tydelige fokusområder i prioritert rekkefølge:

1. ​Pasienten i fokus, hva er det beste for pasienten?

2. Kommunikasjon, hyppig og presis kommunikasjon, til rett tid

3. Samhandling, likeverdige samarbeidspartnere

Innsikter 

Innsiktene som er utviklet i forprosjektet er basert på en kritisk gjennomgang av mange akutte behandlingsforløp.

Det har blitt trukket ut over 30 innsikter fra kartleggingsarbeidet. 

Disse har langt på vei bekreftet hypotesene vi hadde før vi startet prosjektet. Vi ser også at variasjonene er store og at det er få standardiserte flyter som dekker hele det akutte behandlingsforløpet. Vi har fått bekreftet at alle ledd i kjeden ønsker en tettere dialog, mer samtrening og arenaer der de kan bli kjent med hverandre.

​Prosjektgruppa har trukket ut noen sentrale innsikter:

Varierende tillitt og anerkjennelse mellom aktørene i akuttkjeden

Aktørene i akuttkjeden har uavklarte forventninger til hverandre. De stoler ikke på hverandre eller hverandres vurderinger. Dette resulterer i at pasientene undersøkes unødvendig mange ganger. Dette gjelder både utenfor og innenfor sykehuset.

Standardisering gir gode pasientforløp 

Vi ser at de standardiserte flytene gir en raskere og riktigere behandling og mindre variasjon i forløpet. Ikke-standardiserte pasientforløp kan være belastende for pasienten, og medfører bortkastet tid og ressurser. 

En sammenhengende journal ville styrke pasientsikkerheten

Viktig informasjon kan bli forsinket eller forsvinne ved at hvert ledd har sitt eget system. 

Legevaktene i fylket har stor variasjon i tjenestetilbudet 

Akuttmottaket er en avansert samhandlingsarena med uklarhet i ansvarsfordelingen 

Pasientflyt 

I prosjektperioden ble det utviklet og tegnet forbedret flytskjema for 14 akutte pasientforløp. Flytene inkluderer alle aktører og viser veien for pasienten fra en hendelse oppstår til den er ferdig utredet, enten i akuttmottak eller tidligere i flyten. 

Prosjektet har etablert en forbedret pasientflyt for akuttpsykiatri og rus. Pasientens følgeskjema er tilpasset slik at det blir lettere for aktørene i akuttkjeden å dokumentere viktig informasjon knyttet til akutte hendelser innen rus og psykiatri. 

Pasientens følgeskjema

Pasientens følgeskjema er et observasjonsskjema som følger pasienten gjennom hele forløpet. Det skal sikre tidlig oppdagelse av livstruende tilstand. Dette er en enkel løsning på papir der vitalparametere og annen relevant pasientinformasjon blir registret. Det jobbes videre etter prosjektets avslutning med en elektronisk løsning for alle aktører.

Akuttsekker 

Akuttsekken inneholder nødvendig utstyr for å ta vitalparametermålinger og håndtere akutte tilstander på stedet. Det er mer enn 250 sekker som er tatt i bruk i den kommunale helsetjenesten i Telemark. 

Det har blitt gjort konkrete endringer i utstyrslista for akuttsekkene slik at akutte hendelser kan ivaretas på en bedre måte.

Prosjektet anbefaler at sekkene blir oppdatert med spesifisert utstyr for å ivareta psykiatri- og ruspasienter.

App

Appen «Akuttkjeden Telemark» er til bruk for alle aktørene i akuttkjeden i Telemark. Appen viser forløpene for pasienten i et flytskjema. Aktivitetsboksene i flytene er interaktive. Ved å klikke på dem, kommer det mer instruksjoner og informasjon om hendelsen og aktøren.

​Appen skal bidra til at pasienter og helsepersonell opplever et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp. Verktøyet knytter aktørenes handlinger sammen i de omtalte pasientforløpene. I tillegg til de interaktive og klikkbare flytskjemaene, inneholder appen også driftsnyheter, tiltakskort og skåringsverktøy.
Appen er tilgjengelig på Apple App Store, Google Play og nett. 

Tiltakskort 

I arbeidet med å forbedre pasientflytene er det utviklet og gjenbrukt mange støtte- og skåringsverktøy. For sepsis (mistanke om alvorlig infeksjon) brukes qSOFA og for dyp venetrombose (DVT) brukes Wells score. Det er etablert tiltakskort for hoftebrudd og traume. For å beregne tider fra skadested til PCI-lab med ambulansebil og luftambulanse er det laget en «PCI lab navigator». Verktøyet ISBAR er lagt inn som støtte og hjelp for sikker muntlig kommunikasjon mellom helsepersonell. Ved mistanke om akutt hjerneslag er det brukt FAST- og PrateSmileLøfte-metodikk.

​Ved psykiatri og rusrelaterte tilstander er det benyttet BVC (Brøset Violence Checklist). Dette er en sjekkliste med seks punkter som skal bidra til at helsepersonell lettere kan forutse voldelig atferd. 

Instruksjonsfilmer og e-læring

Prosjektet har produsert fire informasjons- og instruksjonsfilmer (sepsis, hoftebrudd, traume og forsterket traumeteam). Filmene ligger tilgjengelig på Youtube under kanalen «Akuttkjeden Telemark»

I samarbeid med KS læring er det laget e-læringskurs for akuttkjeden sine verktøy. 

Mer enn 3 000 personer har gjennomført opplæring.

Tilbakemeldinger

Kvalitetsoppfølging basert på spørreundersøkelser

I løpet av prosjektperioden er det gjennomført to større spørreundersøkelser rettet mot aktørene i akuttkjeden, samt en liten brukerundersøkelse for pasientflyten magesmerter.

I 2017 ble det gjennomført en brukerundersøkelse for 22 pasienter som hadde ankommet akuttmottak med magesmerter.  77 prosent av pasientene hadde en positiv opplevelse av kontakten med akuttkjeden, de følte seg godt ivaretatt og var trygge i forløpet. Det kom også inn tips til forbedringer vedrørende smertelindring, kommunikasjon og ventetid. Innspillene ble tatt med i det videre arbeidet.

I 2018 ble det gjennomført en spørreundersøkelse i pilotkommunene Porsgrunn, Notodden og Tinn. Det var 145 personer, fordelt på alle aktører, som besvarte undersøkelsen. Vi fikk positive tilbakemeldinger ved å ta i bruk felles verktøy og felles språk. Aktørene mente at dette har stor betydning for likeverdighet, anerkjennelse og respekt mellom nivåene i akuttkjeden. Undersøkelsen viste også at kompetansebygging og tilgang på utstyr og verktøy har gitt økt trygghet og mestringsfølelse. Akuttsekker til pilotkommunene viste seg å ha stor verdi. 

I 2020 ble det gjennomført en større undersøkelse. Hensikten med undersøkelsen var å være godt forberedt før overleveringsfasen til daglig drift. 460 personer fra alle aktører besvarte denne undersøkelsen. Resultatene viste at  

• få benytter appen, men de som bruker den er fornøyde 
• pasientens følgeskjema er enkelt å bruke og et viktig verktøy 
• akuttsekken for kommunal helsetjeneste øker tryggheten i møte med pasientene
• e-læring og instruksjonsfilmer har vært viktig for innføringen av akuttkjedens verktøy 
• graden av tillit og anerkjennelse har økt fra 50 prosent til 80 prosent fra 2018 til 2020

I 2020 ble det også gjennomført en undersøkelse blant ansatte ved Sykehuset Telemark om håndteringen av koronapandemien. Det var 1 200 ansatte som svarte på undersøkelsen. 75 prosent mente at samhandlingen med kommunene fungerte godt, mens 89 prosent mente at samhandlingen med AMK og ambulansetjenesten var positiv. Akuttkjedeprosjektet har lagt til rette for god samhandling, og dette kan ha vært til betydelig hjelp i en pandemisituasjon.

Aktivitet og kvalitet

Da verktøyene og akuttflytene var utarbeidet og klare for implementering, ble de først pilotert i tre kommuner (Tinn, Porsgrunn og Notodden). Det ble utdannet instruktører ved simuleringssenteret ved sykehuset, og disse tok den videre opplæringen i kommunene. 

Piloteringen ble fulgt av en arbeidsgruppe som bestod av prosjektledelse og deltagere fra alle ledd i kjeden, samt de tre aktuelle kommunene. Implementeringen gikk greit og verktøyene fungerte. Samtidig innså vi behovet for å ha en elektronisk læringsplattform da vi skulle implementere dette i resten av kommunene. KS Læring ble valgt som plattform.

Oppbyggingen av opplæringspakken ble utarbeidet ved hjelp av fagfolk fra både prehospitale tjenester og Telemark kompetanse. Kurset består av opplæring i prosjektmetodikk og måling av vitalparametere. 
Det er i dag mer enn 3 000 ansatte som har tatt kurset og fått godkjent kursbevis.

Simuleringssenteret ved sykehuset har vært viktig i denne implementeringen. I tillegg til å utdanne NEWS-instruktører, utdannet de også kommunale train-the-trainer-instruktører som fikk mer inngående kompetanse i simuleringsøvelser. 

Etter piloteringen fikk alle kommunene i gamle Telemark fylke tilbud om å være med. Alle svarte ja, og kommunene investerte både tid og ressurser for å få implementert dette. De var tydelige på at dette var et kompetanseløft som var viktig å prioritere. 

Den videre opplæringen var todelt. Én del var teoretisk via KS Læring, og én del bestod av et praktiske firetimers kurs med opplæring og simuleringsøvelser. 

Det ble opprettet tre regionale prosjektgrupper som ble ledet av samhandlingskoordinatorene i regionen. Disse har vært viktige for forankring, oppfølging og korrigeringer i implementeringsfasen. De regionale prosjektgruppene vil bestå, og ha faste møter to ganger i året, etter at prosjektperioden er over.

Prosjektet har gitt aktørene i akuttkjeden et bedre grunnlag for å vurdere og kommunisere rundt den akutt syke pasienten. De kommuniserer via ISBAR og bruker NEWS, akuttsekken, pasientens følgeskjema, samt kompetansen de har fått i opplæringen til å gjøre en mer effektiv og presis vurdering. Dette er viktig med tank på at pasienten både skal få en rask og riktig start på sitt akutte forløp. 

Det har kommet mange positive tilbakemeldinger, og spesielt fra den kommunale hjemmetjenesten. Ansatte forteller at de føler seg både tryggere og bedre rustet til å håndtere akutt sykdom og forverring av eksisterende sykdom. Dette er med på å gi pasienten en bedre og mer effektiv behandling.

Felles verktøy for alle aktører bidrar til at informasjon mellom de forskjellige leddene flyter bedre, og at de involverte aktørene blir flinkere til å tilrettelegge for det neste leddet i kjeden. 

Kvalitetsindikatorer

I forbindelse med forbedring av pasientflyter ble det identifisert noen resultatindikatorer. Disse kan deles inn i fire hovedgrupper for oppfølging:

• Via DIPS basert på tid til utredning og behandling, antall pasienter eller utført prosedyre   
• Pasientens følgeskjema basert på innhold og kvalitet i utfylling av skjema
• Nasjonale registre (som hjerneslagregister, hoftebruddregister og hjertestansregister)
• Reduksjon i treff- og kontaktpunkter i pasientflyten 

De to første er del av oppfølgingen, enten i periodiske intervaller eller ved avtalt rapportering. De nasjonale registrene har en forsinkelse, og kan derfor være utfordrende å relatere til konkrete forbedringer i akuttflyten.

Når det gjelder antall treffpunkter i flyten, er dette viktig med hensyn til raskere tid til behandling og mindre belastning for pasienten.  

Læring 

Innledende valg

Å se det akutte behandlingsforløpet med pasientens øyne, ble en viktig rettesnor i prosjektet. Det var vesentlig at alle leddene i akuttkjeden skulle delta, og at det skulle være fokus på hele Telemark. 

Dette ga mening for helsepersonell i og utenfor sykehuset. Likeverdighet i samarbeidet mellom sykehus og kommunene ble vektlagt, og det var et bevisst valg at prosjektleder var fra en kommune.

Opplevd likeverdighet 

Det var klare signaler fra fastleger og kommuner på en opplevd mangel på likeverdighet i samarbeidet med sykehuset – både på faglig og administrativt nivå. Det var derfor behov for møtearenaer på tvers av fag, profesjoner og organisasjonsgrenser. Det var viktig med en balansert agenda og at alle meninger ble lyttet til. Kjennskap og tillit måtte etableres, og definisjonsmakten måtte flyttes fra sykehuset til prosjektet. Møtene ble avholdt flere steder i fylket med svært god deltagelse. Tilbakemeldingene viser at fokuset på likeverdighet var riktig.

Engasjement 

Erfaringene fra akuttkjedeprosjektet tilsier at dette handler mye om åpenhet, likeverdighet, samarbeidsform og relasjoner. Gode arenaer der hyppig og presis kommunikasjon utøves, bidrar til trygghet og forutsigbarhet. Det er avgjørende at en slik plattform må etableres i «fredstid». Da vil også de mer krevende og kaotiske periodene med stort press fungere bedre. Erfaringene fra koronapandemien viser at akuttkjedeprosjektet hadde etablert et fundament for god samhandling som fungerte godt da pandemien slo til i mars 2020.

Involvering

Helt fra starten av var det et tydelig mål om å involvere fagmiljøene.
Helsepersonell med ulik profesjon, fra alle ledd i akuttkjeden, har vært involvert og aktivt deltagende i gjennomføringen av prosjektet. Resultatet av dette gode engasjementet er akuttflyter med stor faglig legitimitet.

Prosessen er viktig

Prosessen ble strengt styrt ut fra følgende logiske rekkefølge:

Det ble holdt fast ved at steg 1 og 2 skulle konkluderes før oppstart av steg 3. Dette bidro til at krevende diskusjoner om løsninger kunne gjennomføres uten at det var behov for å ta omkamper rundt felles etablerte målbilder.

Kontakt før kontrakt 

Prosjektet valgte først å bli enige om innsikter, mål og løsninger før det ble inngått avtaler. Dette er på mange måter en «omvendt» metodikk. Ofte blir parter «påtvunget» en avtale som senere skal implementeres.

Akuttkjedprosjektet snudde dette, og først etter at enighet var oppnådd, ble avtaler mellom sykehus og kommuner formalisert. Det gir en gjensidig opplevd forpliktelse for å innfri avtalenes mål og krav.

Dette er spesielt viktig med en styringsmodell der kommuner og sykehus er underlagt svært ulik styringslogikk, og der det kommunale selvstyret er sterkt.

Praktiske verktøy

Helsepersonell fra både kommuner og sykehus var premissgivere for utviklingen av konkrete og praktiske samhandlingsverktøy. Hensikten var å skape sømløs pasientflyt, forbedring for den enkelte yrkesutøver og forbedre svakhetene som var avdekket i innsiktene.  

I første fase ble det fokusert på funksjonalitet og praktisk bruk foran avansert teknologi. Ett eksempel er pasientens følgeskjema på papir. Et annet eksempel er akuttkjedeappen som ble basert på billig standardteknologi og teknisk kompetanse i sykehusets egen utviklingsavdeling. Dette ga kort utviklingstid, lav kostnad og stor fleksibilitet i utviklingsarbeidet.

Samspill 

I et komplekst akuttmedisinsk behandlingsforløp med mange aktører er det viktig å ha tydelige og gode «regler» for pasientflyt, samhandling og samspill. Kjennskap, tillit og felles verktøy bidrar til felles beste praksis.

Kostnadsfordeling

Det ble valgt en modell der sykehuset finansierte prosjektet og løsningsutviklingen. 
Kommunene ble invitert med uten andre kostnader enn egen deltagelse.
Energien ble brukt på å bli enige om løsninger, og ikke til å fordele kostnader.

Tilrettelegging og opplevd nytte

Det har vært svært gode tilbakemeldinger fra kommunene underveis i prosjektet. De har gjort akuttkjedeprosjektet til «sitt eget», og det er imponerende hvor mye ressurser kommunene frivillig har valgt å bruke på opplæring av egne ansatte. Det er gjennomført opplæring av mer enn 3 000 ansatte i måling av vitalparametere, bruk av akuttkjedeappen, akuttsekken, pasientens følgeskjema og ISBAR.

Løpende måling

Prosjektet har flere ganger gjennomført spørreundersøkelser og evalueringer for å sikre at deltagerne er tilfredse med utviklingen. Det var viktig å fange opp eventuelle negative utviklingstrekk. Vi har også evaluert hver enkelt samling slik at vi neste gang kunne korrigere om noe ikke var optimalt. Å ta slike «temperaturmålinger» underveis har bidratt til at synspunkter er fanget opp og korreksjoner har blitt gjort raskt.

Intern samhandling på sykehuset

Læringen i akuttkjedeprosjektet er at det er like krevende å få ulike faglige og organisatoriske miljøer innenfor sykehuset til å samhandle som mellom kommuner og sykehus.

Spesialisering, styringsmodell og autonomi utfordrer ambisjonen om prestisjefritt samarbeid i hverdagen. Akuttmottaket er en meget avansert samhandlingsarena der ulike interesser bidrar til at samarbeidet ikke alltid er optimalt.

Spesielle utfordringer i psykisk helsevern

Basert på utfordringene for psykiatri- og ruspasienter må det jobbes videre med å etablere ett telefonnummer inn til sykehuset (en vei inn) og spesialistkompetanse i front. Det bør også vurderes en felles psykiatrisk legevakt for Telemark, felles akuttmottak for somatikk og psykiatri, samt ett ambulant akutteam for hele Telemark. Prosjektgruppens klare råd er at disse punktene må diskuteres videre i helsefelleskapet etter endt prosjektperiode. 

Finansiering av sykehus

En av målsettingene med akuttkjedeprosjektet er rett behandling til rett tid på rett sted.
Det er viktig å forhindre innleggelse på sykehus uten at det er gode medisinske grunner for det. Gamle skrøpelige pasienter med en akutt forverring vil i mange tilfeller ha lite helseeffekt av en sykehusinnleggelse, og ofte vil det være bedre å få behandling og omsorg i egen kommune, gjerne med støtte fra sykehus.
Finansieringsmodellen for sykehus innebærer at det er økonomisk lønnsomt å legge slike pasienter inn. Dette kan være kontraproduktivt hvis vi ønsker å behandle pasienten på det laveste effektive omsorgsnivå.

Synliggjøring av suksess 

Akuttkjedeprosjektet har hatt god støtte av sykehusets kommunikasjonsavdeling.
Avdelingen har bidratt med kompetanse og kvalitet i informasjonsarbeidet og sørget for at prosjektet har vært synlig lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette har bidratt til godt omdømme og økt motivasjon og engasjement for alle involverte – både i kommuner og på sykehuset. 

Måling av effekt

I tiden fremover ønsker vi å starte et arbeid med å måle effekten av prosjektet, både kvalitativt og samfunnsøkonomisk. Dette kan være nyttig med tanke på en eventuell nasjonal implementering. 

Behov for ildsjeler

Alle nye initiativer og nybrottsarbeid vil møte motstand. Det er alltid behov for at noen går foran og skaper motivasjon og engasjement, spesielt i langvarige prosjekter med opp- og nedturer.
I akuttkjedeprosjektet har prosjekteier Frank Hvaal, prosjektleder Kine Jordbakke og prosessansvarlig Dag Aas vært synlige og engasjerte ildsjeler som har bidratt til prosjektets resultater.

Akuttkjedeprosjektet ble vedtatt gjennomført våren 2016 for å utvikle ett av sykehusets tre faglige satsingsområder. Prosjektet er eid av Akutt- og beredskapsklinikken.

Det ble vedtatt at prosjektet skulle gjennomføres i egen regi, og prosjektleder ble ansatt i 30 prosent stilling. Kine Jordbakke ble prosjektleder. Hun er til daglig fastlege og kommuneoverlege i Seljord kommune.

Deltakere fra kommuner og sykehus har deltatt uten økonomisk kompensasjon.

Prosjektet er i all hovedsak finansiert med innovasjonsmidler bevilget av Helse Sør-Øst. Til sammen utgjør dette 1,95 MNOK i prosjektperioden.

På kostnadssiden er lønn til prosjektleder ført i prosjektet i 2019 og 2020, for de øvrige årene på sentral konto. Samlet lønn til prosjektleder i hele prosjektperioden (nærmere fem år) er 1,70 MNOK.

Prosjektets eksterne kostnader ut over lønn til prosjektleder er fordelt på tre områder:

Pilotkommunene (Tinn, Notodden og Porsgrunn) fikk også innhold til akuttsekkene finansiert av prosjektet. De øvrige kommunene har betalt innholdet i sekkene selv.

Det står ubenyttet 250 000 kroner på prosjektets konto ved avslutning. Disse midlene vil bli benyttet til sluttrapport, avslutningsaktiviteter og oppstart av forskningsaktivitet med utgangspunkt i prosjektet. Dette vil gi et totalt forbruk over fem år på om lag 3 MNOK, hvorav nærmere 2 MNOK er finansiert av Helse Sør-Øst.

​Prosjekteier vurderer at prosjektet har vært kostnadseffektivt. Positive resultater vedrørende kvalitet og pasientsikkerhet, pasientservice, rett behandling på rett nivå, samhandling mellom kommuner og sykehus, og ikke minst positivt omdømme lokalt, regionalt og nasjonalt, tilsier en svært positiv ROI (Return On Investment) for både Helse Sør-Øst og Sykehuset Telemark.

Regnskap