Forskningsgruppe epidemiologi

About the Researc Group​

Formålet med studien er å kartlegge forekomst av Coronavirus (SARS-CoV-2) antistoff hos pasienter som hadde positive PCR test i Agder og Telemark under pandemien og se om det er forskjell i risikofaktorer og symptomer i gruppene. 

Studien ble initiert av Telemark Sykehus og er et er et samarbeid mellom sykehusene i Telemark og Agder. Vi inviterte også pasienter som hadde symptomer på COVID-19, men testet negativt med PCR som en kontroll gruppe. For de som fikk påvist infeksjon med Corona virus målte vi antistoffer tre til fem måneder etter PCR testen og deretter hver 6. måned i 2 år for å se på utvikling, varighet og nivå av total antistoff mot spike protein. 

I andre del av prosjektet måles det også kjerne antistoff (nukleokapsid) hos PCR positive ved 12 og 24 måneder etter første PCR test og hos PCR negative etter 24 måneder. Vi ønsker med det å kartlegge asymptomatisk smitte blant deltakere som har gjennomgått infeksjon og etter vaksine. 

Alle deltakere svarer på samme spørreskjema om risikofaktorer, langtidsplager, livskvalitet og økt trettbarhet (fatigue) samtidig med antistoff måling. Vi har også en kontrollgruppe som består av  deltakere fra Telemarksstudien. Vi sammenlikner de PCR positive og negative med denne kontrollgruppen (triangulering). Slik får vi identifisert spesifikke risikofaktorer for COVID-19 og kan skille de fra risikofaktorer hos PCR negative som hadde en annen infeksjon. 

​Den første delen av studien viste at antistoffene etter gjennomgått koronainfeksjon i 2020 varte lenge (ca. 12 mnd.) hos de 94 % av de PCR-positive. De aller fleste hadde mild sykdom. Ingen ble infisert på nytt med koronavirus i løpet av det første året etter infeksjon. Fremover skal vi se på antistoffvarighet over 24 mnd. og beskyttelse mot nye koronavirusinfeksjoner blant de som har hatt koronainfeksjon og er vaksinert (hybrid immunitet) og de som ikke har hatt korona, men er vaksinert.

Les mer om COVITA

• ​Prinsipal investigator, PhD-main supervisor Anne Kristin M. Fell, MD, Associate professor at the Institute of Health and Society, University of Oslo (UiO), senior physician at the Dep. of Occupational and Environmental Medicine, TH. 
• Co-supervisor PhD-candidate TH: Hege Kersten, MSc, Ass. Prof. at the Institute of pharmacology, UIO and is Head of the research department at TH. 
• Co-supervisor PhD-candidate TH: Yngvar Tveten MD, PhD, specialist in medical microbiology and internal medicine.  
• Coordinator Agder Randi Eikeland, MD, Ass. Prof. Faculty of Health & Sport Sciences, University of Agder (UiA), Norway, specialist in neurology.  
• Harald Reiso, MD, PhD, specialist in general medicine and community health.  
• Kristine Karlsrud Berg, MD, resident in medical microbiology at Sørlandet Hospital (SH).

• ​Prof. Neil Pearce, MSc, London School of Hygiene and Tropical Medicine, UK, Professor of Epidemiology and Biostatistics.  
• Prof. Emeritus Jan Vandenbrouke, MD, the University of Leiden, NL and the University of Aalborg, DK,  specialist in internal medicine, MSc in Epidemiology. 
• Ingeborg Aaberge, MD, PhD, specialist director at NIPH, specialist in immunology, transfusion, and medical microbiology. 
• Prof. Emeritus Johny Kongerud, MD Dep. of Respiratory Medicine, Oslo University Hospital and UiO, a specialist in pulmonary medicine. 
• Svein Arne Nordbø, MD, Ass. Prof. Dep. of clinical and molecular medicine, NTNU, specialist in medical microbiology. 

1. ​Sarjomaa M, Eikeland R, My Diep L, Tveten Y, Reiso H, Thilesen C, Nordbø SA,  Berg KK, Aaberge I, Pearce N, Kersten H, Vandenbroucke JP, Fell AKM.
   Longitudinal follow-up study of SARS-CoV-2 antibody persistence. ECCMID 2022 Portugal, poster.
2. Sarjomaa M, Diep LM, Zhang C, Tveten Y, Reiso H, Thilesen C, Nordbø SA, Berg KK, Aaberge I, Pearce N, Kersten H, Vandenbroucke JP, Eikeland R, Fell AKM. SARS-CoV-2 antibody persistence after five and twelve months: A cohort study from South-Eastern Norway. PLoS One. 2022 Aug 10;17(8):e0264667. doi: 10.1371/journal.pone.0264667. eCollection 2022. PMID: 35947589

​

​

Kronisk luftveissykdom som astma og KOLS er blant våre store folkesykdommer. I tillegg er andel av pasienter som får for dårlig behandling på opptil 50 %. Telemarkstudien er en stor befolkningsundersøkelse blant voksne Telemarkinger født mellom 1963 og 1997. Studien har som målsetting å arbeide for bedre behandling og forebygging av luftveissykdom. 

Vi har samlet inn data fra den generelle befolkningen i Telemark som er et fylke med relativt høy andel uføre, noe lavere gjennomsnittlig utdanningsnivå en ellers i Norge og en stor andel industriarbeidere og håndverkere. Unikt for Telemarkstudien er omfattende kartlegging av eksponering i miljø og arbeid, informasjon om ernæring og fysisk aktivitet og i tillegg kliniske data og biobank som gir ny kunnskap om hvorfor luftveissykdom oppstår. 

Vi har også tillatelse til å koble våre data til nasjonale registre for å belyse muligheter for bedre behandling og forebygging av sykdom i luftveiene.  I tillegg generer studien ny innsikt om hva som kan gjøres for å hindre redusert livskvalitet og frafall fra arbeidslivet. 

Telemarkstudien startet i 2013. 48.000 tilfeldige innbyggere i Telemark fylke i alderen 16 til 50 år fikk tilsendt et spørreskjema som inneholdt spørsmål om yrkeshistorikk, luftveissymptomer, lege-diagnostisert astma, røykevaner og mulige risiko- og påvirkningsfaktorer. 

I en del-studie ble alle deltakere med legediagnostisert astma og et tilsvarende antall tilfeldige personer uten astma invitert til ytterligere medisinske undersøkelser (2013-2014). Dette innebar å pusteprøve (spirometri med reversibilitetstesting), utfylling av skjemaet ‘asthma control test questionnaire’ (ACT), måling av nitrogen i utåndingsluft (fraksjonert ekshalert nitrogenoksid; FeNO) og blodprøver.

I 2018 ble alle som svarte i 2013 (n=16.099) invitert til en fem års oppfølging. Vi inviterte også flere deltagere fra samme aldersgruppe. Vi har nå data fra vel 22.500 Telemarkinger i vår database.

Les mer om Telemarkstudien​​​​

• ​Professor emeritus Kjell Torén, MD, Dep. of Occupational and Environmental Medicine/University of Gothenburg, Sweden.
• Epidemiologist Paul Henneberger, Centers for Disease Control and Prevention, National Institute for Occupational Safety and Health (NIOSH), Morgantown, USA.
• Kai Gustavsen is the user representative and works as a chief adviser at Norwegian Astma- and Allergi association (NAAF).
• Professor emeritus, Johny Kongerud, MD, Lungemedisinsk avdeling, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus, Institutt for klinisk medisin, UiO. 
• Professor Johan Hellgren, MD, øre-nese-hals avdelingen, Sahlgrenska Universitetssykehus i Gøteborg/Universitetet i Gøteborg, Sverige.
  
  

​​Influence of asthma and body mass index on respiratory symptoms, lung function, and work ability: A general population study in Telemark

​Geir Klepaker, Overlege, PhD, avdeling for arbeidsmedisin, STHF, disputerte i 2023.

Selv om både astma og fedme er assosiert med negative lungehelseeffekter, er en mulig interaksjon mellom de to tilstandene lite studert. Sykefravær og selv-evaluert arbeidsevne kan brukes til å beskrive funksjonsnivå hos pasienter med astma og fedme.

For pasienter med astma vil funksjonsnivået være avhengig av hvor godt symptomene er kontrollert ved astma (‘astma control’), samlet symptombyrde og lungefunksjon. Pasienter med fedme kan også ha redusert arbeidsevne og økt sykefravær på grunn av økt vekt. Arbeidsevne vurdert med bruk av ‘Work ability score (WAS)’ er ikke tidligere undersøkt hos pasienter med både astma og fedme. Eksponering for damp, røyk, gass og støv er knyttet til astma og forverring av astma. 

Det foreligger også få studier av endring i luftveissymptomer på grunn av endring i kroppsmasseindeks (KMI) eller yrkeseksponering for damp, støv, gass og røyk. En bedre forståelse av de kombinerte effektene av astma og fedme kan bidra til å utforme ny og mer persontilpasset behandling og oppfølging av pasienter med både astma og forhøyet KMI. 

Målet med studien var å undersøkte forekomst av selvrapporterte luftveissymptomer, arbeidsevne og lungefunksjon hos pasienter med astma i forhold til KMI. Videre har vi studert i hvilken grad astma og forhøyet KMI er uavhengig knyttet til symptomer, arbeidsevne og lungefunksjon og hvorvidt det er en forsterkningseffekt mellom astma og KMI≥25 kg/m2. 

I en oppfølgingsstudie har vi vurdert sammenhengen mellom endring av en byrde skår for luftveisplager og endring i KMI og yrkeseksponering for damp, gass, støv og røyk, og hvordan dette varierte med kjønn og astma status. 

Publikasjoner 

1. ​Klepaker G, Henneberger PK, Torén K, Brunborg C, Kongerud J, Fell AKM. Association of respiratory symptoms with body mass index and occupational exposure comparing sexes and subjects with and without asthma: follow-up of a Norwegian population study (the Telemark study). BMJ Open Respir Res. 2022 Mar;9(1).
2. Klepaker G, Henneberger PK, Hertel JK, Holla ØL, Kongerud J, Fell AKM. Influence of asthma and obesity on respiratory symptoms, work ability and lung function: findings from a cross-sectional Norwegian population study. BMJ Open Respir Res. 2021 Sep;8(1)
3. Klepaker G, Svendsen MV, Hertel JK, Holla ØL, Henneberger PK, Kongerud J, Fell AKM. Influence of Obesity on Work Ability, Respiratory Symptoms, and Lung Function in Adults with Asthma. Respiration. 2019;98(6):473-481. 

II. Incidence and risk factors for obstructive respiratory disease – the five-year follow-up of the Telemark Study

Nikola Zivadinovic overlege, avdeling for arbeidsmedisin, Sykehuset Telemark, PhD kandidat. 

Denne delen av Telemarkstudien bruker data som ble samlet inn i 2018 ved fem-års oppfølging. Prosjektet inkluderer opplysninger fra 16.099 personer som deltok i 2013. I tillegg ble 24.000 nye personer invitert til å delta. Det ble gjort fordi det er velkjent fra lignende studier at det er flere som ikke blir med ved oppfølgningen. 

Alle deltagerne fikk tilsendt spørreskjema, 40 % valgte å svare på nett. Vi har brukt validerte selvrapporterte spørreskjema, for å få informasjon om luftveis-symptomer og -sykdommer, annen sykdom, påvirkning i arbeid og fritid og andre mulige påvirkningsfaktorer. Deltakerne ble også bedt om å liste opp sin yrkeshistorie. Alle yrker ble først klassifisert i henhold til 1988 International Standard Classification of Occupations (ISCO-88) og deretter koblet til en jobbeksponeringsmatrise utviklet for de nordeuropeiske landene (N-JEM). 

Prosjektet har som mål å kartlegge forekomst av nye tilfeller av obstruktive lungesykdommer (kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma) ved fem-års oppfølgningen, samt gi ny og oppdatert kunnskap om risiko faktorer for slike sykdommer. Vi har også sett på forskjeller mellom de som svarte og de som ikke svarte på spørreundersøkelsen (non-respons). Siste del av studien skal se på risikofaktorer for forverring av astma. 

​Veiledere

Hovedveileder: Anne Kristin M. Fell, overlege, 1. amanuensis II, avdeling for arbeidsmedisin, STHF, Avdeling for Samfunnsmedisin og global helse, institutt for helse og samfunn, UiO. 

​Biveiledere:

• ​​Regine Abrahamsen, overlege, PhD, avdeling for arbeidsmedisin, STHF. 
• Professor emeritus, Johny Kongerud, MD, Lungemedisinsk avdeling, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus, Institutt for klinisk medisin, UiO. 
• Professor Anthony Wagstaff, MD, Flymedisinsk institute, Oslo, UiO, Avdeling for Samfunnsmedisin og global helse, institutt for helse og samfunn, UiO.

Publikasjoner

1. ​Abstract: Loss to Five-year Follow-up in Telemark Study. Poster-presentation ved European Respiratory Society (ERS) Congress in October 2019, in Madrid.
2. Abstract: Occupational exposure and new onset asthma in the Telemark study: a five-year follow-up. Oral and poster-presentation online ved European Respiratory Society (ERS) Congress in October 2020, Vienna.
3. Zivadinovic N, Abrahamsen R, Pessonen M, Wagstaff A, Torén K, Henneberger PK, Kongerud J, Fell AKM. Loss to Five-year Follow-up in the population-based Telemark Study: risk factors and potential for bias” has been sent to BMJ Open and is waiting editorial decision.

​

III. Occupational exposure, asthma, and respiratory work disability – a general population study in Telemark 

Regine Abrahamsen, overlege, PhD, avdeling for arbeidsmedisin, STHF, disputerte i 2018.

I sin avhandling har Regine Abrahamsen og medarbeidere ett på data som ble samlet inn i første del av Telemarkstudien. Forekomsten av luftveisplager og astma i Telemark var ikke kjent før studien startet, men man visste at forbruket av medisiner for behandling av lungesykdommer i Telemark var over landsgjennomsnittet. 

Av de 16.099 som svarte på spørreskjemaet, hadde 11.5 % prosent av lege-diagnostisert astma. Dette er sammenlignbart med landsgjennomsnittet og understreker betydningen av å fokusere på mulige tiltak for å forebygge at folk blir syke og må behandles for sin lungesykdom. Videre svarte 30 % av voksne at de hadde allergi som førte til neseplager og 27 % at de hadde opplevd piping i brystet. I tillegg svarte to prosent at de hadde måttet bytte jobb på grunn av pustebesvær i forbindelse med sitt arbeide. Blant disse var det yrkene kokk, platearbeider, sveiser, gartner, frisør, renholder og ansatte på bondegård som hadde økt risiko for jobb-bytte, mens arbeid innenfor jordbruk, fiskeindustri, håndverk og handel var forbundet med økt risiko for å utvikle luftveisplager. 

Studien visste også at de som blir utsatt for melstøv, isocyanater, sveiserøyk, eksos og passiv røyking hadde en økt risiko for å utvikle enkelte luftveisplager. Denne kunnskapen er viktig for å bidra til mer effektiv forebygging av luftveisplager og astma blant voksne.

Publikasjoner

1. ​Abrahamsen R, Svendsen MV, Henneberger PK, Gundersen GF, Torén K, Kongerud J, Fell AKM. Non-response in a cross-sectional study of respiratory health in Norway. BMJ Open 2016;6:e009912 doi:10.1136/bmjopen-2015-009912
2. Fell AKM, Abrahamsen R, Henneberger PK, Svendsen MV, Andersson E, Torén K, Kongerud J. Breath-taking jobs: a case-control study of respiratory work disability by occupation in Norway. Occup Environ Med 2016;73(9):600-606.
3. Anne Kristin Fell, Martin Veel Svendsen, Jeong-Lim Kim, Regine Abrahamsen, Paul K Henneberger, Kjell Torén, Paul D Blanc, Johny Kongerud,. Exposure to second hand tobacco smoke and respiratory symptoms in non-smoking adults: cross-sectional data from the general population in Telemark, Norway BMC Public Health 2018 Jun 6;18(1):843.
4. Bergqvist J, Bove M, Andersson A, Schiöler L, Klepaker G, Abrahamsen R, Fell AKM, Hellgren J. Chronic rhinosinusitis associated with chronic bronchitis in a five-year follow-up: the Telemark study. BMC Pulm Med. 2022 Nov 9;22(1):406.

​IV. Dårlig kontrollert astma

Sykepleier Gølin F. Gundersen, Department of Occupational and Environmental Medicine, Telemark Hospital, Skien, Norway.

Regine Abrahamsen, MD, PhD, Department of Occupational and Environmental Medicine, Telemark Hospital, Skien, Norway. 

Denne studien hadde som mål å identifisere risikofaktorer forbundet med dårlig astmakontroll målt med det standardiserte spørreskjemaet astma kontroll test (ACT). I tillegg ønsket vi å estimere andelene av pasienter med dårlig kontrollert astma som har tatt pusteprøve (spirometri), brukt astmamedisin, eller blitt undersøkt av en lungelege. 

I 2014–2015 deltok 326 personer i alderen 16-50 år som hadde selvrapportert lege-diagnostisert astma og tilstedeværelse av luftveissymptomer de foregående 12 månedene. En ACT-poengsum lavere enn 19 ble definert som dårlig kontrollert astma. 

Det var 113 personer (35 %) som rapporterte dårlig astmakontroll. Faktorer assosiert med dårlig kontrollert astma var: selvrapportert eksponering i arbeid for damp, gass, støv eller røyk i løpet de siste 12 månedene, kropp masseindeks større enn 30 kg/m2, å være kvinne, nåværende og tidligere røyking. Dårlig astmakontroll var også assosiert med redusert lungefunksjon. Videre rapporterte 13 % av deltakerne med dårlig astmakontroll at de ikke brukte astmamedisiner, 51 % ikke hadde blitt vurdert av lungelege og 20 % aldri hadde utført spirometri. 

Våre data er ikke fra en studie som følger pasientene over tid, derfor er det nødvendig med flere studier som kartlegger risikofaktorer og måler eksponering i arbeid. Resultatene våre antyder imidlertid at det er rom for forbedring med hensyn til bruk av spirometri og henvisning til lungelege når pasientens astma er utilstrekkelig kontrollert.

​Publikasjoner

1. Abrahamsen R, Gundersen GF, Svendsen MV, Klepaker G, Kongerud J, Fell AKM. Possible risk factors for poor asthma control assessed in a cross-sectional population-based study from Telemark, Norway. PLoS ONE 2020 15(5): e0232621.

​​V. Forekomst og risikofaktorer for kronisk bihulebetennelse 

Overlege Ulrika S. Clarhed ved Øre-nese-hals avdelingen, Sahlgrenska Universitetssykehus i Gøteborg er PhD-stipendiat i prosjektet.

Omlag hver tiende innbygger i Telemark rapporterer at de har kronisk bihulebetennelse (KBB). KBB er definert som enten tett nese eller rennende nese over minst 12 uker. Ansiktssmerter og redusert/tap av luktesans kan også være til stede. KBB kan gi redusert livskvalitet blant annet grunnet søvnvansker. Tilstanden kan være både allergisk og ikke-allergisk, men for de fleste pasienter med er årsaken ukjent og årsaksfaktorene flere. 

Formålet med prosjektet er å kartlegge forekomsten av kronisk bihulebetennelse i relasjon til ulike kjente og hittil ukjente påvirkninger i arbeid og fritid. Telemarkstudien var den første studien som viste sammenheng mellom eksponering i arbeid og KBB: de som blir utsatt for metallstøv, rengjøringsmidler og stekos på jobben har økt risiko. I tillegg fant vi at astmatikere og røykere hadde mer bihulebetennelse enn andre. 

Det finnes få studier som har sett på sammenhengen mellom livsstilsfaktorer som vekt og KBB over tid. Vi undersøkte sammenhengen mellom nyoppstått KBB over en periode på 5 år og overvekt målt ved BMI. Tilsammen 5.769 personer, svarte på Telemarkstudiens spørreskjema og hadde gitt opplysninger om KBB, høyde og vekt i 2013 og 2018. Resultatene viser at overvekt definert som BMI over 25 kg/m2 gav 53 % høyere risiko for å utvikle KBB sammenliknet med normal vekt (BMI mellom 18.5 og 25).

Det er viktig at leger som møter pasienter med KBB er klar over disse sammenhengene for å kunne gi god veiledning om arbeid, livsstil og vektreduksjon som en del av behandlingen av denne vanlige tilstanden. Siste del av studien ser på arbeidsevne og sykemelding hos personer med kronisk bihulebetennelse.​

​Veiledere

Hovedveileder: professor Johan Hellgren, MD, øre-nese-hals avdelingen, Sahlgrenska Universitetssykehus i Gøteborg/Universitetet i Gøteborg, Sverige.

Biveiledere: 

• Professor: biveileder Kjell Torén, MD, Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Sahlgrenska Universitetssykehus i Gøteborg/Universitetet i Gøteborg, Sverige. 
• Biveileder 1. amanuensis II, Anne Kristin M. Fell, MD, avdeling for arbeidsmedisin, STHF, Avdeling for Samfunnsmedisin og global helse, institutt for helse og samfunn, UiO. 

​

Publikasjoner

1. ​​Clarhed UKE, Svendsen M, Schiöler L3, Kongerud J, Torén K, Hellgren J, Fell AK. Chronic rhinosinusitis related to occupational exposure - the Telemark population study. J Occup Environ Med 2018. DOI : 10.1097/JOM.0000000000001312
2. Clarhed UKE, Johansson H, Svendsen MV, Torén K, Fell AKM, Hellgren J. Occupational exposure and the risk of new-onset chronic rhinosinusitis - a prospective study 2013-2018. Rhinology. 2020 Jul 9. doi: 10.4193/Rhin20.104. 
3. Clarhed UKE, Schiöler L, Torén K, Fell AKM, Hellgren J. BMI as a risk factor for the development of chronic rhinosinusitis: a prospective population-based study. Eur Arch Otorhinolaryngol. 2022 Mar 19. doi: 10.1007/s00405-022-07320-y. Epub ahead of print. PMID: 35305138.
4. Bergqvist J, Bove M, Andersson A, Schiöler L, Klepaker G, Abrahamsen R, Fell AKM, Hellgren J. Chronic rhinosinusitis associated with chronic bronchitis in a five-year follow-up: The Telemark study. BMC Pulm Med 2022 Nov 9;22(1):406. 

VI. Astmagenetikk studien: Rare variants in asthma

I dette prosjektet har vi benyttet målrettet neste-generasjons sekvensering for å undersøke sjeldne genetiske varianters effekt på sykdomsdebut blant pasienter med astma rekruttert gjennom Telemarkstudien. Sjeldne varianter med allelfrekvens < 1 % i 130 gener tidligere assosiert med astma har blitt kartlagt i et materiale på 576 pasienter. Ved å benytte Sequence Kernel Association Test (SKAT) har vi undersøke for en kumulativ effekt for de sjeldne variantene på sykdomsdebut. Da vi har tilgang på klinisk data på pasientene, har vi videre undersøk om det er kliniske signifikante forskjeller på pasienter med og uten sjeldne varianter i SKAT assosierte gener. Artikkel fra den siste delen av genstudien er under utarbeidelse. 

​Samarbeidspartnere

• ​Anne Kristin M. Fell, overlege, 1. amanuensis II, avdeling for arbeidsmedisin, STHF, Avdeling for Samfunnsmedisin og global helse, institutt for helse og samfunn, UiO.
• Øystein L. Holla, PhD, Seksjon for medisinsk genetikk, STHF.
• Øyvind L. Busk, PhD, Seksjon for medisinsk genetikk, STHF.
• Jens Kristoffer Hertel, PhD, Senter for sykelig overvekt, SiV.

​Referanser

1. Nordang GBN, Busk ØL, Klepaker G, Page CM, LeBlanc M, Holla ØL and Fell AKM. Targeted sequencing of 130 asthma candidate genes and association testing of rare variants with age of onset in Norwegian asthma patients. Abstract ERS Munchen, 2021.

​​

Bakgrunnen for prosjektet er at det er kjent at barna til foreldre som har blitt behandlet med assistert befruktning, og/eller er subfertile, har en økt risiko for ulike helseplager. Denne studien vil etablere om den reproduktive helsen til barna også er påvirket negativt, og undersøke hvilke genetiske og epigenetiske mekanismer som i så tilfelle ligger til grunn. 

Prosjektet gjennomføres med data fra MoBa undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet i Oslo, og er del av et større prosjekt (START-prosjektet) på Senter for Fruktbarhet og Helse (CeFH) der. CeFH er et Senter for Fremragende Forskning under Forskningsrådet, og jeg er ansatt både ved CeFH og STHF. 

Prosjektets hoved og delmål vil oppnås ved analyser av genetiske undersøkelser på 50000 komplette mor/far/barn trioer, epigenetiske undersøkelser av 2000 slike trioer og innsamling av nye kliniske data fra unge voksne som ble født inn i MoBa kohorten. Med sitt omfattende datatilfang har studien styrke til å kunne kontrollere for ulike bakenforliggende faktorer som fram til i dag har umuliggjort solide konklusjoner i liknende studier.

• ​Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet, Oslo
• Spiren Fertilitetsklinikk, Trondheim

1. ​In vitro-fertilisering – nye metoder, nye muligheter, nye mennesker. Hanevik HI, Hessen DO. Tidsskr Nor Laegeforen. 2022 Nov 7;142(16). doi: 10.4045/tidsskr.22.0578. Print 2022 Nov 8.
2. Early menopause and epigenetic biomarkers of ageing. Lee Y, Hanevik HI. Reprod Biomed Online. 2022 Dec;45(6):1313. doi: 10.1016/j.rbmo.2022.09.016. Epub 2022 Sep 24.
3. Associations between epigenetic age acceleration and infertility. Lee Y, Bohlin J, Page CM, Nustad HE, Harris JR, Magnus P, Jugessur A, Magnus MC, Håberg SE, Hanevik HI. Hum Reprod. 2022 Aug 25;37(9):2063-2074. doi: 10.1093/humrep/deac147.
4. IVF and human evolution. Hanevik HI, Hessen DO. Hum Reprod Update. 2022 Jun 30;28(4):457-479. doi: 10.1093/humupd/dmac014.
5. The demographics of assisted reproductive technology births in a Nordic country. Goisis A, Håberg SE, Hanevik HI, Magnus MC, Kravdal Ø. Hum Reprod. 2020 Jun 1;35(6):1441-1450. doi: 10.1093/humrep/deaa055.

Anne Kristin M. Fell, overlege, 1. amanuensis II. STHF, UiO

Britt Randem, avdelingsoverlege, Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Bendik Christian Brinchmann, Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Prosjekt periode: 2022-2028