Svangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes er en type diabetes oppstår i graviditeten. Blodsukkeret blir for høyt fordi insulinproduksjonen er for lav i forhold til det økte kravet i svangerskap. Dessuten finnes flere kompliserte årsaker som har med næringsomsetning i kroppen å gjøre. En konsekvens av stadig å ha for høyt blodsukker, er at barnet kan bli stort. Det vil også være økt risiko for svangerskapsforgiftning. Behandling av svangerskapsdiabetes går ut på å overvåke blodsukkeret og regulere kosthold og fysisk aktivitet. Det kan også være aktuelt å bruke medisiner.
Utredning
HbA1c – Måling av langtidsblodsukkerverdi
Det blir anbefalt å ta blodprøve for måling av langtidsblodsukkerverdi (HbA1c) dersom du:
- har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
- har foreldre med diabetes
- har etnisk bakgrunn fra land utenfor Europa
- har BMI/kroppsmasseindeks over 30
Blodprøven bør helst tas før svangerskapsuke 16. Dersom resultatet viser forhøyede verdier, anbefaler vi at du begynner med egenmåling av blodsukkerverdiene. Du vil få opplæring i egenmåling samt råd om kosthold og fysisk aktivitet. Fastlege eller jordmor med ansvar for svangerskapskontrollene dine vil legge en plan for videre oppfølging og informere deg om den.
Dersom langtidsblodsukkerverdiene fra blodprøven var forhøyet, trenger du ikke å ta glukosebelastningstest.
Glukosebelastningstest
En glukose- eller sukkerbelastningstest viser kroppens evne til å regulere blodsukkernivået. Undersøkelsen brukes til å stille diagnosen diabetes.
Glukosebelastningstest blir anbefalt i uke 24 – 26 for:
- førstegangsfødende over 25 år
- flergangsfødende over 40 år
- kvinner med BMI over 25 ved svangerskapets begynnelse
- kvinner med foreldre som har diabetes
- kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
- kvinner som har etnisk bakgrunn utenfor Europa
Dersom testen er normal trenger du ikke å ta glukosebelastningstest igjen, selv om det er sukker i urinprøvene dine senere i svangerskapet.
Vuolde
Áhpehisvuođadiabetes/sohkardávda dálkun lea gozihit varrasohkkara ja muddet borrama ja lihkadeami. Sáhttá maid dárbu dálkasiidda.
Varrasohkarmihtideapmi
Jus čájehuvvo glukosedeaddoiskosis dahje guhkitáiggevarrasohkkara mihtideamis ahte don ieš berret jeavddalaččat álgit mihtidit varrasohkkara, de oaččut don oahpu dasa ja goas ja man dávjá galggat mihtidit.
Bohtosat varrasohkarmihttuin árvvoštallojuvvot go boađát áhpehisvuođadárkkistussii. jus lea dárbu bargat maidege doalahan dihte varrasohkarárvvo siskkobealde dábálaš árvvuid, oaččut don veahki dasa.
Don berret mihtidit varrasohkkara golmma geardde beaivvis ja čállit bohtosiid juhke háve go:
- ovdal iđđes borrama (borakeahttávuohta)
- 2 diimmu maŋŋel go álget iđitborramuša borrat
- 2 diimmu maŋŋel go álget borrat gaskabeaivveborramuša
Varrasohkarárvu berre leat vuollel 5,3 mmol/l go leat boratkeahttá, ja vuollel 6,7 mmol/l guokte diimmu maŋŋel borrama.
Jus don mihtidat 3-4 varrasohkarárvvu 2-3 vahkku siste mat leat badjel dáid árvvuid, berret don čujuhuvvot buohccevissui / diabetesdoaktárii árvvoštallot dárbašat go dálkasiid muddet varrasohkarárvvu.
Biebmu ja lihkadeapmi
Jus čájehuvvo ahte dus lea áhpehisvuođadiabetes / sohkardávda lea deaŧalaš ahte don čuovut biebmo-, eallindábiid ja lihkadan rávvagiid, ja ahte boađát dárkkistusdiimmuide máid oaččut. dat lea deaŧalaš du iežat dearvvašvuhtii ja máná ahtanuššamii áhpehisvuođas, ja du iežat ja du máná boahttevaš dearvvašvuhtii.
Eatnasat geain lea áhpehisvuođadiabetes / sohkardávda nagodit muddet varrasohkarárvvu go rievdadit borrandábiid ja jeavddalaččat lihkadit.
Buot áhpeheamit ávžžohuvvet máŋggabealálaš borramušaid borrat, roavva gordneborramušaid, ruotnasiid, šattuid ja murjiid, vuojahis meieriijaborramušaid, guliid, bábuid, linssaid, earttaid ja nihtiid. Gieđahallan ruksesbiergguid ja borramušaid main lea ollu buoidi, sohkkara ja sáltti berre unnidit. Doalahan dihte jeavddalaš varrasohkkara lea buorre jeavddalaš borran, ja juohkit borramuša eambbo borramiidda.
Forbered brystene dine til amming
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierEtter
De første dagene etter fødselen måler vi både ditt og barnets blodsukker. For de fleste kvinner med svangerskapsdiabetes vil blodsukkerverdiene normalisere seg raskt etter fødselen.
Kontroll etter fire måneder
Alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes bør få kontrollert langtidsblodsukkeret fire måneder etter fødselen. Denne blodprøven tas hos fastlegen. Husk at du selv må bestille time.
Årlig kontroll
Det anbefales også at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, årlig får kontrollert langtidsblodsukkeret. Dette gjelder også før et nytt svangerskap.
Kontroll av barnets blodsukker
Barn av mødre med svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få for lavt blodsukker etter fødselen. For lavt blodsukker er risikabelt for nyfødte. Barnets blodsukkerverdier vil derfor bli målt tre ganger etter fødselen – eller inntil barnet har stabilt blodsukker.
Barnet vil ofte trenge litt ekstra mat/melk fram til melkeproduksjonen din kommer i gang, for å unngå for lavt blodsukker. Dersom du har brukt insulin i svangerskapet kan det være behov for at barnet blir observert på barneklinikken de første timene etter fødselen.
Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få diabetes senere i livet. Et sunt kosthold, mosjon eventuelt også vektreduksjon er de viktigste tiltakene for å forebygge diabetes.
Forebygging av hjerte- og karsykdom etter svangerskapsdiabetes
3–4 måneder etter fødsel
- HbA1c (dersom svangerskapsdiabetes)
- kardiovaskulær kartlegging – enkel
- livstilsrådgivning
Cirka ett år etter fødsel
- HbA1c (dersom svangerskapsdiabetes)
- Kardiovaskulær risikokartlegging - utvidet
- Livstilsrådgivning
- Medikamentell intervensjon, ved indikasjon
Hvert år (eller sjeldnere: avtal med din fastlege) til 50 år gammel
- HbA1c (dersom svangerskapsdiabetes)
- Kardiovaskulær kartlegging - enkel
- Livstilsrådgivning
- Medikamentell intervensjon, ved indikasjon
50 års alder
- Kardiovaskulær kartlegging – utvidet og NORRISK2
- Livstilsrådgivning
- Medikamentell intervensjon, ved indikasjon
- Videre kontroll etter generelle retningslinjer
Hva skjer på kontrollen?
Livstilsrådgivning
- røykeslutt
- fysisk aktivitetsnivå etter retningslinjer
- normal vekt
- sunt kosthold etter retningslinjer
Kardiovaskulær risikokartlegging – enkel
- kroppsmasseindeks
- røykevaner
- fysisk aktivitetsnivå
- blodtrykk
Kardiovaskulær risikokartlegging – utvidet
Som «enkel», i tillegg:
- etterspør arvelig disposisjon for hjerte-/karsykdom
- dyslipidemi (LDL og total-kolesterol)
- glukoseintoleranse (HbA1c)
Medikamentell intervensjon:
- videre kontroll etter genrelle retningslinjer
Kilde: Legeforeningen.no
Alle barn av mødre som har brukt insulin i svangerskapet, følges opp på nyfødt intensiv etter fødselen til man ser at blodsukkeret er stabilt.
Vær oppmerksom
Dersom du har mer enn to målinger over anbefalte blodsukkerverdier i løpet av en uke må du kontakte jordmor, lege eller sykehuset.
Tiltak som kan være aktuelle er endringer i kosten, oppstart av medisinsk behandling med tabletter eller insulin – eller høyere dosering dersom du allerede får insulin.
Kontakt
Bygg 56 i Skien, hovedinngang
Føde - seksjon
Oppmøtested
Skien, Ulefossveien 55, sykehusområde sør.
Benytt hovedinngang. Du finner oss i 5. etasje.
Bygg 56 i Skien, hovedinngang
Ulefossveien 55
3710 Skien