Hyperemesis
Svangerskapskvalme
Nesten alle kvinner opplever noe kvalme eller oppkast når de er gravide. Den vanligste svangerskapskvalmen er plagsom og en kan føle seg veldig syk, men den fører som oftest ikke til ernæringssvikt eller sykdom hos mor eller foster.
Vanlig svangerskapskvalme
Kvalmen er verst de første 12 ukene. Etter hvert som svangerskapet utvikler seg, vil kvalmen avta. Kostholdsendring (små, proteinrike måltider) og/eller reseptfri, kvalmestillende medisin kan hjelpe mot kvalmen. Spør fastlegen eller apotekpersonell om råd.
Alvorlig svangerskapskvalme
Noen gravide (1–3 prosent) utvikler alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis gravidarum) som kan føre til væsketap (dehydrering), elektrolyttforstyrrelser og ernæringssvikt, og det er ofte behov for behandling på sykehus.
Intens kvalme og oppkast påvirker arbeidsevne og kapasitet til å delta i hverdagslige gjøremål og aktiviteter. Den mest fryktede, men svært sjeldne komplikasjonen for mor, er hjerneskade på grunn av mangel på vitamin B1 (tiamin).
Flere studier har vist at barnet kan ha økt risiko for å bli født for tidlig eller bli født med lav fødselsvekt. Risikoen for dette er økt om kvinnen ikke får korrigert væske- og næringsinntaket. Det er derfor viktig at gravide med alvorlig svangerskapskvalme får behandling - og at de følger behandlingsopplegget og råd fra lege/jordmor.
Henvisning og vurdering
Svangerskapskvalme kan bli gradert ved et spørreskjema som på norsk kalles SUKK - SvangerskapsUtløst Kvalme Kvantifisering (på engelsk heter skjemaet PUQE) og inneholder tre spørsmål:
- Hvor mange timer per døgn er du kvalm?
- Hvor mange ganger har du brekt deg?
- Hvor mange ganger har du kastet opp?
Høy skår betyr at du har alvorlig svangerskapskvalme.
Legen gjennomgår SUKK-skjema med den gravide og graderer deretter svangerskapskvalmen som lett, moderat eller alvorlig. Vi undersøker også om det kan være andre sykdommer / faktorer som kan være årsak til kvalmen.
For pårørende kan det være vanskelig å forstå hvor syk en kvinne med hyperemesis være, men det er viktig at kvinnen får god støtte av familie og venner og at hun føler at de er der for henne. Angst, uro, ustabil partner / hjemmesituasjon kan forverre tilstanden. Samtale med lege, jordmor eller annet kompetent helsepersonell kan være til god hjelp for mange.
Ovdal
Don boađat vihkkejuvvot ja mihtiduvvot. Dus váldet maid ultrajietnaiskkus duođaštit man guhkas áhpehisvuohta lea ollen ja movt ogis lea dilli. Mii váldit maid cissa – ja varraiskosiid iskan dihte áhpeheami sálte -, elektrolytt- ja biebmoárvvu.
Nissonolbmuin geain leat láivves ja muttágis vuosmmesteamit, sin sáhttá dávjá dikšut ruovttus dávdamearkaláivuhan doaimmaiguin nugo vuosmmesláivuhan dálkasiiguin, biebmorávvagiiguin, lassi vitamiinnaiguin ja jaskatvuođain/mášuin. Dán áigodagas lea dávjá dárbu olles dahje graderejuvvon buohccedieđáhussii.
Vuolde
Áhpehemiin geain lea duođalaš vuosmmesteapmi dárbbašit dávjá sisa čálihuvvot buohccevissui. Nissonolmmoš oažžu vuosmmesláivuhan dálkasiid ja lassi čázi, elektrolyttaid ja biepmu, ja lassi vitamiinnaid.
Dat buoremus vuohki oažžut biepmu ja dárbbašlaš vitamiinnaid lea (jus ieš ii nagot juhkat/borrat) lea seasana čađa, biebmu addo seasana čađa mii lea okta asehis šláŋga mii biddjo čoavjái.
Buohcceviesus jámma dárkkistuvvo/bearráigehččo dilli, deaddu, cissa – ja varraiskosat. Go dilli lea buoret sáhttá áhpeheapme čállojuvvot olggos , šiehtadusain viidáset bearráigehččui ja movt dikšu ruovttus galgá čuovvuluvvot. Máŋggas čálihuvvojit olggos buohcceviesus seasaniin ja jotket oažžumis biepmu seasana čađa.
Maŋŋel
Jaskatvuohta, ja vejolašvuohta vuoiŋŋastit ja oađđit lea guovddáš dilálašvuođa dikšumii. Veahkki ja doarjja beallelaččas, bearrašis ja olbmáin lea mearrideaddjin jus divššus galgá ávki. Psyhkalaš doarjja ja jaskatvuohta lea deaŧalaš oassi divššus.
Garra hájat sáhttet vearáskahttet vuosmmesteami. Sii geat leat áhpeheami lahka eai berre geavahit garra njálggahájaid čáziid/ávdnasiid. Garvve buot garra hájaid nugo borramušráhkadeami, borramuša mii hakso ja liđiid, dat sáhttet álggahit vuosmmesteami ja gákkaheami.
Bora veahá veahážiid mielde. Dat vuosttaš berre borrojuvvot seaŋggas. Lea vuogas atnit čeavssaid ja čázi seaŋgaguoras maid borat ovdal go ovdal go čuoččahat eret seaŋggas. Geahččal nu ahte it bora ovdalaš go nohkat. Bora áinnas ovdal go šaddá borranmiella. Guoros čoavji sáhttá vearáskahttet vuosmmesteami go borat. Juhkosa gierdá dávjá buoremusat go lea galmmas, čielggas ja lea koallasuvri, áinnas veahážiid mielde gaskal borramiid. Jiekŋasákkit sáhttet buorit vuoi oažžu doarvái čázi. Báhka, njuoskka áibmu, alla jienat ja biillavuodjin sáhttet maid vearáskahttet vuosmmesteami.
Eatnasat mánnet fástadoaktára luhtte viidáset čuovvoleapmái. Muhttimat sáhttet dárbbašit geardduhuvvot biebmočáhcedikšuma maid sáhttá oažžut poliklinihkas (ii dárbbaš buohccevissui). Jus das ii leat doarvái sáhttá dárbu fas sisačálihuvvot buohccevissui.
Hyperemesis gravidarum pasieanttasearvi lea okta searvi nissonolbmuide geain lea duođalaš vuosmmesteapmi. Sii addet ráđiid ja veahki, ja máŋgasis sis leat ieža buohcan hyperemesis:iin ja sii sáhttet addit buriid rávvagiid ja doarjaga.
Kontakt
Bygg 56 i Skien, hovedinngang
Føde - seksjon
Oppmøtested
Skien, Ulefossveien 55, sykehusområde sør.
Benytt hovedinngang. Du finner oss i 5. etasje.

Bygg 56 i Skien, hovedinngang
Ulefossveien 55
3710 Skien