Graviditet - blodpropp før eller i svangerskapet
Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær oppmerksom på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, hevelse og smerte i et ben eller akutt tungpust, rask pust, smerter ved innpust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.
Et svangerskap øker risikoen for blodpropp med 5-10 ganger. Dette gjelder blodpropp i venene som fører blodet fra kroppen og tilbake til hjertet. Det vanligste er å få blodpropp i bena (dyp vene trombose) eller i lungene (lungeemboli). Risikoen er økt i hele svangerskapet, men er absolutt høyest de første 6 ukene etter fødsel.
Blodpropp i låret eller lysken
Hos gravide sitter blodproppen ofte i låret eller i lysken og ofte på venstre side (80-90 %). Hos ikke gravide er det mest vanlig med blodpropp i leggene.
Symptomene er ofte smerter i lysken, men kan også være ensidige lave mage eller rygg smerter. Etter hvert vil benet hovne opp. Diagnosen stilles vanligvis ved ultralyd av bena og lyskene.
Har du hatt blodpropp uten å være gravid eller i tidligere graviditet anbefales det blodfortynnende sprøyter (LMVH) i hele svangerskapet og inntil 6 uker etter fødsel for å forebygge ny blodpropp. Dette er ufarlig for fosteret da medisinen ikke passerer morkaken.
Blodpropp i halsen eller hodet
Blodpropp kan også oppstå andre steder, for eksempel på halsen. Denne er ofte forbundet med overstimulering etter prøverørsbehandling.
- venøs blodpropp i hodet ( sinus vene trombose) behandles på samme måte som blodpropp i ben eller lunger med blodfortynnende sprøyter. Dette har god prognose.
- arteriell blodpropp i hodet (hjerneslag) er svært sjelden og behandles på samme måte som hos ikke gravide.
Ovdal
Muhtomin luovvana gielu varrasuonain ja bisána geahppáide, lungeemboli. Dat sáhttá leat heaggaváralaš jus it oaččo dálkkodeami. Dávdamearkkat leat: lossat vuoiŋŋat, jođánis váibmočoahkkin ja vejolaš bákčasat. Diagnosa bidjo CT dahje isotop iskosiin geahppáin. Iskos ii leat várálaš ohkái.
Vuolde
Sihke fáhkka gielu juolggis ja geahppáin dálkkoduvvo go dálkkasnálu čađa bidjet dálkasa. Dálkkas addá buori ja sihkkaris dálkkodeame dutnje ja dat ii mana mánnái go ii mana vuossamáddaga čađa. Dat ii lasit áhpehisvuođa váttuid ja don sáhtát dábálaččat riegádahttit dábálaš vuogi mielde. Lea dušše veaháš stuorat várra eambbo vardin riegádahttima vuolde ja maŋŋel riegádahttima. Dasa leat riegádahttinveahkit ráhkkanan ja sis leat doaimmat gárvát.
Varránjárbudandálkkas sáhttá hehttet du oažžumis epidural jámiheame riegádahttima vuolde. Vuolgá das goas maŋemuš ožžot varránjárbudandálkasa. Dábálaččat sáhttá epiduraldálkasa oažžut 24 diimmu maŋŋel go lea dálkkodandosa ožžon ja 10-12 diimmu maŋŋel eastadandosa.
Maŋŋel
Maŋŋel go mánná lea riegádan addo vuosttaš dosa varránjárbudandálkkas (lav molekylært heparin) sullii 6 diimmu maŋŋel riegádusa. Jus ollu vardá sáhttá veaháš maŋidit. Don joatkát varránjárbudandálkasiiguin 6 vahkku maŋŋel riegádusa.
Dat lea hui deaŧalaš ahte válddát varranjárbudandálkasiid dan 6 vahkku, danin go váruhus lassána oažžut fas varragilloma. Dat ii leat várálaš njamahit vaikko válddát dálkasiid.
Kontakt
Bygg 56 i Skien, hovedinngang
Føde - seksjon
Oppmøtested
Skien, Ulefossveien 55, sykehusområde sør.
Benytt hovedinngang. Du finner oss i 5. etasje.

Bygg 56 i Skien, hovedinngang
Ulefossveien 55
3710 Skien