Testing etter opphold på sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden.

​Informasjon om prøvetaking

MRSA er gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot en gruppe antibiotika. Bakteriene finnes ofte på hud og slimhinner uten å gi infeksjon.

Norske retningslinjer anbefaler å teste for MRSA hvis du skal innlegges i sykehus i Norden: 

• Hvis du i løpet av siste 12 måneder har fått behandling på sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norden.​

Ved innleggelse tas prøver med en pensel som strykes over ytterst i hvert nesebor, fra svelg og fra perineum (området mellom skjedeinngang og endetarm hos kvinner, og området mellom penis og endetarmsåpning hos menn).
Det kan også bli tatt urinprøve og prøve hvis du har sår.

Hvis du er henvist til poliklinisk behandling vil du i Innkallingsbrevet, bli bedt om å utføre disse prøvene hos fastlege, slik at svaret er ferdig før du møter opp til poliklinisk time.

Bakterien spres ved kontaktsmitte, du vil derfor bli isolert. Det betyr at du ikke har mulighet til å gå fritt rundt i avdelingen, og ligger på enerom frem til prøvesvar foreligger. Personalet og besøkende vil bruke beskyttelsesutstyr (hansker, smittefrakk og munnbind) når de er inne hos deg. Helsepersonell vil gi deg informasjon når prøvesvarene foreligger. Normalt tar dette inntil 3 dager.

I en bakterieprøve som er tatt av deg, har vi påvist MRSA. MRSA står for Meticillin-Resistente Staphylococcus Aureus, dvs. gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot en gruppe antibiotika. Du kan være bærer av MRSA-bakterier på hud og slimhinner uten tegn til infeksjon.
Hvis du får en infeksjon med MRSA bakterier, som for eksempel i sår- eller en urinveisinfeksjon, innebærer det at vi må bruke spesielle typer antibiotika for å behandle deg.

Hvordan spres MRSA?

MRSA-bakterier spres lett innenfor sykehus og sykehjem. Smitteoverføring skjer som oftest via kontakt. Dette betyr at smitten blir overført direkte via urene hender eller at en smittet pasient har "lagt igjen" bakterier på døde gjenstander som vask, toalett, dørhandtak, kaffemaskin eller lignende. Det er derfor viktig at du og de som er på besøk hos deg er nøye med å vaske hendene. De som er på besøk hos deg må alltid vaske hendene før de forlater rommet.
Risikoen for å bli smittet av MRSA er større på sykehus i land utenfor Norden der MRSA er mer vanlig.

Hvem risikerer å bli smittet med MRSA?

Det er spesielt stor risiko for å bli smittet hvis du har eksem eller annen hudsykdom, sår eller fremmedlegemer som for eksempel urinkateter, eller hvis du på grunn av sykdom eller medisiner har nedsatt immunforsvar.

Hvordan kan vi unngå smittespredning innenfor sykehus?

Tiltakene på sykehus er strenge for å hindre smitteoverføring til andre pasienter. Du vil derfor få enerom. I tillegg vil du ikke ha mulighet til å gå fritt rundt i avdelingen. Sykehuspersonalet og besøkende bruker beskyttelsesutstyr, dvs. hansker, frakk og munnbind når de er inne hos deg.

Hva bør du passe på når du kommer hjem?

MRSA er først og fremst et sykehusproblem. Du skal leve som normalt hjemme, men være ekstra nøye med håndhygiene, bruk eget håndkle og flytende såpe. Rengjør badekar/dusj med vanlige rengjøringsmiddel etter bruk. MRSA utgjør liten risiko for friske personer. Hvis du er frisk er risikoen lav for at du skal smitte andre i ditt nærmiljø, på skole, arbeidsplassen og andre sosiale miljøer. Risikoen er lav også ved intimkontakt.

Kan du bli kvitt MRSA?

Hvis du er bærer av MRSA og i tillegg har risikofaktorer som sår, eksem, eller inneliggende fremmedlegemer kan det være vanskelig å bli kvitt MRSA. Hvis disse risikofaktorene blir borte, kan vi forsøke å fjerne bakteriene. Behandling for å fjerne MRSA-bakterier kalles sanering og gjøres i samråd med lege. Etter sanering må det tas gjentatte dyrkningsprøver. Når disse prøvene blir negative, er du ikke lenger smitteførende.

Kan jeg bli smittet med MRSA igjen?

Siden man ikke blir immun når man har kvittet seg med bakteriene, kan man bli smittet av MRSA igjen.

Hva skal du gjøre hvis du trenger helsehjelp utenfor sykehus?

Hvis du skal til poliklinikk, legekontor, fysioterapeut og lignende er det viktig at du i forkant informerer om at du har MRSA. Dette for å redusere risiko for smittespredning og for å gi deg best mulig behandling.

Husk god håndhygiene!

Informasjon om prøvetaking

ESBL er enzymer som produseres av noen typer bakterier og gjør dem motstandsdyktige mot en gruppe antibiotika. Bakteriene finnes oftest i tarmen uten å forårsake infeksjon.

VRE er en tarmbakterie som er motstandsdyktig mot mange ulike typer antibiotika.

Norske retningslinjer anbefaler å teste for ESBL og VRE hvis du skal legges inn på sykehus i Norden:

Når du blir innlagt tas prøver fra ytterst i endetarmsåpningen. Det kan også bli tatt urinprøve og prøve hvis du har sår.

Bakterien spres ved kontaktsmitte, du vil derfor bli isolert på enerom frem til prøvesvar foreligger. Du vil ikke ha mulighet til å gå fritt rundt i avdelingen. Personalet og besøkende vil bruke beskyttelsesutstyr (hansker og frakk) når de er inne hos deg.

Helsepersonell vil gi deg informasjon når prøvesvarene foreligger. Normalt tar dette inntil 3 dager.

​I en bakterieprøve som er tatt av deg har vi funnet bakterier som er motstandsdyktig mot en gruppe antibiotika, såkalt ESBL-produserende bakterier. ESBL betyr "Extended Spectrum BetaLactamase". ESBL er enzymer som produseres av noen typer bakterier og gjør dem motstandsdyktige mot en gruppe antibiotika, inkludert penicillin.

Hvor finnes ESBL-produserende bakterier?

Bakteriene finnes oftest i tarmen uten å forårsake en infeksjon. Man er da bærer av bakterien.

Kan jeg bli syk av ESBL?

Selv om det er mest vanlig å være bærer av ESBL så kan ESBL i noen tilfeller forårsake infeksjoner. Mest vanlig er urinveisinfeksjoner, men noen ganger også alvorligere infeksjoner.

Hvordan spres ESBL-produserende bakterier?

Smittemåten er kontaktsmitte. Dette betyr at smitten blir overført direkte via urene hender eller at en smittet pasient har "lagt igjen" bakterien på overflater som vask, toalett, dørhandtak, kaffemaskin og lignende. Det er derfor viktig at du og de som er på besøk hos deg er nøye med å vaske hendene. De som er på besøk hos deg må alltid vaske hendene før de forlater rommet.

Hvordan behandler vi ESBL på sykehus?

Funn av ESBL i tarmen (bærer av bakterien uten symptomer) skal ikke behandles. Antibiotika blir bare gitt til pasienter som har fått en infeksjon med ESBL -produserende bakterier.
Tiltakene på sykehus er strenge for å hindre smitteoverføring til andre pasienter. Du vil derfor få enerom, og personalet vil bruke beskyttelsesutstyr (hansker og plastforkle/smittefrakk) når de er inne hos deg for å utføre visse oppgaver.

Kan jeg bli kvitt ESBL?

Hvor lenge en er bærer av ESBL varierer og er vanskelig å forutse i hvert enkelt tilfelle. De fleste kvitter seg med ESBL i løpet av seks måneder.

Hva bør jeg tenke på når jeg reiser hjem?

ESBL er først og fremst et sykehusproblem. Når du blir utskrevet fra sykehuset skal du leve som normalt, ESBL utgjør ingen risiko for friske personer.

Om du er frisk er risikoen liten for at du skal smitte andre i ditt nærmiljø, på skole, arbeidsplassen og i andre sosiale miljøer. Risikoen for å smitte andre er også liten ved intimkontakt.

Du skal leve som normalt hjemme, men være ekstra nøye med håndhygiene etter toalettbesøk og før du lager mat. Bruk flytende såpe.

• Har du sår eller urinkateter skal du vaske hendene nøye etter at du har stelt med dette.
• Hvis du har diaré, rengjør toalettet og kraner med vaskemiddel etter toalettbesøket. Avslutt med å vaske hendene.
• Dusje isteden for å bade i badekar hvis du har sår, urinkateter eller diaré. Rengjør dusjen/badekaret etterpå. Avslutt med å vaske hendene nøye.
• Du bør unngå å bade i basseng.

Hva skal du gjøre hvis du trenger helsehjelp utenfor sykehus?

Hvis du blir innlagt på sykehus, skal til poliklinikk, legekontor, fysioterapeut og lignende er det viktig at du informere om at du har ESBL. Dette for å redusere risiko for smittespredning og for å gi deg best mulig behandling.

Husk god håndhygiene!​​

VRE er en tarmbakterie som er motstandsdyktig mot mange ulike typer antibiotika. Dersom du får urinveisinfeksjon eller sårinfeksjon med VRE-bakterier innebærer dette at vi må bruke spesielle typer antibiotika i behandlingen. De som er bærere av VRE har som regel ingen symptomer. Likevel vil vi hindre spredning av VRE i sykehus fordi de kan gi infeksjoner hos pasienter med svekket immunforsvar.

Hvordan spres VRE?

Smittemåten er kontaktsmitte. Dette betyr at smitten blir overført direkte via urene hender eller at en smittet pasient har ”lagt igjen” bakterien på døde gjenstander som vask, toalett, dørhandtak, kaffemaskin eller lignende.

Det er derfor viktig at du og de som er på besøk hos deg er nøye med å vaske hendene. De som er på besøk hos deg må alltid vaske hendene før de forlater rommet.

Hvordan behandler vi VRE?

Funn av VRE i tarmen (bærer av bakterien uten symptomer) skal ikke behandles. Antibiotika blir bare gitt til pasienter som har fått en infeksjon med denne bakterien.

Tiltakene på sykehus er strenge for å hindre smitteoverføring til andre pasienter. Du vil derfor bli smitteisolert på enerom. Du vil ikke ha mulighet til å gå fritt rundt i avdelingen.

Personalet og besøkende vil bruke beskyttelsesutstyr (hansker og smittefrakk) når de er inne hos deg.

Ved polikliniske konsultasjoner vil det også være aktuelt med smitteverntiltak.

Kan jeg bli kvitt VRE?

Når du er blitt bærer av VRE kan du ha denne bakterien i tarmfloraen i lang tid (fra måneder til år).

Hva bør jeg tenke på når jeg reiser hjem?

VRE er først og fremst et sykehusproblem. Når du blir utskrevet fra sykehuset skal du leve som normalt, VRE utgjør ingen risiko for friske personer. Hvis du er frisk er risikoen liten for at du skal smitte andre i ditt nærmiljø, på skole, arbeidsplassen og andre sosiale miljøer. Risikoen for at du skal smitte andre er liten også ved intimkontakt.
Vær ekstra nøye med håndhygienen etter toalettbesøk og før du lager mat. Bruk flytende såpe og eget håndkle.

• Har du sår eller urinkateter skal du vaske hendene nøye etter at du har stelt med dette.
• Hvis du har diaré, rengjør toalettet og kraner med vaskemiddel etter toalettbesøket. Avslutt med å vaske hendene.
• Dusje isteden for å bade i badekar om du har sår, urinkateter eller diaré. Rengjør dusjen/badekaret etterpå. Avslutt med å vaske hendene nøye.
• Du bør unngå å bade i basseng.

Hva skal du gjøre hvis du trenger helsehjelp utenfor sykehus?

Hvis du blir innlagt på sykehus, skal til poliklinikk, legekontor, fysioterapeut og lignende​ er det viktig at du i forkant informerer om at du har VRE. Dette for å redusere risiko for smittespredning og for å gi deg best mulig behandling.

Ved god håndhygiene forebygger du spredning av resistente bakterier.

Hvorfor?

• Håndhygiene hindrer overføring av smitte.
• Det reduserer egen og andres risiko for å få en infeksjon.

Når?

• Før du spiser eller håndterer mat
• Etter du har berørt bandasjer, bleier, kateter eller lignende
• Etter du har vært på toalettet
• Etter at du har hostet, nyst i hendene, eller pusset nesen

Hvordan?

• Håndvask med såpe og vann er det beste alternativet etter toalettbesøk eller dersom hendene er synlig skitne. Bruk flytende såpe.
• På rene hender kan du også benytte hånddesinfeksjon
  

​