Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Imponerende resultater på Barne-og ungdomsklinikken

Det siste året har Barne- og ungdomsklinikken ved Sykehuset Telemark iverksatt systematisk forbedringsarbeid med kvalitetsforbedring for å redusere ventetider og bedre tilgjengeligheten på Barnepoliklinikken. Resultatene er slående: Ventelistene er betydelig redusert, klinikken har ingen fristbrudd lenger og ventetiden for ny-henviste pasienter er halvert.

Publisert 13.12.2024
Sist oppdatert 19.12.2024
En gruppe ansatte på barnepoliklinikken på Sykehuset Telemark
Eunike Vågen ( barnesykepleier, diabetes), Kristin Sølland Gabrielsen (sekretær), Randi Borghild Stornes (barnelege/seksjonsleder leger), Borghild Brubakken( uroterapeut/sykepleier) og Heidi Brinchmann Eckholdt(barnelege)

Ventetider og utfordringene knyttet til det er et høyaktuelt tema i det norske helsevesenet for tiden. Det gjelder selvsagt også for Sykehuset Telemark. Barne- og ungdomsklinikken har iverksatt systematisk forbedringsarbeid for å løse disse utfordringene og har oppnådd svært gode resultater. Det overordna målet har vært å møte pasientenes behov der avdelingen benytter ressursene på best mulig måte samtidig som medarbeiderne ivaretas. 

- Klinikken satte seg to hovedmål i dette arbeidet: Reduksjon av ventelister med færre fristbrudd og en bedre arbeidshverdag for medarbeidere. Kort og godt handler det om en riktig pasient - på riktig sted - til riktig tid - der vi oppnår mer ved å jobbe enklere,ikke mer, forklarer klinikksjef Ansgar Berg. 

Vi løser utfordringene sammen

- Den kliniske hverdagen er kompleks og består av mange elementer som påvirker hverandre gjensidig. Vi mener at personale som står nærmest pasientene er best I stand til å vurdere hvor det er behov for forbedringer i tjenesten, poengterer Berg. 

Gjennom å involvere medarbeidere, ledere og primærhelsetjenesten i workshops, på seminarer og fagkvelder har avdelingen systematisert hvordan poliklinikken fungerer og kartlagt hvor det er behov for og potensiale til forbedringer. Arbeidet har vært med på å skape et felles bilde for hvordan den kliniske hverdagen ser ut for de ulike medarbeidere og for pasientene som igjen er en forutsetning får å jobbe videre med forbedringsarbeidet. 

- Sammen har vi prioritert de tiltakene som ble vurdert som mest effektive. Ved å synliggjøre resultatene slik at alle ser at forbedringsarbeidet utgjør en forskjell merker vi økt engasjement hos medarbeidere og ledere, sier han. 

Klinikksjef Ansgar Berg og  avdelingsleder Jorunn Halsen
Klinikksjef Ansgar Berg sammen med avdelingsleder Jorunn Halsen. 

Organisering av forbedringsarbeid i kliniske mikroteam

For å sikre forankring og skape delaktighet i gjennomføringen har avdelingen valgt å organisere forbedringsarbeidet i kliniske mikroteam. 

- Klinisk mikrosystemtenkning er en god måte å organisere forbedringsarbeidet i klinikken. I tillegg er det et godt hjelpemiddel for å få god kvalitet i tjenesten og skape bedre arbeidsvilkår for medarbeiderne, forklarer avdelingsleder Jorunn Halsen.  Klinikken har ikke bare identifisert tiltak for å nå målene, men også hvordan de skal jobbe sammen for å komme dit. De opprettet flere kliniske mikroteam:

  • Tavlemøte poliklinikken
  • Mikroteam inntak
  • Mikroteam-rydding av ventelister
  • Fagspesifikke mikroteam.

Hver morgen starter med et kort tavlemøte på poliklinikken. Her står pasientsikkerhet og riktig pasienter i forløp i fokus.  Teamet treffes regelmessig for diskusjon og justeringer.

Arbeider mer systematisk og tverrfaglig

Da arbeidet startet, hadde avdelingen 144 fristbrudd i løpet av en måned når det gjelder gruppen rettighetspasienter. Nå er avdelingen nede i ingen fristbrudd. 

- Det har blitt utført en betydelig innsats fra alle medarbeidere. Vi har lagt vekt på at det ikke er mulig å arbeide raskere, men vi kan arbeide enklere, mer tverrfaglig og mer strukturert, sier klinikksjef Ansgar Berg.  

Tidligere klarte ikke avdelingen å gi time innenfor fristen til nesten halvparten av pasienter i forløp. Dette er pasienter som står på venteliste og trenger oppfølging, men som ikke har mottatt nødvendig oppfølging innen fastsatt tid.

- På det verste lå vi på over 45 prosent som ikke hadde fått time innen tiden. Nå er vi kommet ned i under 8 prosent, forteller Halsen og peker på tettere samarbeid med fastlegene som en av hovedforklaringene.

- Vi samarbeider mye tettere med fastlegene nå. I dag får langt flere pasienter medisinsk behandling hos fastlegene i samråd med barneavdelingen her hos oss, forklarer avdelingsleder.

Prioriterer pasientene som trenger å være her

For ett år siden ble mer eller mindre samtlige henvisninger fra allmennlegene tatt inn i spesialisthelsetjenesten. Kun 8 prosent ble avvist. Nå er dette tallet rundt 25% og mer i tråd med andre Barne- og ungdomsklinikker i Norge.

- Vi avviser langt flere pasienter nå sammenliknet med tidligere. Vårt hovedfokus er å gi riktig pasient riktig behandling. Da må vi prioritere de pasientene som trenger å være her. En del av de som står på venteliste hos oss kan få både bedre og raskere behandling hos fastlegen sin.

Les mer om forbedringsarbeid ved Barne- og ungdomsklinikken Sykehuset Telemark.