Forskning viser at delirium kan forbindes med økt risiko for demens

Studien, gjennomført av Oslo Delirium Research Group ved Oslo universitetssykehus, ble nylig publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet "The Lancet Healthy Longevity". Den er finansiert av Helse Sør-Øst, Alderspsykiatrisk forskningsnettverk Telemark og Vestfold, samt Nasjonalt senter for Aldring og Helse.  Et utvalg på 210 personer som var 65 år eller eldre,  bosatt i Sandefjord kommune ble inkludert i studien fra mai 2015 til juli 2016, og deretter fulgt opp i to år- Felles for samtlige var at de mottok offentlig hjemmesykepleie ukentlig eller oftere. 

Fulgte 210 hjemmeboende eldre 

Gjennomføringen av studien ble ledet av førsteforfatter og lege Maria Krogseth. Hun var ansatt på Sykehuset Telemark i Alderspsykiatrisk forskningsnetteverk Telemark - Vestfold (TeVe)når hun utførte deler av dette arbeidet.  Hun har også jobbet lege i spsialisering ved Medisinsk avdeling fra 2019 til 2023. 
- Personer med spesielt de som hr demens, erutsatt for å få delirium hvis de blir akutt syke. For å kunne studere prognosen etter delirium var tankenn å finne en populasjon med høy forekomst av disse risikofaktorene, sier Krogseth. Hun forklarer at de brukte hjemmesykepleiens pasienter til dette. Via et tett samarbeid fikk Krogseth beskjed av hjemmesykepleien hvis pasientene ble akutt syke, eller fikk tegn på delirium.  På denne måten kunne forskerne holde oversikt over alle de 210 personene. 

- Ved inklusjon i stabil fase, og hvert halvår i to år ble et hjemmeesøk foretatt og pasientene gjennomgikk en bred geriatrisk vurdering inkludert kognitiv testing. Da kunne vi se hvordan de gjorde det på kognitive tester i utgangspunktet og hvordan de gjorde det hver sjette måned, samtidig visste vi hvem som fikk delirium ved akutt sykdom eller hendelser i løpet av oppfølgingstiden, sier Krogseth. 

Ser ut til å være farlig for hjernen 

Ved hvert hjemmebesøk ble dettatt blodprøver og ved akutt innleggelse fikk forskerne tillatelse til å analysere blodprøver ​tatt under sykehusoppholdet. 

- Da kunne vi måle noe som ikke er til bruk i daglig rutine ved sykehus, NFL (neurofilament light chain), som er en biomarkør for skade på hjerneceller. Vi fan at de som får delirium har høyere forekomst av denne biomarkøren og at personer som har gjennomgått deliriun gjør det dårligere på kognitive tester enn hva de gjorde i stabil fase før deliriun inntraff. 
- Det ser altså ut som at delirium er farlig for hjernen, forklarer Maria Krogseth. 

Helt unik

Studien er helt unik i sitt slag, og lignende har aldri blitt gjort før. Alt skjedde via fysisk oppmøte, og Krogseth var på jobb så og si hver dag, En julaften ble til og med tilbragt på sykehuset fordi en av de inkluderte pasientene hadde bitt innlagt der. 

- Det er jo det som er så arbeidskrevende. Og imponerende! Her er det faktisk 210 forskningssentre. En pasient per senter når du inkluderer de fra hjemmene, sier Hege Kersten, forskningssjef ved Sykehuset Telemark. 

- Det var jo også det som var litt hemmeligheten. Det gjorde at pasientene ble veldig trygge og pasientene oppplevde hjemmebesøkene som  lite belastende til tross for at de gjennomgikk mange undersøkelser og tester. I løpet av de to årene var det kun seks stykker som trakk seg. Pasientene opplevde det også som en trygghet at når de var akutt syke så kom det en de kjente og så til de, legger​ Krogseth til og peker på at en slik arbeidsmetodikk neppe hadde latt seg gjøre ved store sykehus og i større byer. 

- Det er svært få forskere som gjør slik som Maria har gjort og henter inn så og si all datainnsamlingen selv. Det og reise ut og samle data over så lang tid gjør jo at vi nå vet mye mer om den gruppa, sier leder for TeVe Marit Nåvik som påpeker at internasjonale størrelser er nysgjerrige på den store databasen som er samlet inn. 

Store og viktige funn 
 

- I de fleste andre studier har man samlet inn informasjon når deliret først har manifestert seg, mens her har man hentet inn data fra en kohort både før og etter at delirium inntraff. Deretter har man sett på forekomsten av delrium og fått svar på hvorvidt det er skadelig for hjernen eller en markør på demens. Det er store og viktige funn,, understreker Hege Kersten. 
Nå håper forskerne at denne studien etterfølges av studier for å se om det å forebygge delirium kan gjøre at folk ikke får forverret kognitiv svikt og dermed redusere risikoen for demens eller forverring av kjent demens. 
- Man ser at når det jobbes systematisk med forebygging av delirium i et sykehus, gjennom ikke-medikamentelle tiltak, får man ikke bare  færre pasienter med delirium, men også færre komplikasjoner slik som færre fall og færre sykehusoppståtte infeksjoner, avslutter Maria Krogseth.  
​