Barn som pårørende

Vi spør alltid om pasientene våre har barn eller søsken som er under 18 år. Vi spør pasienten selv, eller den som følger pasienten til sykehuset, for eksempel ledsager eller foreldre.

Vi vil gjerne få vite litt om hvordan barna har det. Det gjør vi blant annet ved å spørre:

• Hva heter barna og hvor gamle er de?
• Hvor bor barna og hvem ivaretar dem når pasienten mottar behandling?
  
• Hva vet barna om sykdommen og behandlingen? 
  

Dersom barna kan ha behov for informasjon eller oppfølging, er det vanlig å snakke mer om:

• Hvordan barna har det.
• Hva trenger barna å vite mer om.
• Hvordan påvirker sykdommen hverdagen i familien.
• Hvem som kan være ressurspersoner for barna: i familien, i nabolaget eller på skolen.  

• Samtaler med deg om barna: Hva barna har opplevd, hva som er vanlige reaksjoner og hvordan dere snakker sammen om det som skjer. Andre tema kan være hvordan det er for deg å være forelder når familien opplever sykdom.
• Samtaler med familien eller barna alene: Hva barna vet, hvordan hverdagslivet har endret seg, om alle har den informasjonen de trenger, hvordan familien håndterer situasjonen og hva som vil skje fremover.
• Tilrettelegge når barn og unge skal på besøk på sykehuset.
• Informasjon om gode steder å finne kunnskap, hjelp og støtte.
• Kontakt og samarbeid med andre tjenester (eks helsesykepleier, skole eller andre).

• Fortell barna om sykdom og behandling så tidlig som mulig
• Tenk igjennom hva barna kan ha fått meg seg, hva de vet og hva de kan lure på
• Snakk åpent med barna om det som skjer. Vær ærlig, bruk ord de forstår og oppfordre dem til å spørre hvis de lurer på noe
• Vis gjerne tekst, bilder eller video som forklarer behandlingen, sykdommen eller som viser sykehuset. Bruk informasjon fra sykehuset eller gode nettsider
• Planlegg hvordan dere skal ha kontakt ved en innleggelse (telefon/meldinger/chat eller besøk på sykehuset). Lag en liste med kontaktinformasjon til sykehuset og ha den tilgjengelig hjemme så alle vet hvor den er
• Planlegg det som skal skje hjemme og lag oversikter over vanlige ting som måltider, lekser, husarbeid og fritidsaktiviteter
• Er det spesielle hendelser i barnas liv det må tas hensyn til, for eksempel bursdager?
• Snakk med barna om hvem som vil få informasjon om det som skjer, for eksempel familie, barnehage og skole
• Spør barna hvem de ønsker skal vite om sykdommen og om de ønsker å fortelle selv
• Snakk med barn og unge om hva de kan si hvis noen spør om sykdommen eller behandling

• Informer barna om behandlingen og prognose. Vær ærlig og konkret.
• Vi kan gi råd om hvordan man kan snakke med barn. Vi kan også bli med i samtaler, alene eller sammen med deg.
• Snakk med oss om besøk på sykehuset og hvem som er kontaktpersoner for barna
• Avtal hvordan dere skal holde kontakten med hverandre ved behandling
• Oppmuntre barna til å fortsette med sine daglige aktiviteter
• Hold kontakt med familie, barnehage og skole.
• Dersom du får en alvorlig beskjed: Informer barna etter at du selv har fått reagert. Involver andre voksne omsorgspersoner og be helsepersonell om å være tilstede hvis du ønsker det. Ikke vent for lenge med å informere barna. 

• Bruk tid sammen. Fortsett med aktiviteter dere liker eller finn på nye.
• Snakk med barna om hvordan sykdommen og behandlingen har påvirket dem og familien.
• Fortell barna at de kan føle og mene hva de vil, og at det er greit både å være alene og sammen med venner.
• Oppmuntre til vanlige fritidsaktiviteter
• Snakk sammen om hva som vil skje fremover med sykdom, jobb og hverdagen i familien.
• Snakk sammen om hvilke oppgaver barna har hjemme. Er de passende eller bør de endres? 
• Si ja til hjelp og støtte fra andre til smått og stort, fra familie, venner, naboer, barnehage eller skole.
• Hold kontakten med skole, barnehage og fritidsarenaer om familiens situasjon og utvikling av sykdommen.
• Snakk med noen dersom du er bekymret for barna.