Innføring av non-HDL-kolesterol (beregnet verdi)

I løpet av januar innfører ALM analysen non-HDL-kolesterol.

Non-HDL-kolesterol er en beregnet verdi av differansen mellom total-kolesterol og HDL-kolesterol (total-kolesterol – HDL-kolesterol). Ved bestilling av non-HDL kolesterol, vil det analyseres total-kolesterol og HDL-kolesterol og non-HDL-kolesterol beregnes.

Non-HDL-kolesterol omfatter LDL-kolesterol og rest-kolesterol (VLDL + IDL + chylomikron-rester) som begge er kausale risikofaktorer for aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom. Assosiasjonen med risiko for slik sykdom er dermed sterkere for non-HDL-kolesterol enn for LDL-kolesterol alene. Pasienter med f.eks. diabetes mellitus og metabolsk syndrom har ofte økt triglycerid-, lav HDL-kolesterol- og relativ normal LDL-kolesterol konsentrasjon. Likevel har disse pasientene ofte sterk aterogene VLDL- og IDL- lipoproteiner, og små, tette aterogene LDL-partikler. Ved kun å ta hensyn til LDL-kolesterol underestimeres den aterogene risikoen. Derfor anbefales det å ta hensyn til non-HDL-kolesterol ved vurdering av kardiovaskulær risiko hos pasienter med diabetes mellitus eller høye triglycerider og hos pasienter med svært lav LDL-kolesterol.

Nye europeiske retningslinjer for behandling av dyslipidemier anbefaler non-HDL-kolesterol som sekundært behandlingsmål ved lipidsenkende terapi.

Det finnes foreløpig ingen etablerte referanseområder, men verdi ≥ 3,8 mmol/L kan øke sannsynligheten for aterosklerotisk hjertesykdom.

Veiledende behandlingsmål for non-HDL-kolesterol etter europeiske ESC/EAS retningslinjer: