Sammen løser vi utfordringen med ventetider

Hvor skapes forbedringer i tjenesten?

Hverken ledere alene eller en enkeltstående medarbeider kan skape en god og effektiv arbeidsplass. Vi mener at de som står nærmest pasientene best kan utvikle og forbedre tjenesten. For å lykkes må vi jobbe bedre sammen, forstå hverandre og komme hverandre i møte.  

Vår eneste mulighet for å utvikle bærekraftige tjenestene fremover er at alle medarbeidere sammen tar større ansvar for å løse oppdraget. Vi ønsker at alle våre medarbeidere i større grad skal være utviklere, og ikke bare utøvere av tjenesten. For å få til dette har vi jobbet med å utvikle vårt lederskap, medarbeiderskap, utfordret de tradisjonelle roller og arbeidssett og våre relasjoner. Vi har i større grad involvert brukerne våre til å gi innspill til forbedring av arbeidsform og rutiner.  

Dette mener vi er et viktig skritt i riktig retning for å bedre pasientsikkerheten og brukeropplevelsen.

Hvordan leder vi forbedringsarbeidet?

Hos oss har lederteamet konkretisert sin viktigste oppgave; å sikre at vi har engasjerte og trygge medarbeidere som opplever arbeidsglede. Klarer vi det, rekrutterer og beholder vi gode medarbeidere og øker muligheten til å løse vårt samfunnsoppdrag.

Engasjement, trygghet og arbeidsglede oppnås i stor grad ved at medarbeidere får tillitt og større innflytelse i hvordan arbeidsoppgavene fordeles og gjennomføres.  Får medarbeiderne større tillitt er det lettere å ta ansvar.

Øverste nivå av ansvar er å ta initiativ til å utvikle og forbedre tjenestene. Dette skal gjøres som en integrert del av det daglige kliniske arbeidet. Vi tror vi vet hva pasientene våre ønsker og hvordan de vil at tjenesten skal være organisert. Vi antar at våre kolleger tenker og handler som oss selv.

Når vi sammen begynner å utfordre alle disse antagelsene og se litt nærmere på pasientene, kollegene, arbeidsprosessene og kulturen kommer det frem nye perspektiver og kunnskap som gjør oss i stand til å se ting fra en ny side.

Nye perspektiver skaper forbedringsmuligheter som krever tydelig ledelse, medarbeiderskap, tydelig retning og forpliktelse til at vi sammen utvikler tjenesten mot de fastsatte målene.

Vår tilnærming er at det er ledernes ansvar å gi medarbeiderne tid og rom til løpende å forbedre tjenesten. Samtidig er det det er medarbeidernes plikt å ta ansvar for forbedringsarbeid i deres kliniske arbeid.

Hvordan organiserte vi forbedringsarbeidet?

Den kliniske hverdag er kompleks og består av flere elementer som hele tiden påvirker hverandre. De ulike elementene er vanskelig å isolere og utfordringen er å finne ut hvordan de fungerer i samspill med hverandre.

For å sikre forankring og skape delaktighet i gjennomføringen har vi har valgt å organisere vårt forbedringsarbeid i kliniske mikrosystemer (kliniske mikroteam). Klinisk mikrosystemtenkning er en god måte å organisere forbedringsarbeidet i klinikken og vil være et hjelpemiddel for å god kvalitet i tjenesten og skape bedre arbeidsvilkår for medarbeiderne.

Alle medarbeidere som møter pasienten, vil være en del av et kliniske mikrosystem. Et klinisk mikroteam defineres som den tverrfaglige gruppen som har ansvaret for et bestemt pasientforløp eller deler av dette.

Tankegangen i kliniske mikrosystemer er at forbedring av arbeidet krever dyp kjennskap og kunnskap til det kliniske mikrosystem;

dvs. Kjennskap til pasientpopulasjonen, om medarbeiderne og om arbeidsprosessene. Denne kunnskapen skal gjøres visuelt synlig for medarbeidere (tavlemøte) som gis rom til å reflektere og se utviklingspotensialet. Kliniske mikrosystemer vektlegger også det tverrfaglige samarbeidet, hvor alle faggrupper involveres og respekteres.

 

 

Det er ingen konflikt mellom den norske forbedringsmodellen og kliniske mikrosystemer; de utfyller hverandre og vil forsterke hverandre i gjennomføringen av kvalitetsutvikling og forbedring.

Det praktiske arbeidet med ventelister på poliklinikken

Arbeidet vårt med forbedring av ventelistesituasjonen følger rammeverket og gangen i et forbedringsarbeid etter modellen til itryggehender24.7.no 

Illustrasjon: itryggehender24-7.no

Våre resultater så langt

Vi løser utfordringene sammen!

Barne- og ungdomsklinikken ved Sykehuset Telemark har siste året jobbet systematisk for å organisere forbedringsarbeid i kliniske mikroteam og i de fleste seksjoner er det iverksatt konkrete forbedringsprosjekter med denne tilnærmingen.

I flere av de kliniske mikroteam inngår nå også brukere som faste representanter.

En sterk involvering av brukere med reell medvirkning mener vi har skapet en bedre tjeneste og et mer mere likeverdighet relasjon mellom helsepersonell og pasienter/pårørende.

Våre erfaringer og resultater med å organisere forbedringsarbeidet i kliniske mikroteam er så langt svært gode, både for pasientene og medarbeiderne.

Imidlertid vil gode tverrfaglige team krever regelmessig oppfølgning og målinger slik at teamet får regelmessig tilbakemeldinger på prosess og resultater. Investeringer i teamene og oppfølgning av disse er godt anvendt tid og en viktig suksessfaktor. 

Organisasjonsendring er sjeldent effektive eller varige hvis ikke kulturen samtidig endres. En bedre kultur oppnås best hvis den utformes og utvikles i frontlinjen / i mikrosystemet. De høyere ledelsesnivåer kan ikke diktere en bedre kultur, men vi kan understøtte den.