Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Sykehuset Telemark
Logo for Telemarkstudien

Telemarkstudien

Telemarkstudien er den største i sitt slag i Norge, og det er den første helseundersøkelsen som kartlegger luftveissykdom og påvirkning over tid blant voksne i Telemark. Den første delen av Telemarkstudien ga ny kunnskap om årsaker til luftveisplager og kronisk luftveissykdom, og resultatene skapte både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

​Den første undersøkelsen ble sendt ut til 50.000 telemarkinger mellom 16 og 50 år i 2013.

Til den andre spørreundersøkelsen ble det sendt ut personlig invitasjon i posten. Invitasjonen gikk til de som svarte i 2013 og til de som er født mellom 1963 og 1997, og som ikke fikk spørreskjema i 2013. Det var mulig å svare på undersøkelsen elektronisk eller sende inn utfylt skjema i posten.

Noen allerede innsamlede og anonymiserte data fra Telemarkstudien vil nå bli brukt i viktig COVID-19 forskning.

Det dreier seg om opplysninger knyttet til risikofaktorene: alder, kjønn, tidligere sykdommer, utdannelse, inntekt og i tillegg påvirkning i arbeid og nærmiljø. Det er et uttrykt ønske fra myndigheter og forskere at allerede innsamlede data skal gjenbrukes.

Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk har godkjent bruken av disse anonymiserte dataene i et stort prosjekt om COVID-19 i Agder og Telemark. Studien heter ‘The Corona and COVID-19 study in Telemark and Agder – COVITA.’

I COVITA studien vil personer som har tatt Coronavirus-PCR prøve (hals/neseprøve) i Agder og Telemark få tilbud om antistofftesting hver 6 måned gjennom 2 år. Et utvalg av de som hadde symptomer, men testet negativt i perioden februar til juli 2020, blir også invitert til testing.
Målet med studien er å følge utvikling av Coronavirus antistoff (SARS-CoV-2 IgG) over tid for å lære mer om ikke-cellulær immunitet mot COVID-19. I tillegg skal senskader kartlegges.
Kontrollgruppen fra Telemarkstudien vil bli brukt til å studere risikofaktorer for COVID-19.

Prosjektet er et samarbeid mellom Sørlandet sykehus, hvor nevrolog Randi Eikeland er koordinator, og Sykehuset Telemark. Prosjektet ledes av Telemarkstudiens prosjektleder Anne Kristin M. Fell som er overlege ved Sykehuset Telemark og 1. amanuensis ved UiO. Smittevernoverlege Marjut Sarjomaa ved Sykehuset Telemark og smittevernoverlege Trine Nordstrøm ved Sørlandet sykehus, i tillegg til begge sykehusenes laboratorier, er sentrale i prosjektet.   

Vi har ​mottatt svar fra godt og vel 14 509 (38 %) av dere som fikk spørreskjema i posten vinteren og våren 2018. Tusen takk! Dere har gitt et uvurderlig bidrag til forskning om årsaker til luftveisplager i Telemark og mye, mye mer. Vi holder nå på med bearbeiding av data og med medisinske undersøkelser av astmatikere og noen tilfeldig valgte personer uten astma (referanse personer). Mange møtte på forskningspoliklinikken i Skien, i Seljord og på Notodden og Rjukan.  Vi vil informere om funn her på siden og i media lokalt og nasjonalt.

Av de som svarte på Telemarkstudien 2018 svarte 40 % på nett. Det er så langt vi vet best i landet! Når vi mottar elektroniske svar sparer det oss for porto, håndtering og lagring av spørreskjema og skanning. Likevel er vi superglade også for svar fra dere som benyttet papirskjema! Hvert enkelt svar teller og bidrar til bedre og flere resultater.
Telemarkstudien er en dugnad som genererer ny kunnskap som er helt nødvendig for å forebygge plager og sykdom i befolkningen og gi bedre behandling for de som er blitt syke. I tillegg har er det store muligheter for nye arbeidsplasser og framtidig næringsutvikling basert på forskningsresultatene.

Foto av Regine Abrahamsen
26. oktober 2018 forsvarte lege Regine Abrahamsen sin doktoravhandling. Avhandlingen viste at 11.5 % av voksne i Telemark hadde lege-dagnostisert astma og at det er sammenlignbart med landsgjennomsnittet.
Videre svarte 30 % av voksne at de hadde allergi som førte til neseplager og 27 % at de hadde opplevd piping i brystet.
Nesten 2 % svarte at de hadde måttet byttet jobb grunnet pustebesvær på jobben. Det var yrkene kokk, platearbeider, sveiser, gartner, frisører, renholdere og ansatte på bondegårder som hadde økt risiko for jobb-bytte. Mens eksponering for melstøv, isocyanater, sveiserøyk, eksos og passiv røyking gav økt risiko for å utvikle luftveisplager.
Avhandlingen har bidratt i arbeidet med å kartlegge hvilke faktorer, både hjemme og på jobb, som kan gi økt risiko for luftveisplager og astma hos voksne. Denne kunnskapen er viktig for å hindre at folk blir syke og bidra til mer effektiv forebygging av lungesykdom i Telemark.
Regine Abrahamsen ønsker å takke alle deltakerne som har bidratt i studien og dermed vært med på å gjøre forskningen mulig. 

23. november 2021 forsvarte sykepleier Marit Müller De Bortoli, ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Marit Müller Bortoli

Avhandlingen viste at det var en sammenheng mellom usunn livsstil og redusert arbeidsevne. Videre, fant vi at det var en sammenheng mellom økt livsstilsindeksskår og redusert arbeidsevne. Resultater fra den andre artikkelen viste at det var en sterkere sammenheng mellom fedme, røyking og høy livsstilindeksskår og sykefravær hos personer med astma, enn de som ikke rapporterte astma.

I siste studien fant vi at det var en sammenheng mellom risikofaktorer på grunn av livsstil i 2013 og arbeidsevne og sykefravær fem år etterpå for personer i den generelle arbeidsbefolkningen.

Denne avhandlingen har belyst at individuelle livsstilsfaktorer kan ha sammenheng med redusert arbeidsevne og sykefravær. Det samme gjelder for samlet livsstilindeksskår. Spesielt røyking viste seg konsekvent å være forbundet med sykefravær og redusert arbeidsevne. Det er velkjent at røyking har sammenheng med sosioøkonomiske forskjeller i helse, samtidig har denne avhandlingen vist at det også kan være verdifullt å inkludere flere ulike livsstilsfaktorer i studier som ser på risiko for redusert arbeidsevne og økt sykefravær i befolkningen. Studien kan imidlertid ikke konkludere med om årsakssammenheng.


3. februar 2023 forsvarte lege Geir Klepaker sin avhandling.
Geir Klepaker

Resultater fra avhandlingen viste at deltakere med både astma og forhøyet kroppsmasseindek​​s (KMI) hadde mer luftveissymptomer, brukte mer astmamedisiner, hadde dårligere lungefunksjon og dårligere kontroll over sin astma sammenliknet med deltakere med astma og normalvekt. 


Astma var knyttet til økt symptombyrde og redusert arbeidsevne, mens fedme var knyttet til økt symptombyrde og redusert lungefunksjon. Det var en mulig samspillseffekt mellom astma og overvekt på en av lungefunksjonsverdiene, ellers ble det ikke funnet slike effekter. 

Oppfølgingsstudien viste at endring i KMI og yrkeseksponering gav større symptombyrde. 

Hovedbudskapet er at både forhøyet KMI og astma kan knyttes til flere effekter på luftveiene uavhengig av hverandre, men vi fant ikke vesentlig forsterkningseffekt på symptomer, lungefunksjon eller arbeidsevne.

​​

Noen av de nyeste resultatene fra Telemarkstudien

Studien viste at det var sammenheng mellom selvrapportert forurensning fra veitrafikk og økt forekomst av symptomer fra luftveiene, for deltagere i Telemarkstudien som bodde eller ferdes i et område med moderat veitrafikk. Resultatene som er en del av Telemark-studien, antyder kvinner i størst grad, både aldri-røykere og røykere, er i fare for å oppleve luftveissymptomer (som piping, tungpust, hoste) hvis de har soveromsvinduet sitt nær det som i Telemark fylke regnes som en moderat til tung trafikkert vei. I tillegg tyder funnene våre på at spesielt mannlige røykere, som tilbringer to timer eller mer til fots hver dag langs trafikkerte veier, har økt risiko for luftveisplager (nattlig tungpust og piping i brystet). En oppfølging av studien er nødvendig for å kvalitetssikre resultatene. Resultatene fra 5 år oppfølging forventes i 2020. 

Astma og fedme er hver for seg vanlige sykdommer og forekomsten av dem øker globalt. Tidligere studier har vist at pasienter med astma og overvekt er vesentlig mer plaget av sin astma enn de som har astma og er normalvektige. Det er i liten grad tidligere undersøkt hvilke symptomer de har og om arbeidsevnen er redusert. I denne studien har vi brukt data fra Telemarkstudien for å undersøke forekomst av luftveissymptomer, arbeidsevne og lungefunksjon hos personer med astma.

Totalt 626 personer med astma møtte til en undersøkelse og ble delt i tre grupper avhengig av kroppsmasseindeks (KMI). Studien viste at personer med astma og KMI over 30 kg/m2 sammenliknet med normalvektige personer med astma ikke har høyere forekomst av noe spesifikt luftveissymptom, men samlet har mer symptomer, høyere forbruk av astmamedisiner og dårligere kontrollert astma (dvs mer symptomer og bruk av medisiner mot astma). Personer med astma og overvekt har også dårligere lungefunksjon. På tross av disse endringene rapporterer likevel personer med astma og fedme ikke å ha dårligere arbeidsevne eller mer sykefravær enn normalvektige personer med astma.

Forskningsartikkel: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed

Grunnet økende alder i befolkningen, er det i dagens samfunn fokus på å beholde en god arbeidsevne over tid for å sikre at folk står lenger i arbeid. For å sikre god og varig arbeidsevne for den enkelte arbeidstaker, kan tiltak som fremmer en sunn livsstil være av betydning. I denne delen av Telemarkstudien har vi gjennom en spørreskjemaundersøkelse blant arbeidsføre personer mellom 18 og 51 år sett på sammenhengen mellom livsstilsrisikofaktorer (usunt kosthold, lav fysisk aktivitet, høy kroppsmasseindeks og røyking) og selvopplevd arbeidsevne. Totalt 10 355 svar ble analysert. Resultatene viste at personer som svarte at de hadde et usunt sammensatt kosthold (et kosthold som ikke tilsvarende gjeldende offisielle anbefalinger) hadde en større risiko for lav selvopplevd arbeidsevne. Videre fant vi at overvekt og fedme, lavt fysisk aktivitetsnivå, og røyking hver for seg var forbundet med redusert arbeidsevne. Risikoen for redusert arbeidsevne økte dessuten med antall risikofaktorer som var tilstede hos den enkelte. Studien viser at arbeidstakere kan ha fordeler av sammensatte livsstilsendringer for å hindre og bedrenedsatt arbeidsevne.

Forskningsartikkel: https://bmjopen.bmj.com/content/bmjopen/9/4/e026215.full.pdf

Seks prosent av voksne i Telemark som aldri har røkt har vært utsatt for passiv røyking hjemme.

De som har vært utsatt for passiv røyking i sine hjem har økt risiko for kronisk hoste og oppvåkning om natten på grunn av at de er tunge i pusten.

Forskningsartikkel: http://erj.ersjournals.com/content/48/suppl_60/PA4290  

Tidligere resultater fra Telemarkstudien

Telemarkstudien viser at det er færre som røyker daglig i Telemark sammenliknet med tidligere. I 2013
oppga 15 prosent i aldersgruppen 16 til 50 år at de røykte. Vi mangler ferske tall for Telemark, men landsgjennomsnittet er nå redusert til 12 prosent. Likevel er det mange som utsettes for passiv røyking. Seks prosent av voksne i Telemark som aldri har røykt, har vært utsatt for passiv røyking hjemme. Disse hadde økt risiko for kronisk hoste og oppvåkning om natten på grunn av tung pust.

Forskningsartikkel: http://erj.ersjournals.com/content/48/suppl_60/PA4290

I 2013 svarte hver femte telemarking at de har hatt fukt eller muggskader i egen bolig. Å være utsatt for fukt og mugg hjemme gir økt risiko for luftveisplager og astma. Det var også 15 prosent som hadde observert slike skader
på arbeidsplassen. Hvis du har mugg og fukt i din bolig, bør du så snart det er praktisk mulig, fjerne de skadede materialene og lufte godt i mange uker.

Illustrasjonsfoto;: fukt og mugg

I Telemark rapporterte nesten hver tiende deltager å ha kronisk bihulebetennelse. Vi vet fra andre studier at bihuleplager går utover livskvaliteten. Telemarkstudien har vist at de som blir utsatt for metallstøv, rengjøringsmidler og stekos på jobben har økt risiko for kronisk bihulebetennelse. I tillegg fant vi at astmatikere og røykere hadde mer bihulebetennelse enn andre. Denne kunnskapen er viktig i arbeidet med å forebygge denne hyppige og plagsomme tilstanden.

De som svarte på Telemarkstudiens spørreskjema i 2013 har deltatt i nybrottsarbeid.
For første gang vet vi nå hvilke yrker som kan påvirke pusten så mye at ansatte må bytte jobb.
To prosent av telemarkingene oppga at de hadde byttet jobb fordi jobben påvirket pusten.
Yrkene som gav økt risiko for jobb-bytte var kokk, platearbeider, sveiser, gartner, frisør, renholder og ansatt på større bondegårder.

Tiltak som gjør at de fleste kan fortsette i disse yrkene er at støvnivåene reduseres, at andre arbeidsoppgaver tilbys de som får plager og at bruken av verneutstyr blir bedre.

Forskningsartikkel:  http://oem.bmj.com/content/oemed/73/9/600.full.pdf  

Illustrasjonsfoto: Sveising

  
Elleve prosent av voksne i Telemark har astma som de oppgir er diagnostisert av lege. Det er ikke flere enn i resten av landet, men når hver tiende innbygger har denne kroniske lungesykdommen bør mer gjøres. For å hindre at
flere blir syke, og for at flere skal få behandling, er det behov for mer kunnskap. Telemarksstudien viser at de næringene som gav økt risiko for å få luftveisplager var jordbruk, fiskeindustri, håndverk og handel. Å være utsatt for blant annet melstøv, isocyanater, sveiserøyk og eksos gir også økt risiko for enkelte luftveisplager. Disse funnene gjør at vi nå vet mer om hvor tiltak bør settes inn.

Forskningsartikkel: http://bmjopen.bmj.com/content/bmjopen/7/3/e014018

Undersøkelsen viser en klar assosiasjon mellom livsstil og arbeidsevne. De som i større grad følger de nasjonale rådene om kosthold og fysisk aktivitet, de som ikke røyker og de som er normalvektige rapporterte en vesentlig bedre arbeidsevne. Dette gir nok en indikasjon på at livsstil er viktig for arbeidsdeltagelse og for å hindre både sykefravær og uførhet 

2019

2018

Mer informasjon om Telemarkstudien

medieklipp

Dagbladet 14.februar 2018: Fukt i bolig (pdf)

Varden 1.februar 2018: Sykehuset inviterer til dugnad (abonnement)

Norway today, 27.september 2016: Study: Passive smoking a blig problem

ELF 20.september 2016 - Early exposure increases risk of asthma into adolescence

Express UK, 30.august 2016 – Babies at 'greater risk of developing asthma' if they are exposed to damp homes

NRK Telemark, 13.februar 2013: Tidenes største undersøking om astma og luftvegsplager

Følgende informasjon er sendt som vedlegg til invitasjon om å delta i spørreundersøkelsen.

Mer informasjon om studien og forespørsel om deltagelse i helse-forskningsprosjektet Telemarkstudien

Dette er en forespørsel til deg om å delta i en stor befolkningsundersøkelse i Telemark. Telemarkstudien er et helseforskningsprosjekt. Vi spør om forskjellige sykdommer og plager, men har et særlig fokus på allergi, astma og KOLS. Målet er å undersøke hvordan det vi utsettes for i arbeid og miljøet påvirker helse og livskvalitet. Denne kunnskapen bidrar til å hindre at sykdom oppstår og at man kan gi bedre veiledning og behandling til de som er syke. Spørreundersøkelsen vil gi mer kunnskap jo flere som svarer. Ditt svar er like viktig, enten du er frisk eller syk. Vi ber deg om å svare så godt du kan, selv om noen av spørsmålene kan være litt vanskelige. Det tar ca. 20 minutter å fylle ut skjemaet. Du kan velge om du vil svare på nett (elektronisk spørreskjema) eller returnere papirskjema i vedlagte frankerte konvolutt.

Spørreskjemaet har tidligere vært sendt i 2013 og ble da sendt til 50.000 tilfeldig utvalgte innbyggere i alderen 16-50 år. De som svarte på spørreundersøkelsen sist får spørreskjema tilsendt på nytt. Vi henvender oss nå til dem som ikke fikk tilbud om å delta i 2013 og du er en av disse. Noen av resultatene fra forrige undersøkelse er omtalt foran i spørreskjemaet.

Prosjektet gjennomføres av Sykehuset Telemark i samarbeid med Universitetet i Oslo.

For mer utfyllende informasjon om undersøkelsen, se vår nettside www.sthf.no/Telemarkstudien.

Dersom du har spørsmål til spørreundersøkelsen, kan du ringe, sende melding eller e-post til en av prosjektmedarbeiderne ved avdeling for arbeidsmedisin,
Sykehuset Telemark, tlf: 953 69 315
e-post: astma@sthf.no

Hva innebærer prosjektet?

Denne delen av Telemarkstudien bygger på svar på spørreskjemaene som returneres. Vi bruker
internasjonalt anerkjente spørsmål for å kartlegge forekomst av sykdom og symptomer, eksponeringer i og utenfor arbeid og andre sykdommer. Spørreskjemaet tar anslagsvis 20 minutter å fylle ut. Det er frivillig å delta.

I prosjektet vil vi innhente og registrere opplysninger om deg som så avidentifiseres (se mer informasjon nedenfor). Ved å samtykke i studien samtykker du også til at opplysningene fra spørreskjemaet kan kobles med opplysninger fra Folkeregisteret, Reseptregisteret, de nasjonale kvalitetsregistrene, Dødsårsaksregisteret, FD-trygd og KUHR (Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjoner fra behandlere og helseinstitusjoner til staten).

Mulige fordeler og ulemper

Fordeler ved deltakelse i studien: Det er viktig å vite noe om hvor mange som har plager fra luftveiene og som utvikler luftveissykdom. Enda viktigere er det å vite hvilke faktorer i og utenfor arbeid som kan gi plager fra luftveiene for å kunne forebygge sykdom i fremtiden. Mer kunnskap kan også være med å hindre forverring hos de som allerede har plager. Dette kan du bidra til ved å delta i studien. I tillegg vil studien også kunne være til hjelp for politikere og helsepersonell bedre å kunne planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak i Telemark og landet for øvrig, for å møte de behov og kostnader som følger av luftveissykdommer. Mulige ulemper ved deltakelse i studien: Det hender at noen deltagere blir bekymret av å fylle ut et spørreskjema. Hvis dette gjelder deg, er vi tilgjengelige på telefon for å kunne svare på spørsmål og gi råd.

Frivillig deltakelse og mulighet for å trekke samtykke

Deltakelse i prosjektet er frivillig og du kan trekke deg når som helst uten å oppgi noen grunn. Dersom du senere ønsker å trekke deg, vil alle opplysninger om deg bli slettet. Dersom du ønsker å delta, besvarer du spørreskjemaet og returnerer det i vedlagte ferdig frankerte svarkonvolutt. Ved å sende tilbake spørreskjemaet samtykker du til å delta i studien.

Dersom du skulle forandre mening og ønske å trekke deg fra prosjektet, kan du kreve å få slettet innsamlede prøver og opplysninger, med mindre opplysningene allerede er inngått i analyser eller brukt i vitenskapelige publikasjoner. Dersom du senere ønsker å trekke deg eller har spørsmål til prosjektet, kan du kontakte en av prosjektmedarbeiderne på Sykehuset Telemark, tlf: 953 69 315 (kl. 08.00-15.00).

Hva skjer med informasjonen om deg?

Informasjonen som registreres om deg skal kun brukes slik som beskrevet i hensikten med studien. Du har rett til innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg og rett til å få korrigert eventuelle feil i de opplysningene som er registrert.

Alle opplysningene vil bli behandlet uten navn og fødselsnummer eller andre direkte gjenkjennende opplysninger. Opplysningene er da avidentifiserte. En kode knytter deg til dine opplysninger gjennom en navneliste som kun et lite antall prosjektmedarbeidere ved Sykehuset Telemark HF har tilgang til. Ved publisering av resultatene vil alle opplysninger være anonymisert.

Opplysningene behandles konfidensielt. Den tekniske gjennomføringen av nettskjema undersøkelsen foretas av Norsk Senter for Forskningsdata (NSD). Forskerne får utlevert data fra NSD uten tilknytning til e-post/IP-adresse.

Prosjektleder har ansvar for den daglige driften av forskningsprosjektet og at opplysninger om deg blir behandlet på en sikker måte. Opplysninger som registreres om deg vil bli oppbevart i låste arkiver og i datasystem som er beskyttet av Sykehuset Telemarks IT-rutiner. Sykehuset Telemark HF ved administrerende direktør er databehandlingsansvarlig. Informasjon om deg vil bli anonymisert eller slettet senest fem år etter prosjektslutt i 2035.

Forsikring

Alle deltakerne i studien er forsikret gjennom Norsk pasientskadeerstatning.

Utlevering av opplysninger til andre

Ved å delta i prosjektet, samtykker du også til at avidentifiserte opplysninger kan utleveres til prosjektmedarbeidere tilknyttet prosjektet ved Sykehuset Telemark HF og Oslo Universitetssykehus HF. Du samtykker også til at avidentifiserte opplysninger kan sendes til våre samarbeidspartnere i Sverige og USA. Dette kan være land med lover som ikke tilfredsstiller europeisk personvernlovgivning. Koden som knytter deg til dine personidentifiserende opplysninger, vil ikke bli utlevert.

Oppfølgingsprosjekt

Vi vil gjennomføre en non-responder studie der vi kontakter noen av de som ikke har svart på spørreskjemaet med noen få enkle spørsmål blant annet for å se om vi får en skjevfordeling av svarene. Det er viktig å være sikre på at de svarene vi får er representative.

I 2018 og 2019 vil vi invitere en gruppe utvalgte personer som har svart på spørreundersøkelsen til en forskningspoliklinikk der vil vi gjøre ytterligere undersøkelser for eksempel blodprøver og pusteprøver. De som blir innkalt vil få mer opplysninger om undersøkelsen.

Informasjon om utfallet av studien: Resultatene av prosjektet vil bli formidlet gjennom offentlige medier lokalt og nasjonalt og gjennom vitenskapelige artikler internasjonalt. Du vil finne oppdatert informasjon om prosjektet på prosjektets hjemmeside: www.sthf.no/Telemarkstudien

Økonomi

Studien er finansiert gjennom forskningsmidler fra Sykehuset Telemark HF.

Godkjenning

Prosjektet er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, saksnr. hos REK (2012/1665).

Følgende informasjon er sendt som vedlegg til invitasjon om å delta i spørreundersøkelsen.

Mer informasjon om studien og forespørsel om deltagelse i helse-forskningsprosjektet Telemarkstudien

Dette er et en forespørsel til deg om å delta i en stor befolkningsundersøkelse i Telemark. Telemarkstudien er et helseforskningsprosjekt. Tidligere het studien Astma i Telemark, men har nå byttet navn til Telemarkstudien. Vi spør om forskjellige sykdommer og plager, men har et særlig fokus på allergi, astma og KOLS. Målet er å undersøke hvordan det vi utsettes for i arbeid og miljø påvirker helse og livskvalitet. Denne kunnskapen bidrar til å hindre at sykdom oppstår og gir bedre veiledning og behandling til de som er syke. Spørreundersøkelsen vil gi mer kunnskap jo flere som svarer. Ditt svar er like viktig, enten du er frisk eller syk. Vi ber deg om å svare så godt du kan, selv om noen av spørsmålene kan være litt vanskelige. Det tar ca. 20 minutter å fylle ut skjemaet. Du kan velge om du vil svare på nett (elektronisk spørreskjema) eller returnere papirskjema i vedlagte frankerte konvolutt.

Spørreskjemaet ble også sendt ut i 2013 til 50.000 tilfeldig utvalgte innbyggere i Telemark i alderen 16-50 år. Du var en av de som svarte. Vi følger nå opp med en ny spørreundersøkelse, blant annet for å se om det er noen endringer i helsen din eller i det du påvirkes av i arbeidet eller i miljøet. Vi vil denne gangen også sende spørreskjemaet til en del av de innbyggerne i Telemark som ikke fikk forespørsel om deltakelse i 2013. Noen av resultatene fra forrige undersøkelse er omtalt foran i spørreskjemaet.

Prosjektet gjennomføres av Sykehuset Telemark i samarbeid med Universitetet i Oslo.

For mer utfyllende informasjon om undersøkelsen, se vår nettside www.sthf.no/Telemarkstudien. Dersom du har spørsmål til spørreundersøkelsen kan du ringe, sende melding eller e-post til en av prosjektmedarbeiderne ved avdeling for arbeidsmedisin, Sykehuset Telemark, tlf: 953 69 315
e-post: astma@sthf.no

Hva innebærer prosjektet?

Denne delen av Telemarkstudien bygger på svar på spørreskjemaene som returneres. Vi bruker internasjonalt anerkjente spørsmål for å kartlegge forekomst av sykdom og symptomer og eksponeringer i og utenfor arbeid.

I prosjektet vil vi innhente og registrere opplysninger om deg som så avidentifiseres (se mer informasjon nedenfor). Ved å samtykke i studien samtykker du også til at opplysningene fra spørreskjemaet kan kobles med opplysninger fra Folkeregisteret, Reseptregisteret, de nasjonale kvalitetsregistrene, Dødsårsaksregisteret, FD-trygd og KUHR (Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjoner fra behandlere og helseinstitusjoner til staten).

Mulige fordeler og ulemper

Fordeler ved deltakelse i studien: Det er viktig å vite noe om hvor mange som har plager fra luftveiene og som utvikler luftveissykdom. Enda viktigere er det å vite hvilke faktorer i og utenfor arbeid som kan gi plager fra luftveiene for å kunne forebygge sykdom i fremtiden. Mer kunnskap kan også være med å hindre forverring hos de som allerede har plager. Dette kan du bidra til ved å delta i studien. I tillegg vil studien også kunne være til hjelp for politikere og helsepersonell bedre å kunne planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak i Telemark og landet for øvrig, for å møte de behov og kostnader som følger av luftveissykdommer. Mulige ulemper ved deltakelse i studien: Det hender at noen deltagere blir bekymret av å fylle ut et spørreskjema. Hvis dette gjelder deg, er vi tilgjengelige på telefon for å kunne svare på spørsmål og gi råd.

Frivillig deltakelse og mulighet for å trekke samtykke

Deltakelse i prosjektet er frivillig og du kan trekke deg når som helst uten å oppgi noen grunn. Dersom du senere ønsker å trekke deg, vil alle opplysninger om deg bli slettet. Dersom du ønsker å delta, besvarer du spørreskjemaet og returnerer det i vedlagte ferdig frankerte svarkonvolutt. Ved å sende tilbake spørreskjemaet samtykker du til å delta i studien.

Dersom du skulle forandre mening og ønske å trekke deg fra prosjektet, kan du kreve å få slettet innsamlede prøver og opplysninger, med mindre opplysningene allerede er inngått i analyser eller brukt i vitenskapelige publikasjoner. Dersom du senere ønsker å trekke deg eller har spørsmål til prosjektet, kan du kontakte en av prosjektmedarbeiderne på Sykehuset Telemark, tlf: 953 69 315 (kl. 08.00-15.00).

Hva skjer med informasjonen om deg?

Informasjonen som registreres om deg skal kun brukes slik som beskrevet i hensikten med studien. Du har rett til innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg og rett til å få korrigert eventuelle feil i de opplysningene som er registrert.

Alle opplysningene vil bli behandlet uten navn og fødselsnummer eller andre direkte gjenkjennende opplysninger. Opplysningene er da avidentifiserte. En kode knytter deg til dine opplysninger gjennom en navneliste som kun et lite antall prosjektmedarbeidere ved Sykehuset Telemark HF har tilgang til. Ved publisering av resultatene vil alle opplysninger være anonymisert.

Opplysningene behandles konfidensielt. Den tekniske gjennomføringen av nettskjema undersøkelsen foretas av Norsk Senter for Forskningsdata (NSD). Forskerne får utlevert data fra NSD uten tilknytning til e-post/IP-adresse.

Prosjektleder har ansvar for den daglige driften av forskningsprosjektet og at opplysninger om deg blir behandlet på en sikker måte. Opplysninger som registreres om deg vil bli oppbevart i låste arkiver og i datasystem som er beskyttet av Sykehuset Telemarks IT-rutiner. Sykehuset Telemark HF ved administrerende direktør er databehandlingsansvarlig. Informasjon om deg vil bli anonymisert eller slettet senest fem år etter prosjektslutt i 2035.

Forsikring

Alle deltakerne i studien er forsikret gjennom Norsk pasientskadeerstatning.

Utlevering av opplysninger til andre

Ved å delta i prosjektet, samtykker du også til at avidentifiserte opplysninger kan utleveres til prosjektmedarbeidere tilknyttet prosjektet ved Sykehuset Telemark HF og Oslo Universitetssykehus HF. Du samtykker også til at avidentifiserte opplysninger kan sendes til våre samarbeidspartnere i Sverige og USA. Dette kan være land med lover som ikke tilfredsstiller europeisk personvernlovgivning. Koden som knytter deg til dine personidentifiserende opplysninger, vil ikke bli utlevert.

Oppfølgingsprosjekt

Vi vil gjennomføre en non-responder studie der vi kontakter noen av de som ikke har svart på spørreskjemaet med noen få enkle spørsmål blant annet for å se om vi får en skjevfordeling av svarene. Det er viktig å være sikre på at de svarene vi får er representative.

I 2018 og 2019 vil vi invitere en gruppe utvalgte personer som har svart på spørreundersøkelsen til en forskningspoliklinikk der vil vi gjøre ytterligere undersøkelser for eksempel blodprøver og pusteprøver. De som blir innkalt vil få mer opplysninger om undersøkelsen.

Informasjon om utfallet av studien: Resultatene av prosjektet vil bli formidlet gjennom offentlige medier lokalt og nasjonalt og gjennom vitenskapelige artikler internasjonalt. Du vil finne oppdatert informasjon om prosjektet på prosjektets hjemmeside: www.sthf.no/Telemarkstudien.  

Økonomi

Studien er finansiert gjennom forskningsmidler fra Sykehuset Telemark HF.

Godkjenning

Prosjektet er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, saksnr. hos REK (2012/1665).

Kontakt oss

E-post: astma@sthf.no

Telefon: 953 69 315

Postadresse:
Avdeling for arbeidsmedisin
Sykehuset Telemark
Postboks 2900 Kjørbekk
3710 Skien

Anne Kristin M. Fell

 

Anne Kristin Fell
Anne Kristin M. Fell

Overlege, PhD, 1. amanuensis II
Prosjektleder av Telemarkstudien og COVITA studien
Avdeling for arbeidsmedisin, Sykehuset Telemark
Institutt for Helse og Samfunn, Universitetet i Oslo

ResearchGate profil​

​

Martin Veel Svendsen

Martin Veel Svendsen
Martin Veel Svendsen

Statistiker
Avdeling for arbeidsmedisin, Sykehuset Telemark

​ResearchGate profil



Regine Abrahamsen

Regine Abrahamsen
Regine Abrahamsen

Overlege, PhD
Avdeling for arbeidsmedisin, Sykehuset Telemark

​​ResearchGat​e profil

 

Geir Klepaker

Forskerprofil for Geir Klepaker
Geir Klepaker

Overlege, PhD
Avdeling for arbeidsmedisin, Sykehuset Telemark​

​ResearchGat​e profil

​

 

Gry Beate Namløs Nordang

Gry Beate Namløs Nordang
Gry Beate Namløs Nordang

Yrkeshygieniker, PhD
Avdeling for arbeidsmedisin, Sykehuset Telemark​

​​ResearchGat​e profil




Nikola Zivadinovic

Nikola Zivadinovic
Nikola Zivadinovic

 

 

Overlege, PhD-kandidat
Avdeling for arbeidsmedisin, Sykehuset Telemark​

​​ResearchGat​e profil​

​

 

 

 

Gølin F. Gundersen

Gølin F. Gundersen
Gølin F. Gundersen

 

 

Forskningssykepleier
Avdeling for arbeidsmedisin, Sykehuset Telemark​​

ResearchGat​e profil​​

 

Sist oppdatert 02.10.2023