Risk factors for SARS-CoV-2 infection: a test-negative case–control study with additional population controls in Norway
2024 Test-negativ design studie om risikofaktorer for SARS-CoV-2 infeksjon
Sarjomaa M, Zhang C, Tveten Y, Kersten H, Reiso H, Eikeland R, et al. BMJ Open. 2024;14(1):e073766
Formålet med studien var å se om det er forskjell i risikofaktorer hos pasienter som hadde positiv eller negativ SARS-CoV-2 PCR test ved bruk av test-negativ design (TND). I tillegg sammenliknet vi risikofaktorer hos SARS-CoV-2 PCR positive med en gruppe fra den generelle befolkningen.
Studien ble initiert av Telemark Sykehus og var et samarbeid mellom sykehusene i Telemark og Agder.
Alle deltakere svarte på spørreskjema om mulige risikofaktorer ( som astma, KOLS, diabetes, høyt blodtrykk, røyking) 3-5 måneder etter SARS-CoV-2 PCR test. Vi hadde også med i analysene en populasjonskontrollgruppe som besto av deltakere fra Telemarksstudien i 2018. Vi sammenliknet risikofaktorer hos de PCR positive og negative med denne kontrollgruppen (triangulering). Slik fikk vi identifisert spesifikke risikofaktorer for SARS-CoV-2 infeksjon og kunne skille dem fra risikofaktorer hos PCR negative som hadde en annen infeksjon.
Test-negative design (TND) er ofte brukt i vaksinestudier. Fordelen med TND er at kontrollene i studien er de deltakerne som har testet negativt for sykdommen det forskes på. Man kan minske forskjell i holdninger knyttet til det å søke helsehjelp mellom gruppene med å bruke TND. Kasusene var de SARS-CoV-2 PCR positive som var infisert med koronavirus. Kontrollene var deltakere som hadde samme symptomer som PCR positive men som testet negativt med PCR. Både kasusene og kontrollene hadde lik grunn til å teste seg (oftest symptomer). Vi inkluderte 400 koronainfiserte deltakere og 719 kontroller og i tillegg 14 509 populasjonskontroller fra Telemarksstudien i 2018 for å kartlegge risikofaktorer for korona.
Vi fant ut at mannlig kjønn var det eneste risikofaktor som var assosiert med koronainfeksjon ved bruk av TND når vi sammenlignet PCR positive med PCR negative. Å være røyker var negativt assosiert med koronainfeksjon i både TND og når man sammenlignet med populasjonskontroller.
Det var forskjell i funn av risikofaktorer for koronainfeksjon ved bruk av PCR negative deltakere som en kontrollgruppe (i TND) og når vi brukte en populasjonskontrollgruppe (Telemarksstudie populasjonen). Ved bruk av TND og i tillegg en populasjonsgruppe synliggjøres forskjeller og studien får en ny dimensjon til sammenligning (triangulering). Det var overraskende at røyking var negativt assosiert med koronainfeksjon. Lignende resultater er imidlertid kommet fram i andre studier. Mulige forklaringer kan være at røykere hadde andre luftveisvirusinfeksjoner (PCR negative) og at det var forskjeller i mengde tobakk og/eller antall år som deltagerne hadde røkt mellom disse gruppene som studien ikke fanget opp.
Marjut Sarjomaa