PALLiative care in ONcology (PALLiON): A cluster-randomised trial investigating the effect of palliative care on the use of anticancer treatment at the end of life.
2024 Kan pasientforløp med tidlig palliasjon redusere unyttig kreftbehandling mot slutten av livet?
Hjermstad MJ, Pirnat A, Aass N, Andersen S, Astrup GL, Dajani O, Garresori H, Guldhav KV, Hamre H, Haukland EC, Jordal F, Lundeby T, Løhre ET, Mjåland S, Paulsen Ø, Semb KA, Staff ES, Wester T, Kaasa S. Palliative Medicine 2024
Mulighetene for å behandle kreftsykdom blir stadig bedre. Imidlertid opplever fortsatt mange at kreftmedisinene til slutt ikke synes å hjelpe. Retningslinjer anbefaler at kreftbehandling avsluttes de siste månedene av livet ettersom behandlingen i denne fasen ikke lenger har den ønskede virkning og kan føre til alvorlige bivirkninger. Likevel viser studier at kreftbehandling brukes mer enn ønskelig mot slutten av livet. Beslutningen om å avslutte kreftbehandling kan være vanskelig.
I dette prosjektet deltok 12 norske sykehus som alle hadde både enheter for kreftbehandling og palliative team/enheter – 4 små, 4 middels og 4 store sykehus. Ved loddtrekning ble to i hver sykehusstørrelse trukket til den aktive intervensjonen som besto av flere deler: 1. Kreftlegene fikk kursing teoretisk, klinisk og i kommunikasjon for i samråd med pasienten å bedre kunne ta en avgjørelse om å slutte med kreftbehandling når man oppfattet at pasienten ikke lenger hadde nytte av denne. 2. Pasientene ble inkludert i et strukturert pasientforløp der pasientene fylte ut symptomkartlegging før alle avtaler, konsultasjonene med kreftlegene var strukturerte samt at pasientene fikk faste avtaler med palliativt team. De andre sykehusene fulgte sin vanlige praksis. Pasientene hadde alvorlig kreftsykdom, forventet levetid under et år og skulle starte antatt siste type virksomme kreftbehandling etter norske retningslinjer. Pasienten fylte ut livskvalitetsskjema hver andre måned i inntil et år. I alt deltok 616 pasienter i studien.
Resultatene viste at intervensjonen ikke førte til mindre bruk av kreftbehandling mot livets slutt. I alt var det 13% som fikk kreftbehandling sin siste levemåned, og det var ingen forskjell mellom gruppene. Det var heller ingen forskjell i levetid eller pasientens symptomrapporteringer. Forfatterne innså at de antakelig undervurderte behovet for tett oppfølging ettersom intervensjonen innebar endring i legenes kliniske praksis. Det viste seg også å være betydelig skepsis til endring av rutiner særlig blant trendsettende overleger. En annen mulig årsak til manglende effekt kan være at andelen som fikk behandling i livets sluttfase var relativt lav (13%) sammenlignet med f.eks. 20-24% i Finland og Italia.
Geir Hoff og Ørnulf Paulsen
Doi: 10.1177/02692163231222391