2023 Et eksempel på hvordan man kan avgrense et område hvor det er spesielt viktig å fremskaffe vitenskapelig bevis for «evidence-based» medisinsk praksis.

Så sant det er mulig, forsøker de fleste leger å følge forskningsbaserte retningslinjer i legegjerningen («evidence-based medicine»). Ofte finnes det ingen retningslinjer. Et slikt eksempel er hva man skal gjøre når en pasient trenger intubering og tilkobling til en pustemaskin: Skal pasienten dopes helt ned for å ikke kjempe mot en automatisk og helt regelmessig innstilt «pusting» fra maskinen eller skal vi stille inn maskinen til å ikke kjempe mot spontane åndedrag fra pasienten (som dermed trenger mindre eller ingen bedøvende medikamenter)? Det er fordeler og ulemper ved begge alternativer.

I denne studien ble det sendt ut et spørreskjema til 1337 klinikere i 12 land for å undersøke hva de foretrakk ved forskjellige grader av sviktende pustefunksjon (lett/moderat/alvorlig svikt) og behov for intubering og pustehjelp. 31% besvarte spørreskjemaet. Ved alvorlig pustesvikt foretrakk 84% at maskinen skulle stilles inn på 100% maskinstyrt pusting. Ved lett pustesvikt var det flertall for at maskinen skulle ta hensyn til pasientens egen pusteevne. Ved moderat pustesvikt var svarene mer uklare, samtidig som det var sterk støtte for å gjennomføre en såkalt randomisert, kontrollert undersøkelse (dvs. valg av behandlingsmåte ved loddtrekning) ved moderat pustesvikt for å avklare hva som vil være best for denne gruppen av pasienter – dvs. et klart uttrykt behov for å fremskaffe manglende forskningsbasert kunnskap og retningslinjer for nettopp denne mellomgruppen av pasienter.

Geir Hoff

Link PubMed

Doi: 10.1111/aas.14317