Telomere length in relation to fecundability and use of assisted reproductive technologies: the Norwegian Mother, Father, and Child Cohort Study
2024 Telomerlengde er ikke assosiert med nedsatt fruktbarhet.
Skåra KH, Lee Y, Jugessur A, Gjessing HK, Aviv A, Brumpton B, Næss Ø, Hernáez Á, Hanevik HI, Magnus P, Magnus MC BMC Med. 2024 Dec 18;22(1):580
På enden av kromosomene i menneskeceller sitter strukturer som kalles telomerer.Telomerenes funksjon er å stabilisere kromosomene i forbindelse med celledeling. I de fleste av kroppens celler blir de kortere for hver celledeling, og telomerlengde er derfor brukt som et mål på biologisk alder. Biologisk alder og kronologisk alder er ikke det samme; vi kjenner alle noen som er 70 år gamle men ser ut som de er 50.
I denne studien ville Hanevik og medarbeidere ved Folkehelseinstituttet i Oslo og New Jersey Medical School undersøke om telomerlengde er assosiert med nedsatt fruktbarhet. De lurte med andre ord på om de med kortere telomerer, altså høyere biologisk alder, hadde lavere fruktbarhet enn de med lange telomerer. Forskerne brukte data og biologisk materiale fra den norske Mor-Far-Barn undersøkelsen, og målte telomerlengde både direkte og ved en metode som beregner telomerlengde utfra genetisk analyse. Blant de ca 40 000 deltakerne hadde 11% av parene brukt over 12 måneder på å bli gravide, og 4% hadde blitt gravide med prøverørsbehandling.
Forskerne fant ingen forskjell i telomerlengde mellom disse som hadde nedsatt fruktbarhet, og kontrollgruppen som hadde blitt gravide ved samleie etter å ha prøvd i under 12 måneder. Konklusjonen ble dermed at telomerlengde ikke ser ut til å være en nyttig markør for å vurdere om noen har nedsatt fruktbarhet.
Studier som dette, der konklusjonen er at det ikke var noen forskjell mellom gruppene, er like viktige for vitenskapelig progresjon som studier der man påviser en forskjell mellom grupper. Imidlertid er det ikke like lett å få publisert studier som viser slike null-funn. At studien kom på trykk i et anerkjent tidsskrift vitner om at det var en god ide, som ble ordentlig undersøkt, og som vi nå kan si at var feil.
Hans Ivar Hanevik
Doi: 10.1186/s12916-024-03795-0