Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Children with Cerebral Palsy and Their Parents Have Different Experiences of Pain Management: A Qualitative Study.

2024 Smertelindring for barn med cerebral parese – sammenligning av barns og foreldres erfaringer.

Rinde ER, Anderzén-Carlsson A, Jahnsen RB, Andersen RD. Children 2024, 11(9), 1055

Bakgrunn:
Det er kjent at barn med cerebral parese (CP) har økt risiko for flere typer smerte, og at smerter hos denne pasientgruppen er underbehandlet. I nyere definisjoner av smerte understrekes det at smerte er en individuell og subjektiv opplevelse, og at bare den som lever med smerten kan vite hvordan det føles. Selvrapportering regnes derfor som ønskelig, men for små barn og barn med forståelsesvansker og kommunikasjonsvansker er det ofte nødvendig for helsepersonell å be foreldre svare på spørsmål relatert til smerte og smertelindring på barnas vegne.  Det er imidlertid lite kunnskap om hvorvidt barnas egen opplevelse av hva som hjelper mot smerter samsvarer med foreldrenes oppfatninger av dette.

I denne studien var derfor målsetningen å etablere mer kunnskap om hvordan barnas og foreldrenes erfaringer med smertelindring kan variere og sammenfalle. Beskrivelsene til barn og foreldre fra samme familie ble sammenlignet.

Oppsummering av funn:
Smertebehandling kan deles inn i fire kategorier: egenomsorg, psykologiske strategier, fysiske intervensjoner og behandling. Erfaringer beskrevet av barn og foreldre var forskjellige innenfor alle disse kategoriene. På gruppenivå beskrev barna flere psykologiske strategier enn foreldrene gjorde. Dette kan være av stor klinisk betydning, for barn med CP kan trenge hjelp av sine foreldre til å utvikle effektive psykologiske strategier så tidlig som mulig. Våre resultater tyder på at foreldre ikke alltid er bevisste på at barna deres benytter psykologiske strategier, og derfor ikke kan hjelpe barna til å utvikle dem. Foreldrene beskrev på sin side mer profesjonelle behandlingsstrategier som fysioterapi og injeksjoner av spasmedempende medikamenter, som barna ikke relaterte til smertelindring. Det kan være mange forklaringer på ulike beskrivelser fra barn og foreldre, men resultatene indikerer at behandlende helsepersonell bør legge stor vekt på å snakke med både barn og foreldre når smertelindring hos barnet er tema. Barn og foreldre kan ha ulik kunnskap, og begge perspektiver kan være viktige for å forstå barnets situasjon best mulig.

Elisabeth Rønning Rinde

Link artikkel

Doi: https://doi.org/10.3390/children11091055

Sist oppdatert 27.09.2024