Advance care planning with older Norwegian adults in their homes: a narrative ethnographic study.
2024 Innblikk i hvordan planleggingssamtaler mellom eldre kreftpasienter, pårørende og fagpersoner fungerer om temaet pleie, omsorg og død.
Festvåg LE, Sverre BL, Paulsen Ø, Eilertsen G. BMC Palliat Care. 2024 Feb 19;23(1):44.
De fleste pasienter med langkommet kreft ønsker å få bo og bli pleiet hjemme så lenge som mulig. Livskvaliteten fram mot livets slutt blir vesentlig bedret, kanskje særlig blant eldre kreftpasienter. For å få dette til, kreves det god gjennomføring av vanskelige samtaler for planlegging av omsorgen i hjemmet – samtaler mellom pasient, pårørende og de profesjonelle helse- og omsorgsarbeiderne.
Denne studien stiller tre hovedspørsmål: 1) Hvordan forbereder fagpersonene denne type planleggingssamtaler? 2) Hvordan gjennomføres slike samtaler hjemme hos pasienten? 3) Hvilken verdi har slike planleggingssamtaler, sett fra fagpersonenes side?
Studien er basert på intervjuer med 8 pasienter (over 65 år, bor hjemme, har langtkommet kreftsykdom og alle forsøk på å behandle selve kreftsykdommen er avsluttet), 15 pårørende, 6 fastleger, 8 kreftsykepleiere og det palliative behandlingsteamet (én lege og én sykepleier).
Intervjuene ga nyttig informasjon til bruk for videre utvikling av samtaleprosesser rundt et vanskelig tema. Det framkom mange fordeler å ha planleggingsmøtene i pasientens hjem, hvor pasient og pårørende var verter og fagpersonene gjester. Noen pasienter hadde bestemt seg på forhånd om hvordan de ville tilbringe den siste tiden og noen var ikke modne for å snakke om dette. Forfatterne foreslår bedre forberedelse av pasientene forut for planleggingssamtaler, dvs. mer informasjon bl.a. om hva sike samtaler dreier seg om. Betydningen av blandet smalltalk, humor og alvor i samtalene i pasientens hjem ble vurdert som vesentlig.
Geir Hoff