2024 Forekomsten av kreft hos barn påvirkes av kjønn, alder og unnfangelsesmetode.

Prøverørsbehandling er en forholdsvis ny medisinsk teknologi. Det første barnet i verden født etter slik behandling kom i 1978, og i Norge i 1984. Siden behandlingen er ny, og siden den griper inn i de aller tidligste deler av menneskelivet, er oppfølging av barna som er født etter prøverørsbehandling noe mange er opptatt av. Med sine gode helseregistre er Norge et av landene der oppfølgingsstudier av denne typen best kan gjøres, og sammen med våre nordiske naboland har Norge produsert flere av verdens mest siterte slike studier.

I denne studien tar Hanevik og medforfattere fra Folkehelseinstituttet i Oslo samt fra London School of Hygiene and Tropical Medicine for seg risikoen for kreft hos barn født etter prøverørsbehandling. Forskerne brukte data fra Medisinsk Fødselsregister og fra Kreftregisteret på til sammen over 2,2 millioner barn født i Norge mellom 1984 og 2022. Av disse fikk 0,25 prosent barnekreft.

Ved første analyse så det ikke ut til at det var noen økt risiko for barnekreft hos de 53 694 som var født etter prøverørsbehandling i perioden. Når forskerne gravde dypere i tallene fant de imidlertid at hos barn mellom 5-9 år, og hos guttebarn spesielt, var det en noe forhøyet risiko for noen kreftformer hos barn født etter prøverørsbehandling sammenliknet med de som var unnfanget ved samleie. Årsaken til disse forskjellene er forskerne usikre på, og tallene er beheftet med usikkerhet siden barnekreft heldigvis er en veldig sjelden tilstand. Forhåpentligvis vil andre nordiske land gjøre lignende studier for å bekrefte eller avkrefte funnene.

Hans Ivar Hanevik

Link PubMed

Doi: 10.1093/humrep/deae285