Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Profiling small mRNA in fecal immunochemical tests: Is it possible?

2023 - Teknisk mulig å påvise mikroRNA etter mange års fryselagring. Viktig for jakten på bedre screeningmetoder ved tarmkreftscreening.

Birkeland E, Ferrero G, Pardini B, Umu SU, Tarallo S, Bulfamante S, Hoff G, Senore C, Rounge TB, Naccarati A.  Molecular Cancer 2023;22:161


RNA (ribonucleic acid – ribonukleinsyre) er molekyler som trengs for de fleste biologiske prosesser i samspill med arvestoffet DNA som har «oppskriften» for alle prosessene. MikroRNA er små snutter av RNA – molekyler som består av bare 21-23 nukleotider. Nukleotider igjen er molekyler som er bygd opp av nitrogen, fosfat og forskjellige typer sukker. MikroRNA har ingen direkte kodefunksjon, men kan indirekte påvirke produksjonen av proteiner og arvemateriale i alle typer celler – også bakterieceller. Forskning er på gang for å finne mikroRNA som kan brukes som biomarkør og en mulig screeningmetode for tarmkreft. Den vanligste screeningmetoden ved screening for tarmkreft er nå for tiden screening for usynlig blod i avføringen.

I denne studien har vi undersøkt avføringsprøver som har vært fryselagret i opp til 17 år på forskjellig måte i screeningprosjekter i Norge og Italia for å undersøke holdbarheten for mikroRNA fra bakteriafloraen i tarmen ved fryselagring under forskjellige forhold. Svaret på spørsmålet om det er mulig å bruke lagret overskuddsmateriale fra tarmscreening for blod i avføring til forskning på mikroRNA-baserte nye screeningmetoder, er «ja, det er mulig». Det er viktig å kunne bruke materiale som er fremskaffet kanskje mange år før kreft oppstår hvis en er på jakt etter screeningmetoder som kan oppdage mulige forstadier til kreft – altså hindre at det blir kreftsykdom.  

Geir Hoff 


Sist oppdatert 04.10.2023