Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Rebaseline no evidence of disease activity (NEDA-3) as a predictor of long term disease course in a Norwegian multiple sclerosis population.

2022 - Tidlig høy-aktiv behandling ved MS er viktig for å holde stabilt funksjonsnivå

Simonsen CS, Flemmen HØ, Broch L, Brekke K, Brunborg C, Berg-Hansen P, Celius EG Frontiers in Neurology, November 2022

Multippel Sklerose (MS) er en kronisk sykdom i nervesystemet. Hos de aller fleste er sykdommen såkalt attakkvis, med periodevise forverringer av tilstanden. Magnetrøntgen (MR) er viktig i diagnostikken, MS forandringer kan vise seg her før det utvikling av symptomer. Sykdomsutvikling vurderes på tre måter ved MS: 

  • Antall nye attakker (episoder med nye symptomer)
  • Forverrelse av funksjonsnivå ved en poengscore (EDSS = expanded disability status score)
  • Nye forandringer ved MR undersøkelser.

De siste 25 årene har vi hatt tilgjengelig bremsemedisiner som reduserer risikoen for forverring. Det er mange ulike varianter av medikamenter og de deles i to hovedgrupper; aktive og høy-aktive medikamenter. Et mål for behandlinger er såkalt «NEDA» = no evidence for disease activity, eller ingen tegn til sykdomsutvikling. 

I denne studien har vi sett på hvordan MS sykdommen utvikler seg hos 536 personer med MS, bosatt i Oslo, Buskerud og Telemark. Vi har registrert hvor mange av disse som oppnår såkalt NEDA (ingen tegn til sykdomsaktivitet) og hvilke forebyggende behandlinger som er benyttet. 

Vi ser såkalt NEDA hos 38 % av personene det første året etter diagnose. Når vi måler på nytt i år to, etter at forebyggende medikamenter har fått virke litt lenger, ser vi at 52.2 % oppnår NEDA. Den vanligste årsaken til at personer ikke oppnår NEDA, er at det kommer til nye forandringer ved MR kontroller. Vi finner også at det å starte med de mest effektive medikamentene, gir lengre tid før det tilkommer tegn til sykdomsaktivitet. 

Vi konkluderer med at det å starte behandling med høy-effektive medikamenter er viktig for å utsette tid til sykdomsutvikling. 

Heidi Øyen Flemmen

​Doi: 10.3389/fneur.2022.1034056



Sist oppdatert 02.10.2023