2022 - Noen faktorer må det taes spesielle hensyn til i det nasjonale tarmscreeningprogrammet for å sikre lik tilgang til alle i målgruppen.

I Bærum og Moss i 2012 startet en utprøving av to mulige screeningmetoder med tanke på et nasjonalt tarmkreftscreeningprogram. 140.000 menn og kvinner i alder 50-74 år ble trukket ut fra folkeregisteret og invitert til enten undersøkelse for usynlig blod i avføringen hvert annet år i 10 år eller undersøkelse én gang av nederste ca. 50 cm av endetarm og tykktarm ved hjelp av en bøyelig «tarmkikkert» (sigmoidoskopi). Begge metoder er vurdert å være gode metoder for å redusere død grunnet tarmkreft. Oppslutningen i befolkningen vil være avgjørende for nytten av et screeningprogram.

 

I denne delstudien ble det derfor undersøkt hva som karakteriserte de som valgte å ikke benytte seg av screeningtilbudet. Menn, yngre alder, lav utdannelse og lav inntekt, pensjonist eller arbeidsløs, alene-boende, immigrant, lang reisevei til screeningsenter og bruk av psykiatri- eller diabetes-medisiner viste sammenheng med lav deltakelse for begge screeningmetoder. Lav sosioøkonomi-status, immigrant og lang reisevei til screeningsenter betydde mer i sigmoidoskopigruppen enn blant dem som testet for blod i avføringen. Oppmøtet var 51,5% i simoidoskopigruppen og 58,5% blant dem som testet for blod i avføringen. Testing for blod i avføringen er nå blitt valgt som screeningmetode i det nasjonale screeningprogrammet som starter i mai 2022 – med gradvis overgang til koloskopiscreening (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) når kapasiteten for dette er bygd opp tilfredsstillende. Delstudien har gitt innblikk i hvilke grupper som trenger mer tilrettelegging for å sikre et likt helsetilbud til alle.  

 

 

Geir Hoff