Maternal education has significant influence on progression in multiple sclerosis
2021 - Sosioøkonomisk status har betydning for påvisning og forløp av multiple sklerose
Flemmen HØ, Simonsen CS, Broch L, Brunborg C, Berg-Hansen P, Moen SM, Kersten H, Celius EG Mult Scler Relat Disord. 2021 May 30
Multippel sklerose (MS) er en sykdom som forekommer noe høyere i høyinntektsnasjoner i verden. Resultater fra tidligere forskning kan tyde på at det er sammenheng mellom personers såkalte sosioøkonomiske status (samlemål på en persons posisjon i samfunnet, målt ved for eksempel utdannelse, yrke og inntekt) og både forekomst og forløp av MS.
Det er kjent at MS kan påvirke en persons evne til utdannelse og arbeid. Det er også kjent at røyking gir økt risiko for forekomst og utvikling av MS. Personer med lavere utdannelse røyker i større grad enn de med lengre utdannelse.
I denne studien har vi sett på hvordan MS sykdommen utvikler seg hos mer enn 1500 personer med diagnosen, bosatt i Oslo, Buskerud og Telemark. Vi har innhentet opplysninger om sosioøkonomiske forhold gjennom spørreskjema og opplysninger fra Statistisk Sentralbyrå, etter samtykke fra deltakere. Spesielt for denne undersøkelsen er at vi også har inkludert mål på sosioøkonomiske forhold i ungdomsår, blant annet ved å inkludere på foreldres utdanningsnivå, bosted ved 16 års alder (bygd eller by) og om personen har vært utsatt for passiv røyking i oppveksten.
Resultatene viser at hos MS pasienter som har mødre med høyere utdannelse, er det mindre aggressiv utvikling av sykdomstegn etter diagnose, uansett hvilket mål på sykdomsutvikling vi velger. Fars utdannelsesnivå viser samme tendens, men gir ingen helt sikre statistiske sammenhenger. De pasienter som har mødre med høyere utdannelse, er yngre når de får diagnosen og har også kortere tid fra de får symptomer på MS til de blir diagnostisert. Mors utdannelsesnivå har størrelsesorden like stor innvirkning på sykdomsforløpet, som tilgang på sykdomsforebyggende behandling. Hvorvidt personen bor i by eller land, røyker eller har vært utsatt for passiv røyking, har ingen betydning for sykdomsforløpet.
Årsakene til dette er trolig sammensatte, men det er tegn til at foreldre – og da særlig mødre – kanskje kan lære barna sine å ta vare på egen helse og søke adekvat helsehjelp når symptomer melder seg. Liknende trekk ses ved en rekke andre sykdommer. Det er viktig at helsevesenet jobber med strategier som utjevner forskjeller i sykdomsutvikling, og kartlegging av sosioøkonomiske forhold kan være av betydning for dette.
Heidi Flemmen
Doi: 10.1016/j.msard.2021.103052