2020 Jobbstatus og arbeidsevne etter radikal prostatektomi eller aktiv overvåking for prostatakreft

​Å være i jobb er viktig for helserelatert livskvalitet, men vi har beskjeden kunnskap om arbeidslivet etter radikal prostatektomi for prostatakreft.
Målet var å undersøke jobbstatus og arbeidsevne etter radikal prostatektomi og aktiv overvåking for prostatakreft, og å identifisere faktorer assosiert mede redusert arbeidsevne.

Metode: Dette er en retrospektiv tverrsnitt-studie av 606 men, der 442 ble behandlet med radikal prostatektomi og 164 med aktiv overvåkning på to norske sykehus. I 2017 ble mennene bedt om å fylle ut et spørreskjema om bivirkninger, helserelatert livskvalitet, arbeidsforhold og psykologiske forhold i median 4,1 (spredning 1,3–8,1) år etter diagnosen. Kliniske data ble hentet fra journalene. Jobbstatus ble klassifisert som ansatt, ikke ansatt og pensjonert. Arbeidsevnen var egenvurdert med Work Ability Index. Regresjonsanalyser ble brukt til å identifisere faktorer assosiert med redusert arbeidsevne.

Resultater: Mønsteret for jobbstatus var det samme for operasjon og overvåking både ved diagnose og ved oppfølging. Det var en liten reduksjon av arbeidsevne fra diagnose til oppfølging, men forskjellen mellom gruppen med operasjon og med oppfølging var ikke signifikant. Høyere alder, dårligere egenvurdert helse, dårligere inkontinens-skår, mer kronisk trettbarhet (fatigue) samt økt nivå av angst- og depresjons-symptomer var signifikant assosiert med redusert arbeidsevne, mens behandlingsmåte, bekymring om vannlatingen og bruk av truseinnlegg ikke var det.

Konklusjon: Effektene av radikal prostatektomi og aktiv overvåking på jobbstatus og arbeidsevne var ganske lik. Alder og psykologiske forhold var sterkere assosiert med redusert arbeidsevne enn kreftrelaterte forhold.

Rasmus Nilsson

Link PubMed

Doi: 10.1080/21681805.2020.1750473