2020 - I diagnostikk av multiple sklerose har funn i spinalvæsken betydning for hvor raskt diagnosen kan stilles

​Diagnosen multippel sklerose (MS) stilles hos personer som har nevrologiske symptomer, funn ved magnettomografisk røntgenundersøkelse (MR) og funn i spinalvæsken («ryggmargsvæsken»).  Når en person får symptomer som kan være MS, er det viktig at vi raskt får stilt sikker diagnose, slik at vi kommer i gang med forebyggende behandling der det er indisert.

For å få en sikker MS diagnose, må det være tegn til at det har vært betennelsesaktivitet i sentralnervesystemet over tid. De fleste personer som får MS diagnosen i dag, har ikke hatt tidligere episoder med nevrologiske symptomer. Vi kan derimot se tegn til tidligere betennelsesaktivitet (som ikke har gitt symptomer) ved MR eller i spinalvæsken.

I spinalvæsken ser vi etter antistoffer som er produsert i sentralnervesystemet og vet at dette er en markør for at det har vært tidligere episoder med betennelse.

Analysen som tradisjonelt brukes ved spinalvæske, er isoelektrisk fokusering, der en ser på selve antistoffene i spinalvæsken sammenliknet med blod. Dette er en tidkrevende analyse, som tar flere dager. Samtidig får vi et annet svar, som mer direkte måler enkelte antistoffer, såkalt immunglobulin G (IgG) indeks. Denne prøven går mye raskere å analysere. Det har ikke vært noen tidligere sikre vurderingen av «hurtigtesten» framfor den tradisjonelle testen.

I denne studien har vi sett på resultatene av 1295 personer som har fått MS diagnosen i Telemark, Buskerud og Oslo. Ved statistiske beregninger ser vi at dersom IgG er høyere enn normalt i spinalvæsken, er det mer enn 99 % sannsynlig at den tradisjonelle testen for MS-diagnostikk i spinalvæsken også er positiv. Dersom IgG er normal, er det fortsatt mulig at den tradisjonelle testen er positiv og vi kan ikke utelukke diagnose MS ved et slikt funn.

Konklusjon: Ved å bruke forhøyet immunglobulin G som markør for sykdom, kan vi stille diagnosen tidligere og komme raskere i gang med riktig behandling.
 

Heidi Flemmen

Link artikkel

Doi: 10.1177/2055217319901291