Prevalence of multiple sclerosis in rural and urban districts in Telemark county, Norway
2020 Forskjeller i forekomst av multippel sklerose i by og bygd i Telemark
Mult Scler Relat Disord. 2020 Jul 2;45:102352 Flemmen HØ, Simonsen CS, Berg-Hansen P, Moen SM, Kersten H, Heldal K, Celius EG
Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom i nervesystemet. Norge er blant landene i verden med høyest forekomst av MS. Rapporter fra flere fylker i Norge har vist en klar økning i forekomsten av MS over flere år. Den ferskeste landsoversikten er fra 2012. Da var det 203 med MS per 100 000 innbyggere. I Europa foreligger enkelte studier som viser at forekomsten av MS er høyere blant folk som lever i byer enn på landsbygda og det er antatt at dette kan skyldes ulik tilgang til spesialisthelsetjeneste. Noen studier har derimot vist det motsatte.
Hensikten med denne studien var å kartlegge forekomsten av MS i Telemark og undersøke om det er forskjeller i forekomst mellom tradisjonelle bykommuner og landkommuner. Vi identifiserte alle personer med MS som har vært innom Sykehuset Telemark og som sikkert er bosatt i Telemark. Deretter ble forekomsten beregnet for tre årstall i en 20-års periode; 1999, 2009 og 2019. Vi har brukt en statlig Sentralitetsindeks for å dele kommuner inn etter hvor bynære eller landlige de er.
Antallet som får påvist MS hvert år i Telemark, varier mellom 11 og 27 i denne 20-års perioden, med en klar tendens til økning de senere årene. For hele fylket har antallet personer som lever med MS økt. Forekomsten er målt per 100 000 innbyggere (dette forholdstallet kalles også «prevalens» - se overskriften). I 1999 var forekomsten 97 per100 000, 176 per 100 000 i 2009 og 260 per 100 000 i 2019 – altså en sterk økning. I 2019 var 67% av MS-pasientene kvinner. Tilsvarende kvinne-overvekt er rapportert også fra andre fylker og land. Gjennomsnittsalderen ved debut av sykdommen har vært økende gjennom perioden og er blitt 36 år i 2019. I 2019 er det kvinner i alderen 60-69 år som har den høyeste forekomsten av MS. Tiden det tar fra første symptom til diagnose er tydelig redusert i denne 20-års perioden.
Det er en klar høyere forekomst av MS i distriktene i Telemark enn i byene for kvinner, men ikke for menn.
Forskjellen som ses mellom by og land kan ha ulike forklaringer. Vi vet at røyking er en risikofaktor for MS og det er kjent fra offentlig statistikk at det er færre røykere i byene. Mangel på D-vitamin er en annen kjent risikofaktor for MS, men vi kan ikke se at det skal være forskjeller av betydning i tilgang på dette verken gjennom kosthold eller solforhold i Telemark. Utdanningsnivå kan påvirke utvikling av sykdommen og en tidligere norsk studie har vist høyere forekomst av MS i Norge hos personer med lavere utdanning. Vi vet at det er gjennomsnittlig lavere utdanningsnivå blant personer som lever i distriktene i Norge.
Konklusjon: Telemark er et av fylkene i Norge med aller høyest forekomst av MS og det er klart flere som lever med diagnosen på landsbygda enn i byene. Vi trenger flere undersøkelser for å kunne si noe om hva som kan være mulige årsaker til dette.
Heidi Øyen Flemmen
Doi: 10.1016/j.msard.2020.102352