Doktorgrader

Lars Johan Sandberg. Den 28. mai 2024 disputerte Johan Sandberg ved UiO. Tittel på avhandlingen er "Evidence Based Female Breast Aesthetics - Guidance for the Plastic Surgeon"

Vasiliki Tsarpali: Den 8. september 2023​ disputerte Vasiliki Tsarpali ved UiO. Tittel på avhandlingen er “Health-related quality of life and survival outcomes in older recipients three years after kidney transplantation”​.

Kidney transplantation is an appropriate treatment for selected older patients with end-stage kidney disease. The optimal treatment for the increasing population of older patients with end-stage kidney disease (ESKD) is not well documented. Kidney transplantation (KT) is considered the best treatment option for younger patients with ESKD, improving both survival and health-related quality of life (HRQOL) outcomes. However, in the elderly, the impact of KT is not appropriately defined.
The aim of the thesis was to assess the development of HRQOL, in patients who were accepted for KT at an age of 65 years or older, from the time of waitlisting and until three years after KT. Additionally, we aimed to identify pretransplant clinical factors associated with favorable posttransplant survival and HRQOL outcomes.
HRQOL substantially improved in older transplanted recipients during the first year following KT and the improvement persisted for at least three years.
Elevated pretransplant comorbidity and longer time on dialysis were associated with impaired HRQOL and survival after KT. Patients with elevated pretransplant comorbidity and a history of dialysis longer than two years had a 2.5-fold increase in mortality risk compared with patients with history of dialysis less than two years. Impaired patient reported physical function prior to transplantation was associated with a doubling of posttransplant mortality. Additionally, poor physical evolution during the first year after KT predicted impaired long-term survival.
 
We conclude that kidney transplantation should be offered to selected older individuals. The implementation of comorbidity- and physical function scores during evaluation for transplantation eligibility may improve the selection of appropriate older candidates, and should be considered. 

Heidi Flemmen: Den 7. juni 2023 disputerte Heidi Flemmen ved UiO. Tittel på avhandlingen er “Socioeconomic factors in multiple sclerosis”​.

Det har vært en gjeldende oppfatning at det er økt sannsynlighet for å utvikle MS hos personer med høyere sosioøkonomisk status. Innvirkningen av sosioøkonomisk status for sykdomsprogresjon ved MS er lite undersøkt.  Flere internasjonale studier har vist at sosioøkonomiske faktorer spiller en rolle for den enkeltes tilgang på sykdomsbremsende behandling ved MS, og trenden er at personer med lavere sosioøkonomisk status har dårligere tilgang på behandling. Dette er ikke tidligere undersøkt hos personer med MS i Norge.
I sin avhandling viser Heidi Øyen Flemmen at det er høy forekomst av MS i Telemark fylke, økende over de to siste ti-årene. Forekomsten av MS i Telemark er blant de høyeste noensinne rapportert i Norge, med 260 tilfeller per 100 000 innbygger i 2019. Forekomsten av MS er høyere i bygde-kommunene en i by-kommunene i Telemark. Dette kan ikke forklares av kjente miljøfaktorer alene, men åpner opp for en hypotese om at det er ulik forekomst av MS basert på sosioøkonomisk status. 
 
I avhandlingen presenteres resultater av analyse på data om sykdomsforløpet til personer med MS i Buskerud, Oslo og Telemark kombinert med opplysninger fra Statistisk Sentralbyrå om utdanningsnivå, husholdningsinntekt og sivilstatus. 
Resultatet viser at personer som har mødre med et høyt utdanningsnivå har mindre uttalt sykdomsprogresjon. Høy utdanning hos mødre er også assosiert med yngre alder, lavere sykdomsbyrde og kortere tid fra første symptom til diagnose MS.  
Til sist viser avhandlingen at personer med høyere utdanning hadde noe bedre tilgang til sykdomsbremsende behandling ved MS da dette først ble tilgjengelig på slutten av 1990-tallet. I de senere årene har det foregått en endring av behandlingstradisjonen, og avhandlingen konkluderer med at siden 2012 er det alvorlighetsgrad av sykdommen og ikke sosioøkonomisk status som avgjør hvilken behandling som blir gitt. 

​Geir Klepaker: Den 3. februar 2023 disputerte Geir Klepaker ved UiO. Tittel på avhandlingen er "Influence of asthma and body mass index on respiratory symptoms, lung function, and work ability: A general population study in Telemark".

Asthma and obesity are both associated with adverse respiratory outcomes, but a possible interaction between the two conditions are less studied.
The aim of the thesis was to assess the occurrence of respiratory symptoms, lung function, work ability in subjects with asthma and obesity, and to study to which extent these outcomes are independently associated or if there are an interaction between asthma and increased body mass index (BMI). Further, in a follow up study to assess the association between respiratory burden and changes in BMI and occupational exposure to vapors, gas, dust and fumes.
The thesis is based on data from a general population study, the Telemark study, and used data from postal questionnaires, as well as data from a case-control study.
We observed that subjects with asthma and obesity had a higher symptom burden, used more medication, had poor asthma control and reduced lung function compared to subjects with normal weight and asthma. 
​Asthma was associated with reduced work ability and increased symptom score. Obesity was associated with increased symptom score, and reduced lung function. We found a possible interaction between asthma and overweight and prebronchodilator forced vital capacity. In the follow-up part of the study, increased BMI and occupational exposure resulted in a higher respiratory burden.
 
In conclusion, both asthma and obesity are independently associated with several adverse respiratory outcomes, but a substantial interaction was not observed on respiratory symptoms, lung function or work ability.

Marit Müller De Bortoli: 23. november 2021 disputerte Marit Müller De Bortoli, ved Universitetet i Sø​røst-Norge. Tittel på avhandlingen er: "Lifestyle, work ability and sick leave in a general Norwegian working population – a cohort study from Telemark". Veileder ved STHF var førsteamanuensis, Anne Kristin Møller Fell, Avdeling for arbeidsmedisin samt overlege, Ph.d. Regine Abrahamsen.

Avhandlingen består av tre delstudier som alle har benyttet data fra ‘Telemarkstudien’. I de to første er det analysert data fra 10 355 personer. I første delstudie fant vi at det var en sammenheng mellom usunn livsstil og redusert arbeidsevne. Videre, fant vi at det var en sammenheng mellom økt livsstilsindeksskår og redusert arbeidsevne. Andre delstudie hadde et særskilt fokus på livstil og arbeidsevne og sykefravær hos personer med legediagnostisert astma. Resultater fra denne studien viste at det var en sterkere sammenheng mellom fedme, røyking og høy livsstilindeksskår og sykefravær hos personer med astma, enn de som ikke rapporterte astma.
 
På grunn av at en relativt høy andel av befolkningen har livsstilssykdommer som lungesykdommer, hjerte- og karsykdommer, diabetes og psykiske plager inkluderte vi disse sykdommene i den tredje delstudien. Vi analyserte data fra 6 267 personer hvor tall fra 5-års oppfølging (2013 og 2018) ble benyttet. Denne studien kunne imidlertid ikke finne at personer med livsstilssykdommer nevnt ovenfor hadde høyere risiko for redusert arbeidsevne eller sykefravær. Imidlertid fant vi at det var en sammenheng mellom risikofaktorer pga livsstil i 2013 og arbeidsevne og sykefravær fem år etterpå for personer i den generelle arbeidsbefolkningen.
 
Denne avhandlingen har belyst at individuelle livsstilsfaktorer kan ha sammenheng med redusert arbeidsevne og sykefravær. Det samme gjelder for samlet livsstilindeksskår. Spesielt røyking viste seg konsekvent å være forbundet med sykefravær og redusert arbeidsevne. Det er velkjent at røyking har sammenheng med sosioøkonomiske forskjeller i helse, samtidig har denne avhandlingen vist at det også kan være verdifullt å inkludere flere ulike livsstilsfaktorer i studier som ser på risiko for redusert arbeidsevne og økt sykefravær i befolkningen. Studien kan imidlertid ikke konkludere med om årsakssammenheng.

​​Kristin Ranheim Randel: Ny viktig doktorgrad på tarmkreftscreening. 17. juni 2021 disputerte Kristin Ranheim Randel for den medisinske doktorgrad ved Universitetet i Oslo med tittel "Faecal testing or sigmoidoscopy for colorectal cancer screening? Baseline results from a randomised trial". Hun har vært ansatt ved Sykehuset Telemark og Kreftregisteret i hele stipendiatperioden (2015-21). 1. august tiltrer hun som leder for Tarmscreeningseksjonen ved Kreftregisteret og får en nøkkelrolle i planlegging og utrulling av det nasjonale tarmkreftscreeningprogrammet fra 2022. 
Doktorgradsarbeidet er basert på et screeningprosjekt hvor 140.000 personer bosatt i Vestre Viken eller Østfold ble tilbudt tarmkreftscreening enten med screening for usynlig blod i avføringen hvert annet år eller én runde med «tarmkikkertundersøkelse» av nederste ca. 50 cm av tarmen (sigmoidoskopi). Gevinsten i form av redusert forekomst av tarmkreft og død kan ikke sees før etter 10 år, men resultatene etter 2-3 runder med avføringstester og den ene sigmoidoskopirunden er lovende for begge metoder.
Digital Public Defence: Kristin Ranheim Randel - Institute of Health and Society (uio.no)​

Lara Hvidsten. Disputas 22.05.20. Livskvalitet hos yngre personer med demens og deres familier. “Quality of life in young-onset dementia - the untimely diagnosis”

Opptil 5000 personer i Norge får demenssykdom før fylte 65 år. Alzheimer demens (AD) er den vanligste demensdiagnosen, men en del yngre får frontallappsdemens (FTD). En demensdiagnose i aktiv og produktiv fase av livet kan svekke livskvaliteten. Et godt tilpasset helsetilbud til familiene som rammes forutsetter kunnskap om faktorer av betydning for livskvalitet.

I et nordisk multisentersamarbeid kartla vi livskvaliteten hos hjemmeboende yngre personer med AD (n = 50) og FTD (n = 38) og deres familier i to år, ved bruk av spørreskjemaet QOL-AD. Vi så på faktorer som påvirket livskvaliteten, endring over tid og forskjeller mellom diagnosegruppene.  Vi sammenlignet også livskvaliteten hos yngre og eldre personer med demens (n = 100, alder > 70 år) og deres familier.

Resultatene våre understreker at depresjon medfører redusert livskvalitet, både hos yngre og eldre personer med demens og deres familiemedlemmer. Livskvaliteten er dårligere hos yngre personer med FTD sammenlignet med yngre personer med AD, men yngre personer med demens har generelt bedre livskvalitet enn eldre med demens. Til tross for demens i familien opprettholder likevel mange familier en god livskvalitet.

Torkjell Nøstdahl. Postoperative Fatigue; Assessment and Clinical Implications. Disputas 03.02.20. Fatigue (slitenhet/slapphet) Fatigue er ganske vanlig i befolkningen (10-20%), men sees i langt større grad ved en rekke sykdomstilstander (f.eks. kreftsykdom). Behandling av sykdom kan også forårsake eller forsterke fatigue. Vi vet lite om årsakene til fatigue. Muligens kan fatigue ansees å være en normal, biologisk fornuftig respons – et signal om å la kroppen hvile.
Postoperativ fatigue (POF) Fatigue etter kirurgi (POF) kan være et betydelig problem som påvirker når man kan oppleves å være restituert etter en operasjon. POF har vist seg å kunne forsinke restitusjon i samme grad som postoperativ smerte. 
Mål og metoder: Vi ønsket å studere om generell anestesi (narkose) kan påvirke fatigue i den postoperative perioden. Vi gjennomførte en undersøkelse blant 123 pasienter som foretok kirurgisk fjerning av galleblæren, hvor vi sammenlignet to ulike, svært vanlige anestesimetoder. En tidligere studie hadde vist at det kan være forskjell mellom anestesimetodene.
I planleggingen av studien fant vi at postoperativ fatigue var relativt mangelfullt beskrevet i faglitteraturen. Vi ønsket derfor å inkludere en validering (evaluering) av selve metodologien, dvs. validering av spørreskjemaer som var tilpasset kirurgiske pasienter. Vi validerte tre ulike skjema som har vært mye brukt innen fatigueforskning.
Den kliniske/praktiske betydning av fatigue var heller ikke godt beskrevet. Som en del av prosjektet ønsket vi derfor å finne ved hvilket nivå (knekkpunkt) pasientene oppfattet fatigue som betydningsfullt eller plagsomt.
Resultater og konklusjoner: Vi fant ingen forskjell i postoperativ fatigue mellom de to anestesimetodene. Dette betyr at valg av narkosemetode kan gjøres uten at det får betydning for eventuell fatigue.
De tre spørreskjemaene viste seg alle å være gyldige (valide) til studier av postoperativ fatigue. På grunnlag av våre analyser kunne vi dessuten forkorte ett av spørreskjemaene fra 31 til 10 spørsmål, uten at man mister informasjon.
Vi kunne definere ved hvilket nivå pasienter begynner å oppleve fatigue som plagsomt eller betydningsfullt, og dermed når man ev. bør ta hensyn til dette. 

Regine Abrahamsen. "Occupational exposure, asthma and respiratory work disability. A general population study in Telemark". Disputas 26.10.18 Astma er en av de vanligste kroniske sykdommene i Norge. Telemarkstudien har bidratt i arbeidet med å kartlagt hvilke faktorer både hjemme og på jobb som kan gi økt risiko for utvikling av luftveisplager og astma hos voksne.

I sin avhandling har Regine Abrahamsen og medarbeidere gjennomført en stor befolkningsstudie i Telemark. Studien startet i 2013 med et uttrekk av 50 000 personer, i alderen 16 til 50 år, bosatt i Telemark med formål om å kartlegge forekomsten av luftveisplager og astma samt risikofaktorer i og utenfor arbeidet. Forekomsten av luftveisplager og astma i Telemark var ikke kjent før studien startet, men man visste at forbruket av medisiner for behandling av lungesykdommer i Telemark var over landsgjennomsnittet. Totalt svarte 16 099 personer på spørreskjemaet og resultater fra studien viste at 11.5 prosent av voksne i Telemark hadde lege-diagnostisert astma. Dette er sammenlignbart med landsgjennomsnittet og understreker betydningen av å fokusere på mulige tiltak for å forebygge at folk blir syke og må behandles for sin lungesykdom. Videre svarte 29.9 % av voksne at de hadde allergi som førte til neseplager og 26.7 % at de hadde opplevd piping i brystet. I tillegg svarte to prosent at de hadde måttet bytte jobb på grunn av pustebesvær i forbindelse med sitt arbeide. Blant disse var det yrkene kokk, platearbeider, sveiser, gartner, frisører, renholdere og ansatte på bondegårder som hadde økt risiko for jobb-bytte, mens arbeid innenfor jordbruk, fiskeindustri, håndverk og handel var assosiert med økt risiko for å utvikle luftveisplager. Studien visste også at de som blir utsatt for melstøv, isocyanater, sveiserøyk, eksos og passiv røyking hadde en økt risiko for å utvikle enkelte luftveisplager. Budskapet fra studien er at en rekke faktorer både hjemme og på jobb kan ha betydning for utvikling av luftveisplager og astma hos voksne. Denne kunnskapen er viktig for å bidra til mer effektiv forebygging av luftveisplager og astma blant voksne.

Randi Dovland Andersen. Do you see my pain? Aspects of pain assessment in hospitalized preverbal children. Disputas 05.06.18, Karolinska Institutet.

Barn i sykehus opplever ofte smerter og har behov for smertelindring. Smerter undervurderes og det er spesielt vanskelig å vurdere barn som ikke snakker; både om de har vondt og å skille mellom smerter og andre former for stress.                                                                                                                                                            Smertevurderingsskalaer som er basert på en strukturert vurdering av barnets atferd finnes, men har vært vanskelig å få innført i klinisk praksis. Min forskning peker på svakheter ved disse skalaene som en mulig forklaring og beskriver hvordan barnesykepleiere vurderer smerter hos små barn. Helt sentralt var en forståelse av avvik fra barnets normal som et tegn på smerte eller at noe var galt og måtte undersøkes nærmere. Foreldrene kjenner barnet sitt best og kunne beskrive hvordan barnet pleide å være og om noe var annerledes. Spesifikke strategier som eliminasjon av andre årsaker til den observerte atferden og respons på behandlingstiltak ble brukt for å bestemme om endringer i barnets atferd skyldtes smerte eller andre årsaker. 
Smertevurderingsskalaer inneholder bare generelle tegn på smerter og tar ikke hensyn til individuelle tegn. Det er også usikkert hvor god hver enkelt skala er til å måle smerter, blant annet om disse skalaene kan skille mellom smerter og andre årsaker til stress som engstelse og redsel.
Skalaene kan derfor ikke brukes isolert, men kan være et godt hjelpemiddel i en sammensatt vurdering av smerter utført av kvalifisert helsepersonell. Skårene må alltid forstås og tolkes utfra konteksten. Små barns smerter vi sannsynligvis bli bedre vurdert – og behandlet – dersom helsepersonell har en helhetlig tilnærming som integrerer den beste tilgjengelige smertevurderingsskalaen i en sammensatt og individuelt tilpasset vurdering av barnet.
Lenke til avhandlingen 

Markus Dines Knudsen. Lifestyle and colorectal cancer screening by fecal immunochemical test and sigmoidoscopy in a Norwegian pilot study. Disputas 14.12.17 Et nasjonalt screeningprogram mot tykk- og endetarmskreft rulles sannsynligvis ut i Norge de kommende år. Det er usikkert hvilken screeningmetode som vil være best egnet i Norge, derfor testes to screeningmetoder ut i et pilotprosjekt; fem runder med test for blod i avføring eller en runde sigmoidoskopi (kikkertundersøkelse av endetarmen og nedre del av tykktarmen). Før et nasjonalt screeningprogram innføres, er det viktig å undersøke om screening påvirker befolkningen på en uønsket måte. En bekymring har vært at screeningdeltagelse gir en opplevelse av å bli friskmeldt, som dermed leder til en mer usunn livsstil. I sitt doktorgradsarbeid har Markus D. Knudsen vist at deltakelse i screening mot tykk- og endetarmskreft ikke har uønsket påvirkning på livsstilen vurdert ut fra røykevaner, alkoholkonsum, fysisk aktivitet, kosthold og kroppsvekt ett år etter screening. Derimot viste det seg at de med usunne livsstilsvaner sammenlignet med de med sunne livsstilsvaner, i mindre grad deltar i påfølgende screeningrunder med test for blod i avføringen. Denne screeningtesten må gjentas for å være effektiv. Videre ble det vist at deltagere som oppfylte flest helseanbefalinger hadde lavere risiko for å få påvist tykk- og endetarmskreft eller forstadier til dette i screeningundersøkelsen sammenlignet med de som oppfylte ingen eller få helseanbefalinger.

Studiene ble gjennomført ved hjelp av spørreskjemaer om livsstilsvaner. Individer som ble invitert til screening i pilotprosjektet ble bedt om å fylle ut spørreskjemaet før screeningundersøkelsen og ett år senere. I tillegg ble en kontrollgruppe som ikke ble invitert til screening bedt om å fylle ut spørreskjemaet to ganger med ett års mellomrom. Informasjon fra spørreskjemaene ble brukt til å undersøke om deltagerne oppfylte helseanbefalinger, som videre ble brukt til å utvikle en livsstilsscore.

Gert Huppertz-Hauss. Health-related quality of life and fatigue in long standing inflammatory bowel disease. The IBSEN study. Disputas 20.10.17 Pasienter med kroniske betennelsessykdommer i tarmen, som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, er mye plaget med magesmerter, diare og tarmblødninger. Til tross for denne type alvorlige symptomer rapporterte et flertall av pasientene en god helserelatert livskvalitet.  I avhandlingen Health-related quality of life and fatigue in long standing inflammatory bowel disease. The IBSEN study ble helserelatert livskvalitet og fatigue undersøkt hos pasienter som har hatt sykdommen i 10 og 20 år i en europeisk og i en norsk pasientgruppe. Livskvaliteten var mest redusert hos pasienter som rapporterte økt sykdomsaktivitet og som i mindre grad kunne delta i arbeidslivet. Kvinnelige pasienter hadde gjennomsnittlig dårligere livskvalitet enn menn selv om det ikke fantes forskjeller i sykdomsaktivitet. En mulig forklaring til dette kan være kvinnenes lavere deltakelse i arbeidslivet, spesielt i forbindelse med Crohns sykdom.

I den europeiske pasientgruppen ble det rapportert forskjeller i helserelatert livskvalitet avhengig av nasjonalitet. Disse forskjellene, kunne hovedsakelig forklares med ulik grad av pasientrapportert sykdomsaktivitet. Som ved andre kroniske sykdommer var forekomsten av fatigue hos pasienter med kronisk tarmbetennelse økt sammenliknet med bakgrunnsbefolkningen. Økt sykdomsaktivitet, dårlig søvnkvalitet og tendens til angst og depresjon var hovedfaktorene som var forbundet med fatigue. Kvinner med inflammatorisk tarmsykdom var hyppigere rammet av fatigue enn menn. En medvirkende årsak til dette var en betydelig høyere forekomst av angstlidelser hos kvinner med Crohns sykdom.

Hovedbudskapet fra studien er at den sykdomsspesifikke livskvaliteten hos pasienter med kroniske tarmbetennelsessykdommer generelt sett er relativt bra, sett i et 20 års perspektiv. Men vi trenger mer forskning for å kunne forklare de observerte forskjellene i helserelatert livskvalitet og fatigue mellom kvinner og menn.

Volker Moritz. Improving colonoscopy services. Ten years of quality assurance in the Norwegian Gastronet quality improvement initiative. A study of the Norwegian Quality Register Gastronet. Disputas 09.10.17 Koloskopi, en undersøkelse av tykktarmen via endetarmsåpningen med koloskop (en bøyelig «tarmkikkert»), er den beste metoden for å oppdage kreft eller mulige forstadier til kreft (polypper) men kvaliteten på koloskopier varierer. Derfor ble det i 2003 opprettet et kvalitetsregister, kalt Gastronet, som registrerer polikliniske koloskopier i hele Norge. 
Denne studien undersøkte utviklingen av forskjellige kvalitetsindikatorer for koloskopi i et tiår.
Man fant at andelen av komplett fullførte undersøkelser til øverste punkt i tykktarmen var på et bra nivå med over 90 %. Likeså var andelen av koloskopier med funn av polypper stabilt på et akseptabelt nivå mellom 20 og 30 %. Andelen av pasienter som anga sterke smerter ble redusert fra 14 % til 9 % i forløpet av perioden. 
Inspeksjon av tarmen og fjerning av polypper skjer under tilbaketrekking av koloskopet. Leger som trakk instrumentet saktere tilbake for nøyere inspeksjon fant ikke flere polypper i tarmen enn andre som undersøkte raskere.  Dermed anså vi tilbaketrekkingstid som uegnet til å karakterisere evnen til å oppdage polypper. 
Legenes evne til selv å estimere egen kvalitet viste stor spredning fra underestimering til god estimering og overestimering. I gjennomsnitt undervurderer norske leger egen prestasjon noe.
Ved koloskopi må tarmen fylles noe med vann, luft eller gass for å få oversikt. I de fleste land brukes luft. Vi fant at bruk av kullsyre-gass istedenfor vanlig luft reduserte risikoen for å oppleve ubehagelig ufrivillig væskelekkasje på veien hjem etter koloskopi med 60 % (fra 5,2 % til 2,1 %).
Tilbakemeldinger på utførelsen av koloskopi er et verdifullt redskap for å forbedre koloskopitilbudet for pasienter.

Ørnulf Paulsen. Corticosteroids for Cancer Pain Disputas 27.04.2017. De fleste kreftpasienter vil oppleve kreftrelaterte symptomer i løpet av sykdommen. Smerte er et av de mest fryktede symptomene. Appetittløshet og fatigue (trøtthet) er andre vanlige symptomer. Smerte, appetittløshet og fatigue forekommer hyppig hos alvorlig syke kreftpasienter og gir mye plager og redusert helserelatert livskvalitet.
Kortikosteroider er hyppig brukt for å lindre symptomer hos kreftpasienter. Lindring av kreftrelatert smerte er en av indikasjonene for kortikosteroider, også i følge anbefalinger i publiserte retningslinjer. Det vitenskapelige grunnlaget for denne kliniske praksisen er imidlertid svak.
Hovedmålsetningen i denne doktorgradsavhandlingen var å undersøke den smertelindrende effekten av kortikosteroider ved kreftrelatert smerte. Videre ville vi undersøke effekten av kortikosteroider ved kreftrelatert fatigue og appetittløshet.
En systematisk studie av publisert litteratur ble gjennomført for å vurdere det vitenskapelige grunnlaget for kortikosteroiders smertelindrende effekt ved kreftsmerte. Oversikten konkluderte med at kortikosteroider, f eks methylprednisolon 32 mg pr dag eller tilsvarende, kan ha en moderat smertelindrende effekt hos kreftpasienter. Studien fant imidlertid få publikasjoner som undersøkte denne problemstillingen, og faktagrunnlaget ble bedømt som «svært svakt». 
I en studie med europeiske kreftpasienter som brukte opioider, undersøkte vi hvor hyppig ikke-opioide smertelindrende medikamenter og kortikosteroider ble brukt. Studien undersøkte også hvor hyppig pasientene brukte unødvendige legemidler samt risikoen for interaksjoner mellom legemidler. Studien viste at både kortikosteroider og ikke-opioide smertelindrende medikamenter (paracetamol og/eller NSAIDs) ble brukt av femti prosent av pasientene, og at bruksmønsteret varierte i stor grad mellom de ulike landene. Mange pasienter brukte unødvendige legemidler, og mange hadde økt risiko for alvorlige legemiddelinteraksjoner.
For å undersøke om kortikosteroider har smertelindrende effekt ved kreftsmerte, ble den randomiserte, dobbelt-blindete og placebo-kontrollerte studien «Corticosteroids for cancer pain» gjennomført. Femti pasienter ble inkludert og fikk metylprednisolon 16 mg eller placebo to ganger daglig i syv dager. Studien fant ikke holdepunkter for at kortikosteroider har smertelindrende effekt hos kreftpasienter.
Appetitt og fatigue var sekundære endepunkter i studien og begge symptomene ble signifikant forbedret i gruppen som fikk kortikosteroider.
En eksplorativ analyse viste at deltagerne i «Corticosteroids for pain»-studien hadde forhøyede serumkonsentrasjoner av inflammatoriske biomarkører. Spesifikke biomarkører var relatert til appetittløshet og fatigue samt til rollefunksjon, en av dimensjonene i livskvalitetsinstrumentet EORTC QLQ-C30.

Doktorgradsavhandlingen fant ikke holdepunkt for at kortikosteroider har en smertelindrende effekt ved kreftsmerter. Dette tilsier at man ikke generelt bør anbefale kortikosteroider for lindring av kreftsmerte. Avhandlingen indikerer videre at kortikosteroider gir bedre appetitt og mindre kreftrelatert fatigue hos alvorlig syke kreftpasienter. Imidlertid må videre forskning vise om behandlingen bør brukes lenger enn en til to uker. Doktorgradsavhandlingen støtter teorien om at systemisk inflammasjon er en felles etiologisk faktor for appetittløshet og fatigue hos alvorlig syke kreftpasienter.

Erik Berg. Oral cleft – causes and consequences Disputas 13.06.2017 Hvert år blir det født om lag 120 barn med leppe-, kjeve- og ganespalte (LKG) i Norge. Disse barna må gjennom et betydelig tverrfaglig behandlingsopplegg. Helt siden 60-tallet har behandling og oppfølgning av LKG-pasientene i Norge vært koordinert av to nasjonale sentre. Både for barn født med LKG, deres nærmeste familie, behandlingsapparatet rundt, og for beslutningstagere høyere opp i systemet, er det viktig at denne tverrfaglige behandlingen evalueres. Hvordan går det med barn født med leppe-, kjeve-, eller ganespalte når de blir voksne?Utviklingen av LKG i fosterlivet er resultatet av et innfløkt og multifaktorielt samspill mellom genetikk og miljøfaktorer. Dette samspillet må også evalueres i tråd med endringer i samfunnet. Foreldre i den vestlige verden blir stadig eldre før de stifter familie. Kan foreldrenes alder øke risikoen for å få et barn med LKG?

Denne avhandlingen presenter det som trolig er den største langtidsoppfølgningen av voksne født med LKG. Alle individer født i Norge i perioden fra 1967 til 1992 er fulgt fram til 2010. Siden leppe-, kjeve-, ganespalter er relativt vanlige i Norge, var 2800 barn med slike spalter med i studien. En rekke nasjonale registre ble koblet sammen med data fra de to behandlingssentrene. Medisinske tilstander inklusiv død, ulykker, muskel- og skjelettlidelser, epilepsi, cerebral parese, alvorlige lærevansker, og en rekke psykiske lidelser ble evaluert, i tillegg forhold som utdannelse, jobb, familiedanning og sosial bakgrunn og sosioøkonomiske forhold. De oppsiktsvekkende resultatet fra studien viser at det går langt bedre med LKG-pasientene enn tidligere beskrevet. Kombinasjonen velutviklet velferdsstat og et holistisk, tverrfaglig behandlingsapparat fungerer, men det er viktig at noen pasientgrupper gis økt oppmerksomhet. Avhandlingen viser også at risikoen for leppespalte med eller uten spaltet gane øker med foreldrenes alder. Fars alder er spesielt viktig i den sammenheng, selv om risikoen heldigvis er lav.

Bjørn Isfoss. Histologic characterization of stem cells in mammary epithelium and stroma Disputas 28.04.17 Brystkreft har høy forekomst blant kvinner i vestlige land. Enkelte helserelaterte faktorer hos kvinner øker risikoen for brystkreft, for eksempel arvelighet, påviste kreftrelaterte genforandringer og inntak av kvinnelige kjønnshormoner. Det er ikke kjent hvilke celler i brystet som bærer denne risikoen. Omtrent 12 typer av veldefinerte celler har vært beskrevet i normale bryst. 
I studien ble det brukt laboratoriemetoder for identifisering av celler i kvinners brystvev. Metodene ble rettet mot spesialiserte celler som har kjente roller i normalt brystvev, og reserveceller, også kalt stamceller, som har mulighet å gi av seg friske, spesialiserte celler når det oppstår behov for det. Dette ble gjort på hele vevsbiter fra tilsynelatende normalt vev som har vært fjernet fra kvinner i ulike aldersgrupper, både fra kvinner med kreft og kvinner uten kreft. Det ble funnet tre celletyper som ikke har vært beskrevet i bryst før. En av disse cellene er såkalt vitamin A-bærende celle som ligger i bindevevet og forsyner slimhinnen med nødvendig vitamintilskudd. Denne celletypen er sjeldnere i kvinner som har risikofaktorer, enn hos de som ikke har det. Den andre celletypen er bindevevsstamcelle, og denne celletypen er tilstede i økt grad hos kvinner med risikofaktorer. Den tredje celletypen har også sammenheng med risikofaktorer, men det er uklart hva den "gjør" i vevet. 
Disse funn kan gi grunnlag for utvikling av en kreftscreening metode for å «sortere» kvinner med kjent kreftrisiko i undergrupper, basert på cellefunn i en liten nålebiopsi, slik at risikobildet blir tydeligere for den enkelte kvinnen. I teori vil dette kunne redusere antall unødvendige preventive operasjoner, og i andre tilfeller støtte beslutning om preventiv operasjon eller tettere brystundersøkelser.

Helle Høyer. Molecular diagnostics of Charcot-Marie-Tooth disease in Norway. Disputas 11.09.2015 Charcot-Marie-Tooth (CMT) sykdom er den vanligste undergruppen av arvelige perifere nevropatier, en sykdom hvor en genetisk betinget årsak fører til skade på motoriske og/eller sensoriske nervetråder. Sykdommen fører til reduksjon av muskelvev og følelsestap hovedsakelig distalt. Identifikasjon av en genetisk årsak har ofte vært vanskelig, fordi mange genetiske faktorer kan være involvert. Dette er imidlertid viktig for å kunne gi informasjon om prognose og gjentagelsesrisiko.
Målet med denne studien var å undersøke om nye molekylærgenetiske metoder, med kapasitet til å undersøke alle gener assosiert med arvelige perifere nevropatier, ville gi økt diagnostisk utbyttet.
Populasjonen bestod av 81 norske familier med CMT fra et bestemt geografisk område. Tyve familier hadde tidligere testet positivt for de antatt seks vanligste genene, de resterende 61 familiene  ble inkludert i denne studien. I første delen av studien ble DNA-sekvensvariasjon i 52 kjente perifere nevropati gener undersøkt ved å utføre dypsekvensering (next-generation sequencing). I andre del av studien ble DNA-kopitallvariasjon undersøkt.
Sannsynlig eller sikre patogene varianter ble identifisert hos ytterligere 20 familier med CMT. Hos 17 familier var årsaken ulike sekvensvarianter identifisert ved dypsekvensering, mens hos tre familier var årsaken ulike kopitallvariasjoner.
Totalt, førte denne studien til at antall genetiske diagnoser økte fra 25 % - 49 % i denne populasjonen. Konklusjonen var at dypsekvensering er en fornuftig metode ved genetisk diagnostikk av CMT. Kopitall variasjoner, andre en duplikasjon av PMP22 (testet tidligere), var ikke en vanlig årsak til CMT i dette materialet.

Linda Strand. Clonal Diversity and multiresistance in Quinolone Resistant Escherichia coli. Disputas 26.03.2015 Multiresistens er et økende problem som truer effektiviteten av antibiotikabehandling. Ciproloxacin og dens slektninger (kinoloner) er en relativ ny bredspektret klasse antibiotika som ofte benyttes både ved behandling av infeksjoner hos mennesker og dyr samt i for-tilsetning i næringsindustrien i noen land. Resistens mot denne gruppen antibiotika øker men enda mer bekymringsfullt er det at den er ofte ledsaget av multiresistens.
Denne studien har undersøkt Escherichia coli resistente for kinoloner. Målet har vært å finne ut hvorfor disse bakteriene oftere er resistente mot andre antibiotikagrupper. Studiet er basert på molekylærgenetisk analyser - herunder klonal analyse, plasmidanalyser og undersøkelse av resistensgener.
Resultatene bekrefter at kinolonresistente Escherichia coli ofte er multiresistente. Resultatene motbeviser flere hypoteser for denne sammenhengen bl. a. spredning av kloner og plasmidbårne kinolonresistensgener. Studiet tyder på at resistens mot andre antibiotika oppstår tidlig i utvikling av kinolonresistens. Hypotesen som er mest forenelig med våre resultater er at kinoloner utløser SOS-respons (en stress respons hos bakterie) som igjen fører til økt mutasjon og mobilisering av multiresistente plasmider

Hilde Apold. Modifiable Risk Factors for Severe Osteoarthritis in the Hip and Knee. Disputas 29.02.2015
Dette arbeidet viser at høy vekt og vektøkning øker faren for å utvikle den kroniske leddsykdommen artrose i hofter og knær. Faren for artrose i kneleddet er særlig stor for personer med høy kroppsvekt og tungt fysisk arbeid – særlig for dem med høy kroppsvekt før fylte 30 år. Det var ingen sammenheng mellom fysisk aktivitet på fritiden og fare for å utvikle alvorlig artrose.
Artrose er en vanlig tilstand som fører til smerter, redusert fysisk funksjon og redusert livskvalitet. Det er ingen medisiner som kan kurere eller forsinke utviklingen av artrose. I alvorlige tilfeller er operasjon med kunstige ledd et tilbud. I Norge settes det hvert år inn i underkant av 5000 kunstige kneledd, og mer enn 7000 hofteledd. Kunnskap om risikofaktorer for artrose er viktig for å kunne hindre at sykdommen oppstår, og for å bremse utviklingen av artrose når knær - og hofteledd rammes.
I dette arbeidet er informasjon fra norske helseundersøkelser koblet mot det norske leddproteseregisteret med kartlegging av risikoen for å utvikle alvorlig artrose i hofter og knær hos mer enn 250 000 personer.
Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet viser at overvekt årlig før 30 års alder gir økt risiko for kne og hofteleddsartrose. Nok en grunn til å unngå overvekt med tanke på framtidig helse.

Hans Ivar Hanevik. The influence of selected genetic polymorphisms and medical adjuncts on treatment outcomes in assisted reproduction. Disputas 22.08.2014
Genetisk variasjon påvirker prøverørsbehandling. Dette arbeidet ser på hvordan genetisk variasjon påvirker kvinnens respons på medisinene som gis ved prøverørsbehandling. Dersom en kvinne reagerer for mye eller for lite på medisinene hun tar under prøverørsforsøket kan dette påvirke om hun blir gravid eller ikke. Noe av denne variasjonen i respons på medisiner kan ha med genetisk variasjon å gjøre. I 4 studier av til sammen 191 kvinner viste det seg at genetisk variasjon i to av genene som ble undersøkt (BMP15 og VEGF) var assosiert med for kraftig respons på medisinene som ble gitt. Imidlertid fant man ingen sammenheng med variasjon i forskjellige andre gener som man kan tenke seg påvirker medikamentresponsen.
Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet kan bidra til at færre pasienter opplever for høy eller for lav respons på medisiner som brukes ved prøverørsbehandling ved ufrivillig barnløshet.

Bjørn Logi Isfoss. Carcinoma in situ of the urinary bladder: Detection, diagnosis, and stromal cells. Disputas 16.06.2014
I 2011 fikk 980 menn og 367 kvinner diagnosen urinblærekreft i Norge - vår femte mest hyppige kreftformen og økende blant kvinner. Behandlingen er ofte langvarig og kostnadsmessig en av de dyreste kreftformer å behandle. Forstadiet til blærekreft er ondartede celleforandringer i tilsynelatende normal slimhinne, carcinoma in situ. Disse forandringene er dessverre vanskelige å se, både for kirurger og for patologer.
I dette arbeidet har Isfoss og medarbeidere sett på kvaliteten av metoder som benyttes for tidlig diagnostisering av blærekreft. I et av arbeidene er patologenes treffsikkerhet vurdert ved diagnostisering av carcinoma in situ. Isfoss har også vurdert artikler som presenterer en ny kirurgisk undersøkelsesteknikk for påvisning av celleforandringer, såkalt blålys-cystoskopi. Videre ble det undersøkt hvorvidt gen-testing av urinceller fra pasienter med blæresvulst kan erstatte cystoskopi, samt hvilken betydning sammensetningen av bindevevsceller har hos pasienter med påvist blærekreft.
Noen av de viktigste funnene var at gen-test ikke kan erstatte kikkertundersøkelse av urinblæren, at WHOs veiledende tekst for patologer ikke strekker til for god diagnostisk treffsikkerhet, at blålyscystoskopi har ukjent diagnostisk dekning, at det er nedsatt antall av mastceller og vitamin A-bærende celler i bløtdelsvev hos kreftpasienter, samt at noen av dagens isoleringsmetoder for stamceller er svært unøyaktige.
Konsekvens av arbeidet: Arbeidet gir ny kunnskap om teknikker for å påvise kreft i tidlig stadium, og om cellebildet i kreftpasientenes bløtdelsvev. Arbeidet er et viktig bidrag i å øke kunnskapen om tidlig diagnostikk av blærekreft, og det kan bidra til at pasienter med begynnende kreftutvikling kan behandles mer effektivt.

Tyge Tind Tindholdt. Microciculation and reinnervation in breast reconstruction using deep inferior epigastric artery perforator flaps. Disputas 14.06.2013
Brystrekonstruksjon med mageskinn: Omkring 3000 norske kvinner får brystkreft hvert år. En stor del av de kvinnene som får fjernet brystet ønsker rekonstruksjon.
I dette arbeidet har Tyge Tind Tindholdt sett på forskjellige aspekter ved brystrekonstruksjonsmetoden «DIEAP lapp» som rekonstruerer brystet med pasientens eget mageskinn. Dette foregår ved at hud og fettvev fra nedre del av magen flyttes på en stilk av blodkar som koples til blodkar på brystveggen. Mageskinnet formes til et bryst og vevsdefekten på magen sys sammen. Studien vier at de fleste pasienter som rekonstrueres med DIEAP lapp oppnår følesans i det nye bryst selv om nervefibrene i lappen på magen ikke koples til følenerver på brystveggen, men følesansen på huden mellom navlen og nedre del av mageskinnet blir redusert.
Vellykket operasjon avhenger særlig av å opprettholde god blodforsyning til vevslappen. Noen deler av vevslappen kan være mer sårbare enn andre. Med et apparat som måler blodgjennomstrømningen i den øverste del av huden har studien vist at det er regionale forskjeller i lappen både under og etter operasjonen. Dette har betydning i forhold til hvilken del av lappen som fjernes under operasjonen for å unngå problemer med blodforsyningen til det nye brystet etterpå.
Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet er et sterkt bidrag til optimalisering av brystrekonstruksjon. Arbeidet gir også bedre grunnlag for på kunne forutsi sluttresultatet for pasienten.

Idun Røseth. The Essential Meaning Structure of Postpartum Depression. A Qualitative Study. Disputas 04.06.2013
Psykolog og forsker Idun Røseth har i en fenomenologisk studie funnet at fødselsdepresjon kan oppleves på forskjellige måter som skiller seg kvalitativt fra depresjon som kan oppstå ellers i livet.
Omkring 12 % av alle nye mødre sliter med symptomer på depresjon som også kan ha betydelige negative konsekvenser for den kognitive, emosjonelle og sosiale utviklingen til barnet. Dessverre er fødselsdepresjon ofte en udiagnostisert og ubehandlet lidelse. Dette arbeidet ser på kvalitative likheter og ulikheter mellom fødselsdepresjon og depresjon som ikke har sammenheng med fødsel.
Deprimerte mødre føler seg adskilt og fremmedgjort fra verden og andre, inkludert babyen. Enkelte opplever i tillegg å miste eierskapsfølelsen til seg selv. Kvinner med depresjon som ikke har sammenheng med fødsel, derimot, opplever en økt sensitivitet i forhold til andres negative følelser og vurderinger. Den økte sensitiviteten i depresjon hos disse kvinnene fremtrer dermed som en mer relasjonell type depresjon, mens fremmedgjortheten i fødselsdepresjon fremtrer som en eksistensiell type depresjon. Disse funn har betydning for hvordan man bør forstå og behandle fødselsdepresjon.
Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet påpeker forskjellene mellom fødselsdepresjon og annen form for depresjon og at tilnærmingen for behandling må bli forskjellig.

Hege Kersten. Reducing anticholinergic burden in a frail elderly population. Disputas 31.05.2013
(Arbeidet er formeldt tilknyttet Sykehusapoteket i Skien, ikke STHF). Antikolinerge legemidler benyttes relativt hyppig til sykehjemspasienter fordi de kan lindre symptomer og plager som er vanlig i høy alder som ufrivillig vannlating og søvnforstyrrelser. Legemidlene er forbundet med høy risiko for å gi munntørrhet og kognitive bivirkninger som redusert hukommelse. Mange observasjonsstudier har derfor kategorisert antikolinerge legemidler som uhensiktsmessige hos sykehjemspasienter, og dette skaper store overskrifter i media. I dette arbeidet har Hege Kersten undersøkt effekter av å redusere bruken av antikolinerge legemidler ved tverrfaglige legemiddelgjennomganger i sykehjem. Det deltok 87 pasienter fra 22 sykehjem i studien.
Det er ikke gjort tilsvarende studier før og noe overraskende fant hun ingen betydelig bedring i pasientenes hukommelse, kognitivt funksjonsnivå eller munntørrhet som følge av intervensjonen.
Mange antikolinerge legemidler omdannes til sin inaktive form via leverenzymer. Det er stor variasjon i befolkningen med hensyn til hvor raskt disse enzymene jobber, og variasjonen er i stor grad genetisk betinget. Kersten fant at ca 10 % av sykehjemspasientene hadde genmutasjoner som medfører manglende enzymaktivitet og disse pasientene hadde høyere antikolinerg aktivitet i serum enn resten av studiepopulasjonen og er trolig mer sårbare for antikolinerge bivirkninger. Resultatene viser at risikoen for bivirkninger hos eldre påvirkes av mange forhold og er vanskelig å forutse.
Konsekvens av arbeidet: Arbeidet viser at risikoen for bivirkninger av antikolonerge legemidler hos eldre er vanskelig å forutse og at det krever spesiell årvåkenhet i det enkelte tilfelle.

Bente Skogsaas. Prosjektsamarbeid på tvers i sykehuskontekst. 2012. Utvikling av behandlingslinjer – om ambivalente språkbilder som forventningshorisont. 
eidet tar utgangspunkt i møtedynamikk mellom profesjoner i et sykehusmiljø med store krav til omstilling. Det beskriver en rekke mekanismer som påvirker handlingsrommet for endringer. Bare det å få kjennskap til dette kan utvide handlingsrommet for å få til endringer på en rasjonell måte. Dette arbeidet bidrar til det.
Konsekvens av arbeidet: Arbeidet bidrar til mer innsikt i mekanismer som fremmer og hemmer endringsmuligheter i sykehusmiljø med endringsbehov (dvs. alle!).

Pål Kristensen. Disaster-related bereavement: a study of long-term mental health effects and interventions. Disputas 26.06.2012
tidsvirkninger etter tap av nærstående i katastrofer. Norge har gjennom tidene opplevd flere større katastrofer/storulykker som har involvert tap av mange liv. Personer som mister nærstående i katastrofer er ofte utsatt for en komplisert sorgprosess på grunn av de dramatiske omstendighetene rundt dødsfallene. I dette arbeidet har Pål Kristensen vist at tap av nærstående i katastrofer kan ha betydelige langtidsvirkninger på mental helse. I hans studie etter tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia i 2004 og etter rasulykken i Vassdalen i 1986 har enkelte grupper av etterlatte vist seg å være særlig sårbare. For eksempel fant man at nesten 50 % av personer som selv hadde vært direkte utsatt for tsunamien, og opplevde trussel mot eget liv, hadde psykiske plager som posttraumatisk stress, depresjon og/eller forlenget sorg 2 år etter katastrofen. En annen utsatt gruppe var foreldre som mistet barn. For foreldre som mistet sønner i rasulykken i Vassdalen viste det seg at det tok fra 2-5 år å tilpasse seg tapet. Dog fant man ingen varig psykopatologisk virkning av tap i denne studien. Spesifikke intervensjoner, som det å besøke dødsstedet, kan bidra til å hjelpe de etterlatte gjennom sorgprosessen.
Studien understreker forståelsen av at sorg kan ha et lengrevarende forløp enn tidligere antatt. Studien påpeker betydningen av en oppsøkende modell for oppfølging (outreach) i etterkant av katastrofer, særlig i forhold til sårbare grupper. Mens det ofte er mye fokus på umiddelbar krisehjelp i etterkant av katastrofer, må planlegging av tiltak også ivareta behovet for langtidsoppfølging.
Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet viser et behov for å benytte en oppsøkende modell for støtte i lang tid etter katastrofer og langt utover akuttinnsatsen fra f.eks. psykiatrisk kriseteam.

Birgitte Seip. Improving the quality of gastrointestinal endoscopy services. A study of the Norwegian quality assurance programme for gastrointestinal endoscopies (Gastronet). Disputas 27.01.2012
flere tusen kikkertundersøkelser av mage-tarm-kanalen (koloskopier og gastroskopier) ved norske sykehus. Gjennom studiene i avhandlingen fant vi at mer enn 9 av 10 pasienter var fornøyde, at flertallet tolererte undersøkelsene godt og at den tekniske kvaliteten på undersøkelsene var i tråd med internasjonale anbefalinger. Gjennom studiene har vi identifisert områder som bør forbedres. Andelen smertefrie koloskopier varierte mellom sykehusene fra 22 % til 43 % (gjennomsnitt 34 %), et funn som antyder at flere sykehus har et potensial for å forbedre egen praksis. Studien viste også at oppslutningen rundt registreringene hadde sunket over tid fra 87 % i 2004 til 80 % i 2006. En slik trend kan svekke datakvaliteten. Gastronet gir nyttig informasjon om kvaliteten på mage-tarm-undersøkelser i Norge, men for å lykkes som et kontinuerlig kvalitetsforbedringsverktøy er det viktig at datainnsamlingen forenkles. Det pågår et arbeid for å integrere Gastronet i sykehusenes elektroniske journalsystemer og dermed forenkle og automatisere uttrekk av data til Gastronet.
Konsekvens av arbeidet: Gastronet er det første kvalitetssikringprogrammet for mage-tarmundersøkelser – opprettet i 2003 samtidig med et lignende program i Storbritannia (opprettet helt uavhengig av hverandre). STHF er databehandlingsansvarlig. Sekretariatet er ved STHF. Pasienttilbakemeldinger har vært et hovedfokus fra dag én. Arbeidet viser et behov for mer aktiv bruk av kvalitetsdata ved de enkelte sykehus, tilsvarende de som registreres i Gastronet, for å fremme pasienttilbudet. Gastronet brukes av DIPS som modell for integrering av nasjonale kvalitetsregistre i sykehusenes elektroniske pasientjournaler.

Anne Kristine Møller Fell. Lung function, inflammatory markers, and occupational exposure in cement production workers. Disputas 07.09.2011.
r første gang betennelsesforandringer i luftveiene og i blod hos sementarbeidere som har vært utsatt for støvnivåer under dagens grenseverdi. Sement er det produktet som er mest brukt i bygg- og anleggsbransjen på verdensbasis. Om produksjon eller håndtering av sement kan gi varige luftveisplager har lenge vært omstridt. En avklaring av dette spørsmålet er viktig for å sikre tilstrekkelig beskyttelse av ansatte både i sementindustrien og i bygg- og anleggsbransjen. I dette arbeidet er 4265 ansatte ved 24 sementfabrikker i Norge, Sverige, Estland, Sveits, Italia, Spania, Hellas og Tyrkia undersøkt. I første del av en fireårig oppfølgingsstudie har sementarbeidere utført pusteprøver og svart på spørsmål om symptomer fra luftveiene. Det er samtidig gjort målinger av hvor mye støv de har vært utsatt for. Resultatene viser at ansatte med høye støvnivåer har dårligere lungefunksjon enn de som puster inn mindre støv. Støvutsatte arbeidstakere rapporterte også mer plager fra luftveiene enn de kontoransatte. Møller Fell har i tillegg undersøkt norske sementarbeidere i to dybdeundersøkelser. Den første viste høyere nivå av betennelsesceller og et betennelsessignalstoff i prøver fra luftveiene (indusert sputum) i en arbeidsperiode sammenliknet med en friperiode. Det ble ikke funnet tilsvarende endringer hos kontrollgruppene. Den andre undersøkelsen viste en reduksjon i lungefunksjon og en økning av ulike betennelsessignalstoffer i blod etter en dag med støvete arbeid. Resultater fra den internasjonale oppfølgingsstudien forventes i 2012. Først da vil man se hvor mye lungefunksjonen påvirkes av sementstøvet over tid.
Konsekvens av arbeidet: Resultatene fra dette arbeidet kan få betydning for forebyggende tiltak i arbeid med produksjon og bruk av sement (bygg- og anleggsbransjen).

Pål Gjerden. The use of anticholinergic antiparkinson agents in Norway. Disputas 25.11.2010
Pål Gjerden og medarbeidere har tidligere påpekt foruroligende hyppige tilfeller av forgiftningsdødsfall forårsaket av det anti-kolinerge anti-parkinsonmidlet orfenadrin (Disipal). Midlet ble deretter (i 2005) trukket fra det skandinaviske markedet, men brukes fortsatt i store deler av verden. I dette PhD-arbeidet har Pål Gjerden og medarbeidere benyttet Reseptregisteret for å vise at anti-kolinerge anti-parkinsonmidler nå i all hovedsak brukes sammen med anti-psykotiske legemidler for å redusere en spesiell type bivirkninger forårsaket av slike anti-psykotiske midler. Det er hevdet at nyere anti-psykotiske midler gir færre bivirkninger enn eldre, og dermed mindre behov for ant-kolinerika for å redusere bivirkninger. Arbeidet imidlertid viste ingen variasjon mellom nyere og eldre anti-psykotika med hensyn til sambruk med anti-kolinerge anti-parkinsonmidler.
Klozapin (Leponex) og zuclopentixol (Cisordinol) var de anti-psykotiske medisinene som var hyppigst i bruk over 3 år, men det var en høy grad av sambruk av zuclopentixol og anti-kolinerge medikamenter. En forklaring kan være at effekten av zuclopentixol ble oppfattet som så god at det veide opp for bivirkningene og at en derfor valgte å fortsette medikasjonen over tid. t overraskende og bekymringsfullt bifunn var at bruk av haloperidol (Haldol) var assosiert med betydelig overdødelighet.
Konsekvens av arbeidet: Bruk av registerdata for på denne måten å vurdere sambruk, legemiddelsikkerhet og preferanser over tid er en ny måte å bruke registerdata på. Arbeidet har gitt innsyn i nye måter å bruke registerdata for å fremme kvalitet i behandlingstilbud.

Kristian Heldal. Kidney transplantation in the elderly. Disputas 28.05.2010.
Dette arbeidet viser resultatene etter nyretransplantasjoner utført ved Rikshospitalet på pasienter eldre enn 70 år i perioden 1990 – 2005. Konklusjonen er at transplantasjon kan være et godt og realistisk behandlingsalternativ også for eldre pasienter.
Nyretransplantasjon regnes generelt som den beste behandlingsform for pasienter med avansert nyresvikt. Det finnes imidlertid lite dokumenterte resultater vedrørende transplantasjon av eldre pasienter. Som en følge av ”eldrebølgen” utvikler også flere eldre personer avansert nyresvikt, som kan medføre behov for dialysebehandling eller nyretransplantasjon.
For å kunne tilby transplantasjon til et økende antall pasienter er det viktig å øke antallet nyrer som er tilgjengelig for transplantasjon. Bruk av nyrer fra eldre personer som dør til eldre med nyresvikt kan være en måte å oppnå dette. Studien viste også at resultatene etter transplantasjon har bedret seg betydelig i tiden etter årtusenskiftet da man tok i bruk moderne og mer potent immundempende behandling.
Konsekvens av arbeidet: Dette pasientmaterialet, med så stor andel av eldre nyretransplanterte er unikt i verden. Studien kan revolusjonere synet på transplantasjon hos eldre – både fordi arbeidet viser at det går svær bra med de eldre transplanterte og fordi behovet for økt tilgang til nyrer fra døde, eldre givere gir akseptable resultater.

Ulrike Sagen. Apathy, anxiety and depression after stroke. A four-moth follow-up study of hospitalized stroke patients. Disputas 15.september 2010.
I denne studien på 150 slagpasienter har Sagen og medarbeidere undersøkt psykologiske faktorer hos pasienter med hjerneslag. Det er kjent at apati, angst og depresjon begrenser bedring etter hjerneslag og er en stor belastning for pårørende. Likevel blir slike lidelser ofte oversett og ikke behandlet. Som en følge av ”eldrebølgen” vil flere mennesker få hjerneslag og dermed også disse alvorlige følgetilstandene. Sagen konkluderer med at apati, angst og depresjon forekommer hos en stor andel av slagpasienter (i respektive 49 %, 23 % og 19 %), men kan identifiseres ved hjelp av spørreskjemaer.
Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet har bidratt til bevisstgjøring av invalidiserende psykiske reaksjoner hos slagpasienter. Arbeidet foreslår bruk av metoder for å påvise reaktive psykiske tilstander hos denne pasientgruppen og dermed bedre rehabiliteringen av slagpasienter.

Nils-Halvdan Morken. Public health aspects of preterm birth. Disputas 05.06.2008
Denne studien tar for seg epidemiologiske endringer i andel for tidlig fødte i de skandinaviske landene. Studien viser at andelen for tidlig fødte økte fra 6,0 % til 6,4 % I perioden 1995-2001 I Norge. Tilsvarende økning skjedde også i Danmark, mens det i Sverige var en reduksjon fra 6,3 % i 1984 til 5,6 % i 2001. For tidlig fødte er disponert for bl.a. cerebral parese og alvorlige infeksjoner.
Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet har gitt innblikk i endringer over tid i forekomst av for tidlig fødte i de skandinaviske landene og endringer i risiko for disse barna – kunnskap som vil bidra til å styre utviklingen i ønsket retning.

Camilla Furu Skjelbred og Mona Sæbø 2008. Colorectal carcinogenesis: Genetic susceptibility and environmental impact. Disputas 08.10.2008
Denne studien (Kolorektal cancer, Arv og Miljø – KAM) er en del av NORCCAP-prosjektet. Ved hjelp av genetiske metoder ble det studert gener knyttet til omdanning av fremmedstoffer og DNA reparasjon. Dette for å kunne si noe om hvilke endringer (mutasjoner) i arvestoffet (DNA) som gir økt risiko for tarmkreft i samspill med miljøfaktorer. Studien viste at risikoen for å utvikle tarmkreft er sterkere assosiert med visse mutasjoner i gener involvert i omdanning av fremmedstoff og i gener involvert i DNA reparasjon.
Konsekvens av arbeidet: Dette arbeidet har bidratt til mer kunnskap om samspillet mellom arv og miljø i forhold til risiko for tarmkreft.

Michael Bretthauer. Colorectal cancer screening by flexible sigmoidoscopy.
Dette arbeider beskriver gjennomføringen av en stor-skala versjon av TPS-I studien (Norwegian Colorectal Cancer Prevention study – NORCCAP hvor selve screeningen foregikk i Telemark og Oslo i 1999-2001). Innenfor rammen av dette prosjektet er det utført en rekke delstudier som hittil har gitt 49 originalpublikasjoner og 10 doktorgradsarbeider. Bretthauer selv gjennomførte flere randomiserte studier på bruk av luft/gass ved endoskopi av tarmen. Disse studiene var sterkt medvirkende til at bruk av kulldioksyd i stedet for luft ved koloskopi er anbefalt i EUs retningslinjer. Han viste også at det er stor variasjon i skopørenes evne til å oppdage polypper. Dette medvirket til opprettelse av Gastronet i 2003 – et nasjonalt kvalitetsregister med sekretariat ved STHF. (www.kreftregisteret.no/gastronet ).
Konsekvens av arbeidet: NORCCAP er en storskala versjon av TPS-I (20.000 i invitasjonsgruppen og 80.000 i kontrollgruppen). Av i alt 4 store randomiserte studier som har publisert resultater etter ca. 10 år, er dette den eneste hvor deltakerne trekkes direkte fra folkeregisteret og tilbys time – dvs den eneste som kan sies å være modell for et nasjonalt screeningprogram. Prosjektet med alle delprosjektene har forandret synet på valg av screeningmetoder, oppfølging av pasienter med polypper, koloskopiteknikk, kvalitetssikring og opplæring av skopører.

Espen Thiis-Evensen. Endoscopic prevention of colorectal cancer.
Dette arbeidet er basert på resultater fra 13-års oppfølging i verdens første randomiserte studie på endoskopisk screening og forebygging av tarmkreft ved fjerning av polypper (Telemark Polyp Study no. I – TPS-I. Studien ble startet av Geir Hoff og medarbeidere ved STHF i 1983. Studien viste at screening ved hjelp av tarmkikkertundersøkelse av nederste del av tykktarmen (sigmoidoskopi) er gjennomførbart og at forekomsten av tarmkreft faktisk ble redusert i løpet av 13 års oppfølging. Thiis-Evensen gjennomførte tarmkikkertundersøkelse av hele tykktarmen (koloskopi) ved oppfølgingen av både screening- og kontrollgruppen i 1996 og fant at også koloskopi er gjennomførbart som screening. I tillegg fant han at koloskopiscreening ikke synes å ha noen uønskede, psykologiske virkninger på dem som blir screenet.
Konsekvens av arbeidet: TPS-I er verdens første randomiserte studie på sigmoidoskopiscreening. Den motbeviste konsensus på 1980-tallet om at denne type screening ikke ville kunne gjennomføres – bl.a. pga antakelse om at folk neppe ville møte. Oppmøtet ble 81 % - det høyeste noensinne oppnådd. Men – det var en liten studie – bare 400 inviterte og 400 i kontrollgruppen.

Ånund Hobbesland. "A study of mortality and cancer incidence among workers in the Norwegian ferroalloy industry"
Arbeidet er en undersøkelse av dødelighet og krefthyppighet blant nærmere 15 000 menn som hadde vært ansatt i norsk ferrolegeringsindustri i perioden 1933-1991 i 8 ferrosilisiumsmelteverk og 4 mangansmelteverk. Tidligere undersøkelser hadde reist spørsmål om økt risiko for lungekreft, prostatakreft og testikkelkreft blant grupper av ansatte. Totalt ble det funnet 8 prosent flere døde og 4 prosent flere tilfeller av kreft enn ventet i et tilsvarende landsgjennomsnitt. Resultatene tyder på at arbeid ved smelteovnene i denne perioden økte risikoen for hjerneslag og blodtrykksbetinget hjertesvikt. Ovnsarbeid i ferrosilisiumverkene synes også å ha medført økt risiko for astma, emfysem og bronkitt, og dessuten for lungekreft og testikkelkreft. Ovnsarbeid i manganverkene var assosiert med økt forekomst av alle kreftformer samlet.
Konsekvens av arbeidet: Resultatene reiser flere hypoteser om arbeidsmiljørelaterte årsaker men tillater ikke sikre konklusjoner om årsaksforholdene da det manglet detaljerte opplysninger både om eksponering i arbeidsmiljøet og røykevaner. Undersøkelsen viser at det er behov for detaljert kartlegging av eksponering i denne industrien. En slik kartlegging vil kunne bidra til økt forståelse av resultatene.