Prøvetaking, behandling og forsendelse

En forutsetning for korrekt analysesvar er at prøvetaking, behandling og forsendelse av prøven er utført forskriftsmessig. Det er prøvetakers ansvar å sikre at prøven blir tatt av riktig pasient, se Identitetssikring. Alle prøver må merkes med barkodeetiketten som følger med rekvisisjonen. Ved prøvetaking til blodtype/screen skal prøveglasset merkes med pasientens fulle navn og fødselsnummer (11 siffer) og barkodeetikett fra rekvisisjonen. I de tilfeller det ikke benyttes rekvisisjon med tilhørende barkodeetiketter, må prøven merkes med navn, fødselsnummer og prøvetakingsdato.

Det er viktig at laboratoriet mottar det prøvevolumet som er tilpasset de analyser som er rekvirert, se mer informasjon på baksiden av rekvisisjonen eller Prøvetakingsrør/ rekkefølge og analyseregister. Av kvalitetsmessige hensyn ønsker vi å unngå fordeling av mottatte prøver til flere prøverør.

Usentrifugerte prøver

Det oppfordres til ikke å sende usentrifugerte prøver til laboratoriet. Rekvirenter som har avtale med bud om henting av prøver, kan sende usentrifugerte glass. I disse tilfellene skal det anmerkes på rekvisisjonen når prøven er tatt. Det forutsetter også at prøven ankommer laboratoriet innen 2 timer. Ansatte ved avdelingen vil anmerke på rekvisisjonen at prøven er mottatt usentrifugert.

Pasientidentifikasjon

Den som utfører prøvetakingen er ansvarlig for å sikre pasientens identitet.
Voksne, habile pasienter skal før blodprøven tas identifisere seg i forhold til oppgitte data som er påført rekvisisjonen, ved at pasienten selv sier navn og fødselsnummer/identitetskort.
Voksne, inhabile pasienter (konfuse, senile, medisinpåvirkede) skal være i følge med pleiepersonale eller pårørende som kan identifisere pasienten med navn og fødselsnummer.
Barn som ikke selv kan gi sikker identitetsopplysning, kan identifiseres av pårørende som oppgir navn og fødselsnummer på barnet.
Prøvetaker skal sammenligne pasientdata på rekvisisjonen, barkodeetikett/navneetikett mot pasientens egne opplysninger.

Prøveidentifikasjon

Prøvetaker skal rett etter blodprøvetakingen merke prøverørene ved pasienten før denne forlates. Prøverørene skal merkes med etiketter med pasientens navn og fødselsnummer eller barkode-etiketter fra papirrekvisisjonen.
Prøvetaker signerer og skriver tidspunkt for prøvetakingen på rekvisisjonen, eller elektronisk i labdatasystemet.

Prøvetaking til blodtyping/screening av interne og eksterne polikliniske pasienter

Ved polikliniske prøvetakinger, må pasienten identifisere seg ved navn og fødselsnummer/ identitetskort, se ovenfor.

Prøvetaker skal sammenligne pasientdata på rekvisisjonen, barkodeetikett/navneetikett mot pasientens egne opplysninger.
Prøvetaker skal rett etter blodprøvetakingen merke prøverørene ved pasienten før denne forlates. Prøveglasset skal merkes med pasientens fulle navn og fødselsnummer og barkodeetikett fra rekvisisjonen. Prøveglasset bør også merkes med rekvirent og prøvetakingsdato. Prøvetaker signerer og noterer prøvetakingstidspunkt på rekvisisjonen.
Veileder for transfusjonstjenesten i Norge utgitt av Helsedirektoratet, ligger til grunn for denne praksis.

Fastende prøve

Pasienten skal være fastende for enkelte analyser.
Faste betyr vanligvis at pasienten ikke skal ha spist, drukket eller røkt de siste 12 timer før prøvetaking. Litt vann er tillatt. Andre analyser krever en spesiell diett, eller utelatelse av visse matvarer og/eller medikamenter.
Etter et fettrikt måltid kan blodet være lipemisk. Dette kan vanskeliggjøre analyse av enkelte analytter/komponenter. Prøvetaking bør ikke foretas de første 4 timer etter et fettrikt måltid.

Døgnvariasjon

Tidspunktet for prøvetaking kan ha stor betydning for enkelte komponenter. Serum-jern og bilirubin kan variere med opp til 50 % i løpet av døgnet. Begge er lavest om ettermiddagen.
Nivået av en rekke hormoner viser også store døgnvariasjoner.
Når det skal tas nye prøver av en pasient for å kontrollere tidligere resultater, bør tidspunktet på dagen være så likt som mulig fra gang til gang.

Kroppsstilling

Det anbefales å ta prøven med pasienten sittende eller liggende etter å ha innehatt denne posisjonen i minst 10-15 min. Endring i kroppsstilling påvirker konsentrasjonen av en del høymolekylære stoffer og cellulære partikler, innbefattet proteinbundne substanser.

Fysisk aktivitet / stress

Sterk fysisk aktivitet og stress kan gi økning av for eksempel hvite blodlegemer og CK. Fysioterapi og intramuskulære injeksjoner øker også konsentrasjonen av CK.
OBS! Hvite blodlegemer kan øke opptil 50 % hos spedbarn / småbarn som skriker under prøvetaking.

Medikamenters innvirkning

Mange medikamenter har farmakologiske effekter som organskader, som bivirkning. De kan også påvirke selve analyseprosessen.

Intravenøs infusjon

Når det tas prøve fra pasient som får intravenøs infusjon, skal ikke blodprøven tas fra ekstremiteten der infusjonen gis. Hvis man må ta prøve fra ekstremitet med intravenøs infusjon, må infusjonen stoppes i minst 15 min før prøven tas. Unntak: Blodkultur
Ved infusjon/kunstig næring med lipemiske produkter er det ingen restriksjoner for prøvetaking med følgende unntak: ved bestemmelse av triglyserider kan prøvetakingen utføres først 4 timer etter at infusjonen er avsluttet.
Lipid gir imidlertid interferens på hematologiske og biokjemiske analyser, så laboratoriet bør informeres om at pasienten får parenteral ernæring med lipider.

Prøvetaking til medikamentanalyser

Som hovedregel tas prøve til medikamentkonsentrasjonsbestemmelse rett før neste tablettinntak, dvs. under såkalt medikamentfaste. For antiepileptika-, trisykliske antidepressiva- og digitalispreparater er det vanlig å ta prøve om morgenen før pasienten tar dagens første tablett.

Medikamentanalyser som ikke utføres ved laboratoriet videresendes til utførende laboratorium. Det er rekvirentens ansvar å fylle ut rekvisisjon med dosering og klokkeslett for siste dose.
Prøvetaker skal notere dato, og prøvetakingstidspunkt. Prøvetaker skal signere på rekvisisjonen.

Prøvetaking av brystkreftopererte

Har pasienten fjernet lymfeknuter unngår vi prøvetaking i armen på den mastektomerte siden, for å hindre ytterligere lymfeødemdannelse og infeksjon. Det er viktig at slik informasjon anmerkes under kliniske opplysninger på avdelingens rekvisisjon.

Prøvetaking av barn

Det er viktig at større barn er informert om prøvetakingen på forhånd. For alle barn skal prøvetakingssituasjonen være så rolig og trygg som mulig.
Dersom barnet er redd for smerte kan bedøvelsesmiddelet EMLA- krem/- plaster benyttes. EMLA fås kjøpt på apoteket. Kremen/plasteret legges på i begge albuhuler 1 time før prøvetaking, men bør tas av minst 10 min. før prøvetaking. Prøvetakeren vurderer om prøvene kan tas venøst i armen, men enkelte ganger er kapillær prøve fra finger, håndbak eller hæl på små barn eneste alternativ. Vi henviser til brosjyren Barn og blodprøver.
(NITO, Bioingeniørfaglig institutt).

Stase og ”pumping”

Unngå pumping med hånden før og under prøvetaking.
Dette fører til utsiving av plasma fra blodbanen og kan gi konsentrasjonsøkning av høymolekylære stoffer og cellulære partikler, samt endret pH og omfordeling av intra- og ekstracellulære bestanddeler. Generelt bør derfor stase og pumping med muskulaturen unngås. Hvis nødvendig må stasen vare kortest mulig og oppheves så snart nålen er ført inn i venen. Behovet for å stase kan reduseres ved å varme opp ekstremiteten.

Vi anbefaler bruk av vakuumrør til all blodprøvetaking. For bestilling av utstyr, se avsnittene Prøveforsendelse og Bestilling av prøvetakingsutstyr.

Vakuumrør skal oppbevares ved anbefalt lagringstemperatur på 4-25 ºC, beskyttet fra direkte sollys.
Alle vakuumrør er merket med holdbarhetsdato, og må dermed jevnlig kontrolleres med hensyn på dato.

Vakuumrør kan ikke benyttes etter utgangsdatoen, da gamle rør vil miste vakuum som igjen kan gi feil fortynning av prøve/antikoagulant og dermed feil analyseresultat. Rør med gel som har gått ut på dato fungerer dårlig ved sentrifugering og som barriere mellom blodlegemer og serum/plasma på grunn av stiv gel. Rør med antikoagulant kan få forringet virkning dersom de utgår på dato.

Når man skal tappe blod i flere rør, bør dette gjøres i den rekkefølge som reduserer faren for overføring av stoffer fra det ene røret til det andre.

Ved venepunksjon skal rørene tas i denne rekkefølgen:

Rør til blodkultur (hvis aktuelt)
Rør uten tilsetning
Na-citratrør (blå)
Gel-rør, serum (rød/gul)
Trombin rør (oransje)
Heparinrør med/uten gel (grønn/lys grønn)
EDTA-rør (lilla/rosa)
EDTA-plasma rør (hvit eller lilla/gul)
SR, Na-citratrør (sort)

Vår analyseoversikt på internett gir en oversikt over analyser som utføres ved Avdeling for laboratoriemedisin. Her gis det en oversikt over hvilket prøvemateriale og prøvemengde som kreves. Tilsendte prøver til analysering av SR utføres ikke. Ved rekvirering av undersøkelser som ikke utføres ved laboratoriet ved Sykehuset Telemark henvises det til Undersøkelser til andre laboratorier.

Mengde blod i røret

Rør med tilsetning må fylles til angitt mengde for å unngå fortynningsfeil.
Det er viktig å fylle EDTA- rørene med korrekt blodvolum. For lite blod i prøvetakingsrøret vil gi økt konsentrasjon av EDTA, noe som fører til at de røde blodlegemene krymper. Dette kan føre til morfologiske endringer i blodcellene. Bare unntaksvis kan det aksepteres 4 ml EDTA rør (uten flytende antikoagulant), som inneholder minst 1 mL blod.

Citratglass, som bl.a. benyttes til koagulasjonsanalyser, må fylles innenfor det markerte (≥90 %) merket på glasset.

Blanding

Etter at røret er fylt, vendes det straks forsiktig opp/ned minst 8 ganger. Citratrør minst 4 ganger.
Rør som skal koagulere settes loddrett i et stativ like etter prøvetakingen for å unngå at koagulasjonen starter på undersiden av korken, og for å få et kompakt koagel.

Oppbevaring av prøver før sentrifugering

Dersom intet spesielt er oppgitt for en analytt, skal prøven oppbevares i romtemperatur før den sentrifugeres. Sentrifugeringen utføres ved romtemperatur (15-24 ºC).
Hemolyse kan oppstå dersom prøvene utsettes for sterk varme eller kulde.
Blodprøvene må ikke oppbevares i direkte sollys, resultatet på analytter kan bli endret.

Spesielle forhold

Enkelte analytter krever spesiell preanalytisk behandling. Det henvises til informasjon på rekvisisjon og vår analyseoversikt.

Flere komponenter oppnår best stabilitet når prøvematerialet oppbevares i kjøleskap (4 – 8 grader C) eller fryser.

NB! Prøver til enkelte analyser (f.eks. PT-INR) skal oppbevares i romtemperatur.

Sentrifugering

Overhold anbefalt tid fra prøven blir tatt, til den blir sentrifugert, avpipettert og analysert. Gel-rør til serum skal ikke sentrifugeres før det har gått 30 min., og senest 2 timer etter prøvetakingen.
Det skal benyttes ”swing-out rotor” sentrifuge.

Enkelte blodprøver koagulerer mye senere enn normalt (f.eks ved antikoagulasjonsterapi, koagulasjonsfaktormangel etc.). Dette gjør at tiden fra prøvetaking til sentrifugering må forlenges vesentlig.

Etter sentrifugering skal serum i gel-røret være fritt for synlige blodlegemer og fibrinrester.
Gel-rør skal ikke resentrifugeres. Dette kan føre til endring i bl.a. kalium –verdiene.
Er det synlig blod i serumnivået, må serumet avpipetteres og deretter omsentrifugeres. Omsentrifugering må også foregå innen 2 timer etter prøvetaking.
Unngå å sende usentrifugerte prøver til laboratoriet.

Stabilitet etter sentrifugering

Gel-rør kan brukes til oppbevaring av serum i minst 48 timer i kjøleskap etter sentrifugering iht. pakningsvedlegg. Holdbarhetsstudier viser at de fleste analytter har holdbarhet utover 48 timer på gel-rør.

Prøverørene skal oppbevares stående, mørkt og kjølig før rørene sendes laboratoriet. Ved oppbevaring til neste dag bør gel-rør, fraseparert serum/EDTA-plasma og EDTA-rør oppbevares i kjøleskap (4 – 8 °C). Citrat-rør oppbevares i romtemperatur.

Helge- og helligdager

Prøver bør ikke bli værende i postgang utover 24 timer. Prøvene bør derfor så sant det er mulig leveres direkte til laboratoriet, eller at serumprøver sentrifugeres og avpipetteres til nytt rør og oppbevares i kjøleskap hos rekvirenten. Prøver til enkelte hematologianalyser (EDTA-rør) er holdbare 3 døgn i kjøleskap.
Prøver som skal sendes til annet laboratorium, bør normalt sendes fra rekvirent en av de tre første dagene i uken.

Opplysninger om holdbarhet til de fleste komponenter i serum baserer seg på holdbarhetsstudier utført ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, samt data fra holdbarhetsstuder på Akershus universitetssykehus HF.
Ved disse studier er det benyttet samme prøvetakingsrør som ved Sykehuset Telemark.
For den enkelte analytts holdbarhet henvises til vår analyseoversikt på våre internettsider, men spesielle forhold for enkelte analytter omtales nedenfor.

Bilirubin (total)

Serumet er holdbart i 5 dager forutsatt at prøven er lysbeskyttet. Dette gjelder enten det sendes primærglass eller avpipettert serum. Vi mottar av og til prøver som ikke er blitt oppbevart på riktig måte (lysbeskyttet). Slike prøver vil bli analysert, men svaret er usikkert. Det reelle bilirubinnivået er etter all sannsynlighet noe høyere.

Kalium

Serum er holdbart i 3 døgn oppbevart i primærglass. Dersom serum avpipetteres, er serumet holdbart i 7 døgn. Ved oppbevaring av usentrifugerte prøver i kjøleskap lekker kalium ut av cellene uten følge av hemoglobin. I slike tilfeller kan S-Kalium øke fra ca. 4,5 mmol/L til ca. 7,0mmol/L etter 24 timer. Denne preanalytiske feilen kan ikke oppdages senere, når prøvene er blitt sentrifugert.

Prøver som må tas på sykehuslaboratorier

Analyser som krever spesiell prøvetaking eller har meget kort holdbarhet må tas på sykehuslaboratorium; for nærmere informasjon henvises til vår rekvisisjon eller informasjon under elektronisk rekvirering fra primærhelsetjenesten.

Avdeling for laboratoriemedisin utfører analyser i spoturin og døgnurin. Riktig framgangsmåte for urinprøvetaking/samling av døgnurin er derfor viktig.
Les om urinprøve og urinsamling.

Spoturin

For kvalitative og enkelte kvantitative urinanalyser er det tilstrekkelig med en enkel urinprøve (spoturin). Det anbefales at det benyttes morgenurin (midtstråle), da denne vanligvis er godt konsentrert. Urinprøve til analysering av U-immunfiksering må være morgenurin hvis ikke døgnurin er benyttet.
En enkel urinprøve merkes med navn, fødselsnummer, dato og klokkeslett for prøvetaking og oppbevares kaldt inntil levering.
Urinprøver til stix og urinmikroskopi er holdbare kun 1 time i værelsestemperatur eller 4 timer i kjøleskap før analysering. Polikliniske urinprøver tatt samme dag blir analysert. Urinsediment tilsatt fargevæske kan oppbevares i kjøleskap fram til mikroskopering inntil 48 timer.

Samleurin

Noen analyser krever samleurin/døgnurin. Rene flasker og rent oppsamlingskar er helt nødvendig.
Enkelte analyser krever at urinen er tilsatt syre for å sikre holdbarheten av prøven.
Les om urinprøve og urinsamling

Samledunker med og uten syre kan fås direkte fra laboratoriet ved henting.
Døgnurin samles og merkes med navn, fødselsnummer, dato og klokkeslett for oppstart og avslutning av samling og oppbevares kaldt inntil levering.
Det er viktig å informere pasienten nøye om hvordan samlingen skal foretas.
Les om urinprøve og urinsamling

Informasjon om urinsamling på andre språk enn norsk

Det er avsenders ansvar å påse at biologisk prøvemateriale er riktig klassifisert, pakket, merket og at riktige dokumenter medfølger pakken.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i ”Praktisk veileder for forsendelse av smittefarlig biologisk materiale (2016)”, gitt regler som må følges.

Emballasjen skal alltid bestå av minst tre deler, primær-, sekundær- og ytteremballasje. For retningslinjer henvises det til Praktisk veileder for forsendelse av smittefarlig biologisk materiale (2016).

Prøver til laboratoriet kan sendes med post, enten som «Vanlig post» eller som «Ekspress over natt» (Bedriftspakke, ekspress over natt).

Vanlig post:
Det kan vurderes å bruke vanlig post for analyser som er holdbare utover 2 døgn. Det brukes ferdig frankerte konvolutter som bestilles fra sentrallageret STHF.

Ekspress over natt:
Prøvene ankommer STHF innen kl.09.00 dagen etter, forutsatt at prøvene er levert innen fristen. Det brukes konvolutter med ferdig fraktetikett som bestilles fra laboratoriet ved STHF. I de tilfeller analysene har kortere holdbarhet enn to døgn, må ekspress over natt benyttes.
Torsdager må alle prøver sendes ekspress over natt, da det ikke er postombæring på lørdager.
Det anbefales ikke å sende prøver i posten på fredager.

Videresending av prøver

Dette gjelder analyser som ikke inngår i laboratoriets analyserepertoar eller der hvor det er behov for konfirmasjon av funn gjort hos oss som primærlaboratorium. Vi videresender til laboratorier som har referansefunksjon eller som ellers er vurdert faglig kompetent hvis referansefunksjon ikke er tildelt innen fagområdet. Laboratoriet påtar seg ansvaret for å videresende prøver, men vil allikevel anbefale våre rekvirenter å sende disse prøvene direkte til utførende laboratorium. Laboratoriet følger veiledningene for forsendelse av biologiskprøvemateriale ifølge DSBs regler.

Prøver som mottas i laboratoriet (per post, budtjeneste eller direkte fra rekvirenten) gjennomgår en mottakskontroll.
Laboratoriet har egen prosedyre for hvordan mottak av hasteprøver skal håndteres.
Dersom det mottas prøverør uten rekvisisjon, manglende utfylt rekvisisjon eller rekvisisjon uten prøverør, vil rekvirenten bli kontaktet i de tilfeller der dette er mulig.

Avdeling for laboratoriemedisin, mottar bestilling av utstyr til prøvetaking på skjema: Bestilling av prøvetakingsutstyr. Sentrallageret ved Sykehuset Telemark sender utstyret ut til rekvirenten.