Forhåndssamtale - veileder

​Utskriftsvennlig versjon i form av en brosjyre​

Hva er en forhåndssamtale?

Forhåndssamtaler er en kommunikasjonsprosess som bidrar til at personer kan uttrykke verdier og ønsker for fremtidig medisinsk behandling, omsorg og pleie, kan diskutere disse med pårørende og med helsepersonell, og kan dokumentere og revidere disse preferansene om ønskelig.

Pasientens ønsker og verdivalg

Spørsmål knyttet til livsforlengende behandling kommer ofte opp ved alvorlig sykdom.

Forhåndssamtalene skal ikke være avgjørende for om behandling skal gis eller ikke, men vil være en viktig del av legens beslutningsgrunnlag. Lindring av plagsomme symptomer må alltid stå sentralt.

Samtalene bør først og fremst ha fokus på pasientens verdier og prioriteringer når alvorlig sykdom rammer og hvis evnen til medvirkning reduseres. For eksempel kan det å få være hjemme sammen med sine egne, eller være i sine vante omgivelser på sykehjemmet, i noen tilfeller være viktigere enn en innleggelse på sykehus. Pasienter får gjennom forhåndssamtalene en anledning til å gjøre sitt syn klart.

Forhåndssamtaler – en kontinuerlig prosess

Det er ikke uvanlig at synet på denne type spørsmål forandrer seg, og en forhåndssamtale bør alltid følges opp med nye samtaler slik at det blir en kontinuerlig prosess. Oppfølgingen kan også være med kontaktsykepleier, fastlege eller sykehjemslege. Refleksjoner, tanker og ønsker kan komme opp i mer uformelle samtaler etter forhåndssamtalen. Dette bør dokumenteres og tas opp ved nesteforhåndssamtale.

Når er det aktuelt med en forhåndssamtale?

En forhåndssamtale bør finne sted tidlig nok i sykdomsforløpet, og gjerne knyttet til brytningspunkter i pasientforløpet, for eksempel ved avslutning av tumorrettet behandling hos kreftpasienter.

Pasienten bør være samtykkekompetent under en forhåndssamtale. Det er legens ansvar å vurdere om pasienten er samtykkekompetent.

Dokumentasjon av forhåndssamtale

Viktige opplysninger og ønsker som kommer fram under forhåndssamtalene nedtegnes i journalen i samråd med pasienten. Pasienten kan se referatet på Helsenorge, eller få en kopi av notat.

Forhåndssamtalen dokumenteres i DIPS med «Journalnotat (edi)» med overskrift «Forhåndssamtale». Kopi til fastlege og hjemmesykepleier (dersom pasienten samtykker).

Dokumentet linkes til kritisk informasjon merket «Forhåndssamtale».

Manglende samtykkekompetanse og pårørendes rolle

Dersom pasienten helt eller delvis mangler samtykkekompetanse, og heller ikke vil gjenvinne den innen en medisinske beslutning kanskje må tas, bør helsepersonell innhente opplysninger fra deres nærmeste pårørende om hva de tror eller vet pasienten ville ha ønsket. I så fall dreier det seg dog ikke lenger om en forhåndssamtale, men en samtale om behandlingsavklaring med de pårørende​.

Spørsmålene i denne veilederen kan tilpasses en slik situasjon. Informasjon fra en slik samtale med pårørende vil kunne bli et viktig bidrag til beslutningsgrunnlaget ved behandlingsvalg. Men det er legens oppgave og ansvar å ta de nødvendige medisinske beslutninger på bakgrunn av en samlet vurdering.

Pasientforløp for kreftpasienter uten tumorrettet behandling mars 2021​

Forberedelse til forhåndssamtale

• Pasient og pårørende skal få informasjon om forhåndssamtale på forhånd. Bruk brosjyren. 
• Initiativet kan komme fra pasient, pårørende eller helsepersonell. Forhåndssamtale brukes rutinemessig i palliativ vurdering.
• Forklar hensikten med forhåndssamtalen, tilbudet er frivillig. Vi anbefaler at pårørende er med.
  
• Tenk på en tidsramme for samtalen, ta i betraktning tid for tilbakemeldinger eller følelser, og finn egnete lokaler til samtalen. Det bør settes av 45-60 minutter.
  
• For palliative pasienter er det naturlig å først gjøre en kartlegging av pasientens status og symptomer. Bruk ESAS.
  

Forslag til spørsmål i forhåndssamtalen

1. Har du lest brosjyren og tenkt over spørsmålene i den?
2.  Syn på egen sykdom?
• ​​​a. Oppfatning og forståelse av sykdom/-fase og prognose? Pårørendes forståelse?
3. Hva tenker du om din situasjon nå og tiden fremover?Tanker i forhold til
• a. Plager? (Spesielle bekymringer eller erfaringer rundt sykdom eller plager?)
• b. Mulighet for å få symptomlindrende behandling?
• c. Mulighet for å få pleie/omsorg/praktisk hjelp?
• d. Muligheter for praktiske tilpasninger i bopel?
• e. Omsorgsnivå?&
• f. Levetid?
4. Er det noe som gir deg styrke/glede?
• Familie/interesser/livssyn?
• Fysisk, psykisk, sosialt, eksistensielt/åndelig
• Hva er viktig for deg nå, og i fremtiden? Mestringsstrategier før og nå?
• Hva gir deg pusterom, pauser, styrke, mening. Hva gjør deg glad?
• Hva gjør dagen til en god dag for deg?
5. Er det noe spesielt du bekymrer deg for?
• a. Familie, etterlatte, barn
• b. Økonomi/arv (sosionom?)
• c. Har pårørende noen bekymringer?
6. Pårørendes ressurser og behov
• Hva tenker du skal til for at du skal klare dette hjemme
• Hvor går grensa for hva som kan gå hjemme (uhensiktsmessige lovnader?)
• Hvordan kan vi best mulig støtte dere?
7. Hvis du kommer i en situasjon der du selv ikke lenger kan ta avgjørelser, hvem vil du da skal representere dine ønsker?
8. Har du gjort deg noen tanker om livets sluttfase og døden?Tanker i forhold til
• a. Sluttfase og død
• b. Hvor du ønsker å være?
• c. Hvor går grensen for hjemmetid for deg/dine? Pårørendes syn på dette
• d. Behandlingsavgrensning?
9. Er det noe annet du ønsker å ta opp eller snakke om?
   
10. Kan vi videreformidle dine ønsker til din familie og lege som er ansvarlig for din behandling?

​