Peritonealdialyse
Posedialyse (peritonealdialyse)
Ved posedialyse (peritonealdialyse) føres dialysevæske inn i bukhulen gjennom et kateter på magen. Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer og dermed mister effekt. Med litt planlegging kan posedialyse fint kombineres med jobb og reiser.
Dialyse er en livslang behandling, dersom du ikke kan få ny nyre. Dialysen renser blodet ditt slik at du ikke dør av nyresvikten, men kan leve med sykdommen. Ved posedialyse er det bukhinnen som fungerer som rensefilter når avfallsstoffene fra blodbanen transporteres over i dialysevæsken.
Du kan skifte fra posedialyse til hemodialyse (maskindialyse på sykehus) om du ønsker det eller hvis medisinske forhold gjør det nødvendig.
Det finnes to ulike metoder for posedialyse: Med manuelle poseskift (CAPD) eller ved hjelp av dialysemaskin (APD). Utstyret du trenger til posedialyse blir levert hjem til deg. Volumet på utstyret du får levert, kan tilsvare et to-dørs garderobeskap.
Manuelle poseskift (CAPD)
CAPD (continuous ambulatory peritoneal dialysis) betyr i praksis at utskiftingen av dialysevæske blir utført manuelt med poser som du kobler til kateteret. Med CAPD har du dialysevæske i buken hele døgnet, men du skifter den ut med om lag 4 timers mellomrom, det vil si morgen, formiddag, middag og kveld.
Ved hvert skift setter du inn mellom 2 og 2,5 liter dialysevæske. Det tar totalt om lag 30 minutter å utføre et poseskift, det vil si å bytte ut dialysevæsken i buken med ny dialysevæske. Du må regne med 4 poseskift per dag.
Automatisert peritonealdialyse (APD)
Med APD kobler du deg til en dialysemaskin som utfører inn- og uttappingen av dialysevæske om natten mens du sover. Du kan koble deg fra maskinen, for eksempel når du må på toalettet. Med APD varer behandlingen vanligvis i 8-10 timer. Hos de fleste avsluttes behandlingen om morgenen med at maskinen setter inn mellom 1.5 og 2.5 liter væske som blir værende i buken til du kopler deg til maskinen igjen om kvelden.
Henvisning og vurdering
De fleste pasienter med kronisk nyresykdom henvises til nyremedisinsk poliklinikk i god tid før det er aktuelt med nyreerstattende behandling (posedialyse, hemodialyse eller nyretransplantasjon). Valg av behandlingsform gjør du etter grundig diskusjon med nyrelegen og eventuelt nyresykepleier.
Før
Før du kan starte med posedialyse vil du få operert eit kateter inn i bukhola di. Kateteret er ein tynn plastslange som blir sett inn ved eit kirurgisk inngrep, helst to til tre veker før oppstart av dialysen. Operasjonen foregår oftast i narkose, i sjeldne tilfelle med lokalbedøving. Dette vil du få nærmare beskjed om på førehand. Du må rekne med to til tre dagar på sjukehus i samband med dette inngrepet.
På sjukehuset får du grundig opplæring i å gjere posedialyse sjølv. Opplæringa blir tilpassa dine behov og tar vanlegvis éi til to veker.
Dersom du treng hjelp, vil heimetenesta kunne hjelpe deg med posedialysen. Dei vil då også få opplæring frå sjukehuset.
Under
Når du utfører posedialyse, fører du dialysevæske inn i bukhola di gjennom kateterert du har fått operert inn. For at du ikkje skal begynne å fryse eller kjenne ubehag ved inntapping, varmar du dialyseposane til kroppstemperatur på ei varmeplate du får låne frå sjukehuset.
Dialysevæska i buken må skiftast med jamne mellomrom fordi den etter nokre timar blir metta med avfallsstoff og mistar effekt. Dialysevæska som har stått i buken din, tappar du ut gjennom kateteret. Etterpå set du inn ny kroppstemperert dialysevæske.
Når du tappar ut den brukte dialysevæska, kan du mot slutten av uttappinga oppleve eit ubehag eller sug i magen, fordi kateteret sug seg mot bukveggen. Det er ikkje farleg, og ubehaget forsvinn når du set inn væske i buken igjen.
Det er vanleg å føle seg litt stinn over magen når du har sett inn ny dialysevæslke, særleg dei første gongene. Dei fleste venner seg til å ha væske i buken etter kort tid.
Etter
Det er ikkje lett å kjenne på kroppen om du får god nok dialyse. Derfor blir du følgt opp på sjukehuset med jamleg kontroll av blod, urin og dialysevæske, der vi mellom anna sjekker om innhaldet av avfallsstoff i blodet blir tilstrekkeleg redusert.
Dersom du over tid får for dårleg dialyse, vil du kunne kjenne det ved at du opplever eitt eller fleire av desse symptoma:
- Du blir slapp og har lite energi
- Du får dårleg matlyst
- Du får væskesamling i kroppen som kan gi brå vektauke og tung pust.
Vær oppmerksom
Biverknadar av å ha dialysevæske i buken kan vere at du kjenner deg oppblåst og stinn, eller at du får forstopping. Etter lang tid med posedialyse kan dialysevæska svekke bukhinna slik at den blir tjukkare og fungerer dårlegare.
Dei vanlegaste komplikasjonane i samband med posedialyse er:
- infeksjonar som kan gi bukhinnebetennelse eller betennelse rundt kateterinngangen. I enkelte tilfelle må behandlinga avbrytast og kateteret fjernast som ein konsekvens av ein slik alvorleg infeksjon
- lekkasje av dialysevæska rundt kateteret
- knekk på kateterslangen eller feil plassering, slik at det blir problem med drenering av dialysevæske inn og ut av buken
- utvikling av brokk som følgje av auka trykk på bukveggen på grunn av dialysevæska.