Traumelidelser hos voksne
Posttraumatisk stresslidelse kan oppstå etter ekstremt skremmende hendelser, som katastrofer, alvorlige ulykker, mishandling og voldtekt. Hendelsen gjenoppleves som påtrengende og ubehagelige minner, angst og sterk kroppslig aktivering. Tilstanden kan være langvarig. Det finnes flere gode behandlingstilbud.
Symptomer
Posttraumatisk stresslidelse kalles også traumelidelser og PTSD (av engelsk «Posttraumatic Stress Disorder»). Lidelsen utløses av en traumatisk hendelse du enten har opplevd selv eller har vært vitne til. Mange forbinder posttraumatisk stresslidelse med voldtekt eller krig, men andre utløsende årsaker kan for eksempel være en dramatisk trafikkulykke eller en traumatisk fødsel.
Lidelsen kjennetegnes av gjentatte plagsomme minner, tanker eller sanseinntrykk knyttet til traumehendelsen, i våken tilstand eller i form av mareritt. Gjenopplevelsen kan preges av sterke følelser og kroppslige reaksjoner, som om hendelsen inntreffer i nåtid.
Personen kan prøve å undertrykke tanker og minner om hendelsen, og unngå mennesker eller steder som minner om den. Andre symptomer kan være nervøsitet, irritabilitet, anspenthet og konsentrasjonsproblemer. Man kan ha en vedvarende opplevelse av trussel, være overdrevent på vakt og skvetten for uventede lyder og brå bevegelser. Man kan oppleve en form for nummenhet, der det er vanskelig å kjenne positive følelser.
Det er naturlig å føle seg engstelig og oppskaket etter en traumatisk hendelse, og de fleste blir bedre etter en tid, ofte med støtte fra venner og familie. Opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer og hemmer deg, kan du ha posttraumatisk stresslidelse. Plagene kan få store negative følger for funksjon både privat og i utdanning og arbeid.
Vanlige symptomer er:
- påtrengende minner («flashbacks») der du gjennomlever hendelsen på nytt
- søvnproblemer og gjentagende mareritt
- stadig alarmberedskap, anspenthet og engstelse
- irritabilitet og sinne
- konsentrasjonsproblemer
Noen kan få problemer med lav selvfølelse, og ha følelser av skyld og skam. Smerter og andre kroppslige plager er også vanlig.
Det er vanlig å utvikle andre psykiske plager i tillegg, spesielt depressive symptomer og angstsymptomer, i form av bekymringsangst, panikkangst eller sosial angst. Posttraumatisk stresslidelse kan i tillegg føre til problemer med rusmidler.
Diagnosen kompleks posttraumatisk stresslidelse beskriver reaksjoner på gjentatte eller vedvarende traumehendelser, der flukt var vanskelig eller umulig. Eksempler er tortur, langvarig vold i nære relasjoner og gjentatt seksuell eller fysisk mishandling i oppveksten. I tillegg til symptomer for posttraumatisk stresslidelse beskrevet over, kjennetegnes kompleks PTSD av problemer med å kjenne igjen og regulere følelser, tanker om seg selv som mindreverdig eller verdiløs, og vansker med å opprettholde nære relasjoner til andre.
Les mer om posttraumatisk stresslidelse på helsenorge.no
Henvisning og vurdering
For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne», vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Utredning
For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer og plager du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.
Utredningen består av samtale med behandler hvor følgende punkter er sentrale:
-
plagenes varighet, styrke og omfang, og i hvilke situasjoner de oppstår
-
mulige sammenhenger mellom plagene, traumatiske hendelser og nåværende livssituasjon
-
symptomer på annen psykisk lidelse, for eksempel depresjon
-
tidligere psykiske lidelser og behandling
-
bruk av medikamenter
-
bruk av rusmidler
-
grad av fysisk aktivitet
-
problemer i privatliv, studier eller arbeid
-
personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
-
om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas
På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Ut ifra hvilke plager du har og deres omfang, utløsende årsaker og forhold som holder problemene ved like, blir dere i fellesskap enige om en behandlingsplan.
Behandling
En god relasjon til behandler er viktig for å få et best mulig utbytte. Sammen blir dere enige om mål for behandlingen. Du skal få informasjon om hva posttraumatisk stresslidelse er og hvordan behandlingen er tenkt på hjelpe. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen.
For deg som har posttraumatisk stresslidelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
- Hvilke alternativer har jeg?
- Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
- Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Samtaleterapi
Du kan bearbeide de traumatiske minnene ved å snakke om dem i terapi. Det innebærer å gå konkret inn på hva som skjedde før, under og etter traumet. Sammen med behandleren din finner dere en trygg måte å snakke om det på. Gjennom samtalene får du organisert minner, klargjort tanker og satt ord på følelser. Du kan lære å håndtere de traumatiske minnene på en for deg hensiktsmessig måte. Du skal få økt forståelse for sammenhengen mellom hva du har opplevd og reaksjonene dine etterpå.
Det kan være til hjelp å gjennomgå hendelsen eller hendelsene i mer detalj for å rydde og sortere i traumeminnene. Det kan vekke ubehagelige følelser, men fremgangsmåten er en ansvarlig og naturlig prosess og er ikke farlig. De vonde følelsene kommer etter hvert mer på avstand.
Det er også nyttig å se på hvordan du håndterer egne tanker, følelser og reaksjoner etter hendelsen. Du får forslag til ulike mestringsstrategier som kan være til hjelp for deg.
En annen oppgave i psykoterapi er å utforske hvilken mening du har tillagt det som skjedde. Kanskje du tenker annerledes om deg selv på grunn av hendelsene og på grunn av reaksjonene du har hatt i ettertid. Som nevnt kan traumer gi opphav til sterke følelser av skyld, skam, sinne eller tristhet.
Mange som har opplevd traumatiske hendelser slutter med tidligere verdsatte gjøremål som minner dem om traumet. Et viktig tema i behandlingen er hvordan du kan komme tilbake til det livet og de aktivitetene som du tidligere satte pris på.
Dersom du er sykmeldt, er det viktig å kombinere behandlingen med tiltak for tilbakevending til utdanning eller jobb.
Medikamentell behandling
Behandling med medikamenter (antidepressiver) kan dempe angst og motvirke depressive plager forbundet med posttraumatisk stresslidelse. Dosering gjøres i samarbeid med behandlende lege. Vanligvis anbefaler legene behandling over lengre tid, for eksempel ett år, for å stabilisere effekten og hindre tilbakefall.
Antidepressiver kan gi bivirkninger som munntørrhet, svimmelhet, søvnproblemer eller urolig mage. Noen må prøve ut flere typer antidepressiver før de finner den beste behandlingen. Avslutning bør skje i samarbeid med behandlende lege. Det er vanlig å trappe ned dosen gradvis for å unngå ubehag som kan oppstå ved brå avslutning.
Oppfølging
Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.
Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.
Kontakt
-
Kontakt DPS poliklinikk psykisk helse, Grenland
Oppmøtested
DPS poliklinikk psykisk helse, Grenland holder til i bygg 91 på sykehusområdet i Porsgrunn. Det er egen resepsjon i dette bygget.
Åpningstider 15. september til 14. mai
- I dag 08:00 - 15:45
Åpningstider 15. mai til 14. september
- I dag 08:00 - 15:00
Bygg 91 i Porsgrunn, DPS
Sykehuset Telemark, Aallsgate 41
Transport
Praktisk informasjon
Sykehuset Telemark oppfordrer alle besøkende om å lese skiltingen ved parkeringen nøye.
Det er Aimo Park som driver parkeringsordningen i Skien, i Porsgrunn er det Park nordic.
Priser i Skien og Porsgrunn
kr 9 per påbegynt halvtime.
kr 85 per døgn.
Ved behov for lengre opphold kan du kjøpe parkering for inntil 14 dager. Dette koster 340 kroner.Se mer informasjon 14 dagers parkering lenger ned på siden.
Du må betale parkeringsavgift på hverdager, mandag til fredag, hele døgnet. Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. Det er også gratis parkering på helligdager og offentlige høytidsdager.
Betalingsordning i Skien
Kjøretøyets registreringsnummer blir registrert av et kamera ved all inn- og utkjøring til sykehusområdet i Skien. Det innebærer at du ikke trenger å registrere kjøretøyets registreringsnummer når du parkerer.Det er gebyr for alle kjøretøy med registreringsskilt. Det betyr at det også er gebyr for parkering av motorsykler og mopeder.Inntil 14-dagers parkering
I Skien kan du enten henvende deg i hovedresepsjonen og betale der. Eller du kan benytte EasyPark-appen. Etter å ha startet en parkering i appen kan du velge takstprodukt 486810 i appen.
Betal til betalingsautomat ved avreiseVed bruk av parkeringsautomaten må du registrere kjøretøyets registreringsnummer når du skal dra fra sykehuset.Betaling på nett Betal via nettsiden, Online betaling, innen 48 timer.
FakturaHvis du ikke betaler til automat eller på nett innen 48 timer, vil du få faktura i posten for den tiden du har parkert, samt et fakturagebyr på 49 kroner.Automatisk betalingRegistrer deg og ditt kjøretøy for automatisk trekk for raskere og enklere parkering. Påløpt avgift trekkes automatisk på registrert betalingskort ved utkjøring.Betaling via appBenytt app fra Aimo Park eller EasyPark. Husk å aktivere kameraparkering i "appen".Mer om Aimo ParkSe Aimo parks nettside om parkeringsordningen ved Sykehuset Telemark i Skien.Ved denne løsningen vil ingen få parkeringsbøter på grunn av manglende betaling.Betalingsordning i Porsgrunn
Du må registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten når du parkerer.
Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen.
Når du blir bedt om det må du registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten.
Det er også mulig å benytte en parkeringsapp på mobil.
El-bil
Det er ladeplasser for el-bil på parkeringsplassen ved Tannklinikken i Skien. Ladestasjonene er eid og drevet av det eksterne firmaet Fortum.
MC og moped
MC og moped må benytte samme parkeringstilbud som for bil.
Blodgivere
Det er gratis parkering for blodgivere på reserverte plasser. Du må registrere bilnummeret når du kommer til blodbanken for å få gratis parkering.
Forflytningshemmede
Forflytningshemmede parkerer gratis, med parkeringskort fra kommunen.
Det er kameraregistrering av bilens registreringsnummer i Skien. Eventuelle parkeringstillatelser for forflytningshemmede (HC-bevis) blir ikke registrert av kamera. Pasienter og besøkende må derfor vise fram HC-kort i hovedekspedisjonen, eller ved annet oppmøtested, for å få fritak for avgift.
Andre unntak fra avgift i Skien
Drosjer
Drosjene skal ikke betale avgift dersom levering og henting av passasjerer skjer i løpet av tjue minutter. Drosjene må betale avgift hvis de er innenfor kamerasonen i mer enn tjue minutter (karenstid).
Vareleveranse til hovedlager
Dette skjer utenfor kamerasonen, og de slipper derfor avgift.
Avfallshenting og gassleveranse
Disse slipper avgift hvis de kjører inn og ut av kamerasonen i løpet av tjue minutter.
-
Kontakt DPS poliklinikk psykisk helse, Kragerø
Oppmøtested
Vi holder til på sykehusområdet i Kragerø.
Vi har også lokale kontorer i Drangedal.
I Drangedal er det ingen faste åpningstider. Avtale inngås med terapeutene.
Kragerø
Gamle Kragerøvei 32
3770 Kragerø
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt DPS poliklinikk psykisk helse, øvre Telemark
Oppmøtested
Vi holder til i bygg F1 på sykehusområdet på Notodden. Henvendelse i resepsjonen i bygg F. Vi utfører også konsultasjoner i Seljord.
Åpningstider - 15. september til 14. mai
Vi holder til i bygg F1 på sykehusområdet på Notodden. Henvendelse i resepsjonen i bygg F. Vi utfører også konsultasjoner i Seljord.- I dag 08:00 - 15:45
Åpningstider 15. mai til 14. september
- I dag 08:00 - 15:00
Notodden bygg F, TSB
Sykehuset Telemark, Henrik Wergelandsgate 9, psykiatribygget
3675 Notodden
Seljord
Jacob Naadlandsveg 28
3840 Seljord
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Poliklinikk psykose
Oppmøtested
Hvor du skal møte opp står i innkallingsbrevet ditt.Praktiske opplysninger for hvert geografiske sted finner du under lenkene under besøksadresse lenger ned på siden.Åpningstider
- I dag 08:00 - 15:30
Bygg 10B i Skien
Sykehuset Telemark, bygg 10B
3710 Skien
Kragerø
Gamle Kragerøvei 32
3770 Kragerø
Notodden bygg F, TSB
Sykehuset Telemark, Henrik Wergelandsgate 9, psykiatribygget
3675 Notodden
Praktisk informasjon
-
Kontakt Poliklinikk TSB
Oppmøtested
Hvor du skal møte opp står i innkallingsbrevet ditt.
Besøkstider
- I dag 08:00 - 15:30
Bygg 7 i Skien
Ulefossvegen 60
3710 Skien
Kragerø
Gamle Kragerøvei 32
3770 Kragerø
Notodden
Henrik Wergelandsgate 9
3675 Notodden
Praktisk informasjon
