Bukveggsbrokk
Bukveggsbrokk oppstår på grunn av en feil eller svakhet i bukveggen. Det dannes en brokksekk av bukhinnen som kan inneholde vev eller organer fra bukhulen.
Symptomer
Et ukomplisert brokk gir som regel lite smerter. Det kan lett trykkes inn, og krever sjelden behandling. Dersom brokket setter seg fast (blir innklemt) gir det til dels kraftige smerter og brokket blir hardt. Du kan også oppleve symptomer som kvalme og oppkast. I slike tilfeller kan det bli nødvendig å operere akutt, og du bør snarest ta kontakt med lege.
Henvisning og vurdering
Dersom du har plager fra brokket kan du be fastlegen din om en henvisning til gastrokirurgisk avdeling for utredning, samt vurdering for operasjon. Veiledende frist for start av utredning er ifølge helsedirektoratet 26 uker. Det er også varierende ventetider for selve operasjonen.
Utredning
De fleste bukveggsbrokk utredes kun med en enkel klinisk undersøkelse hos spesialist, uten noen form for røntgenundersøkelse. Noen ganger må du ta ultralyd eller CT.
Under
Brokk i bukveggen
Brokk oppstår etter svakhet i bukveggen hvor fett eller tarm tyter frem gjennom muskellagene og danner en merkbar kul under huden. Brokk kan gi smerter, tarmslyng m.m. Slike brokk kan oppstå spontant eller etter kirurgi gjennom bukveggen: arrbrokk. Helt opp mot 20 % utvikler bukveggsbrokk etter kirurgi og de fleste trenger ny operasjon for å lukke defekten.
Operasjon
Moderne åpne og laparoskopiske (kikkhull) teknikker for brokk reparasjon innbefatter bruk av nettforsterkning. Nettmateriale er enten kunstnett (nylon eller polyester) som er det mest brukte og som ikke nedbrytes i kroppen - eller biologiske nett (laget av grisehud e.l.) som nedbrytes i varierende hastighet, men tjener som matrix for kroppens eget bindevev ved arrdannelse. Ved bruk av nett kan man holde tilbakefallsraten av brokk under 10 %, men det er større risiko for betennelse ved åpen operasjon og det er kortere rekonvalesens etter kikkhullskirurgi.
Kikkhullskirurgi er imidlertid ikke like anvendelig på helt store brokk med defekter over 10-15 cm og «loss-of-domain». I en slik situasjon har brokket blitt så stort og bukveggen samtidig har trukket seg så mye sammen, at det ikke lenger er plass til innvollene inne i bukhulen. Dette utgjør en liten andel av bukveggsbrokk.
Oppfølging
Det er ikke nødvendig med oppfølging etter operasjon. Du må ta kontakt med fastlege dersom du får vondt i sårskuren, blir hoven eller rød, eller føler deg syk etter operasjonen.
Sting
Dersom du har sting som må fjernes, vil du få beskjed om det. De fleste må ikke fjerne noen sting.
Aktivitet
Såret i huden gror raskt, mens vevet under huden trenger lengre tid på å gro.
- For å unngå at brokket kommer tilbake, må du unngå tunge løft de første seks ukene etter operasjonen.
- Du bør også unngå forstoppelse.
Du vil få sykemelding og lengden på denne, avhenger av hva du jobber med.
Vær oppmerksom
Ved alle kirurgiske inngrep kan komplikasjoner oppstå. De vanligste komplikasjonene ved brokkoperasjoner er sårbetennelse og blodansamling under huden. Hvis dette oppstår, ta kontakt med fastlegen din.