Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Amming
Informasjon om ammestart og ammeråd som kan være nyttige den første tiden etter at barnet ditt er født.
De fleste nyfødte søker brystet rett etter fødselen og er
veldig sugevillige. Men selv om barnet søker brystet og mor er klar for og
innstilt på å amme, kan ammestarten for noen mødre og nyfødte by på
utfordringer. Noen kvinner kan oppleve at det å amme ikke er så lett som de
hadde tenkt seg.
Jordmoren du møter på svangerskapskontrollene og jordmødre,
barnepleiere og helsesøstrer du møter etter fødselen, er der for deg og barnet
ditt. De kan svare på spørsmålene dine, og gi råd om eller gi hjelp til amming.
Bruk dem.
Morsmelk er den beste maten for nyfødte og spedbarn. Morsmelken, sammen med tilskudd av vitamin D fra fire ukers alder, inneholder alle de næringsstoffene som den nyfødte trenger de første månedene.
I tillegge til at amming er praktisk, hygienisk og rimelig, gjør ammingen at livmoren trekker seg raskere sammen etter fødselen. Delvis amming vil gi barnet og deg viktige helsegevinster, så ikke gi opp ammingen dersom du ikke får til å fullamme, eller om barnet ditt trenger tillegg av annen mat. All morsmelk barnet ditt kan få, er viktig for barnet.
Råd og veiledning om tilskudd av annen mat, vil du få av helsesykepleier når du er på kontroller med barnet ditt på helsestasjonen.
Melkeproduksjonen blir stimulert av at barnet får amme hyppig. Jo oftere barnet ditt blir lagt til brystet, jo mer melk vil du produsere og det er gunstig for barnet ditt. Det er vanlig at barnet ønsker å få mat 10-12 ganger per døgn, men det er også normalt at det ønsker mat hyppigere enn det. Det er selvsagt forskjell fra barn til barn på hvor ofte de viser tegn på sult. Barnet bør ikke legges til brystet sjeldnere enn 6-7 ganger i døgnet i starten. For å sikre at barnet får nok mat, bør du legge det ofte til brystet.
Selv om du de første dagene ikke tror at du har melk, vil det alltid være noe melk i brystene. De dråpene du har, er det viktig at barnet får. Denne første melken/råmelken er ekstra nærings- og energirik. Ved hyppig amming vil barnets behov for næring bli tilfredsstilt. Små og hyppige måltid vil dermed dekke barnets behov for mat. Hyppige måltider vil også stimulere produksjonen av morsmelk. Et barn som er fullbårent, friskt og suger godt, trenger ikke morsmelktillegg.
Det er normalt at spedbarn viser tegn på sult og vil amme ofte. Legg barnet til brystet så snart det viser tegn til at det vil suge. Disse tegnene kan være at barnet strekker på bena/kroppen, rekker ut tunga, smatter og glipper med øynene. Ikke vent til barnet begynner å skrike før du legger det til brystet. Gråt er et sent signal fra barnet om at det er sultent.
For å unngå infeksjoner er det viktig med god håndhygiene. Vi anbefaler at du vasker hendene før amming, dette er spesielt viktig når du er på sykehuset. På sykehuset er det mange bakterier som kroppen din ikke er kjent med, og dermed større risiko for infeksjon. Du bør være forsiktig med å ta direkte på brystvortene om du er sår på brystet.
Mobiltelefonen er ofte bakteriekilde. Vask alltid hendene dine etter bruk av mobilen og før du steller barnet og legger det til brystet.
Foto: Colourbox
Hvorfor er det bra å amme?
Morsmelk er den beste maten for nyfødte og spedbarn. Morsmelken, sammen med tilskudd av vitamin D fra fire ukers alder, inneholder alle de næringsstoffene som den nyfødte trenger de første månedene.
I tillegge til at amming er praktisk, hygienisk og rimelig, gjør ammingen at livmoren trekker seg raskere sammen etter fødselen. Delvis amming vil gi barnet og deg viktige helsegevinster, så ikke gi opp ammingen dersom du ikke får til å fullamme, eller om barnet ditt trenger tillegg av annen mat. All morsmelk barnet ditt kan få, er viktig for barnet.
Råd og veiledning om tilskudd av annen mat, vil du få av helsesykepleier når du er på kontroller med barnet ditt på helsestasjonen.
Melkeproduksjonen blir stimulert av at barnet får amme hyppig. Jo oftere barnet ditt blir lagt til brystet, jo mer melk vil du produsere og det er gunstig for barnet ditt. Det er vanlig at barnet ønsker å få mat 10-12 ganger per døgn, men det er også normalt at det ønsker mat hyppigere enn det. Det er selvsagt forskjell fra barn til barn på hvor ofte de viser tegn på sult. Barnet bør ikke legges til brystet sjeldnere enn 6-7 ganger i døgnet i starten. For å sikre at barnet får nok mat, bør du legge det ofte til brystet.
Selv om du de første dagene ikke tror at du har melk, vil det alltid være noe melk i brystene. De dråpene du har, er det viktig at barnet får. Denne første melken/råmelken er ekstra nærings- og energirik. Ved hyppig amming vil barnets behov for næring bli tilfredsstilt. Små og hyppige måltid vil dermed dekke barnets behov for mat. Hyppige måltider vil også stimulere produksjonen av morsmelk. Et barn som er fullbårent, friskt og suger godt, trenger ikke morsmelktillegg.
Det er normalt at spedbarn viser tegn på sult og vil amme ofte. Legg barnet til brystet så snart det viser tegn til at det vil suge. Disse tegnene kan være at barnet strekker på bena/kroppen, rekker ut tunga, smatter og glipper med øynene. Ikke vent til barnet begynner å skrike før du legger det til brystet. Gråt er et sent signal fra barnet om at det er sultent.
For å unngå infeksjoner er det viktig med god håndhygiene. Vi anbefaler at du vasker hendene før amming, dette er spesielt viktig når du er på sykehuset. På sykehuset er det mange bakterier som kroppen din ikke er kjent med, og dermed større risiko for infeksjon. Du bør være forsiktig med å ta direkte på brystvortene om du er sår på brystet.
Mobiltelefonen er ofte bakteriekilde. Vask alltid hendene dine etter bruk av mobilen og før du steller barnet og legger det til brystet.
Under
Amming og barnets sugeteknikk
La barnets ansikt være vendt mot deg. Barnet skal ligge med kroppen sin mot brystet ditt, slik at det slipper å vri hodet for å nå fram. Nesen skal være i høyde med brystvorten.
Barnet får da riktig sugetak når det strekker seg mot brystet ditt. Når barnet bøyer hodet lett bakover for å ta brystvorten, blir haka pressa mot brystet og nesen blir frigjort slik at barnet kan puste når det dier.
Suge- og gaperefleksen blir stimulert ved å forsiktig stryke brystvorten mot nesen og overleppa til barnet. Når barnet gaper høyt (stort), som ved en gjesp, blir det ført til brystet.
Du bør ikke dytte brystvorten mot barnet. Dersom du holder på brystet må du være oppmerksom på at ikke fingrene dine er for nær brystvorten og i veien for barnet. Barnet skal ha mye av det brune området av brystvorten inn i munnen.
Pass på at barnet ligger tett inntil kroppen din hele tida. Barnet vil ofte gli litt bort fra brystet/kroppen din, og vil da miste det gode sugetaket og kan suge feil på brystvorten din.
Få mest mulig av brystet inn i munnen til barnet. Prøv å sikte mot ganen med brystvorten. Det er der refleksen for å suge blir utløst.
Om nesen blir klemt sammen mot brystet, ligger barnet kanskje for høyt på brystet og med bøyd nakke. Trekk barnet litt ned, med hodet lett strekt bakover. Hold barnets kropp tett inntil deg. Trykk helst ikke på brystet med fingrene for å holde nesen til barnet fri, det kan stenge melkegangene dine.
Normalt bør barnet suge til det slipper brystet selv. Om du tar barnet fra brystet, kan det være lurt å oppheve undertrykket ved å putte lillefingeren din inn i munnen på barnet, og så fjerne brystet fra munnen. Dette er for å unngå at brystvortene blir såre.
Foto: Colourbox
Det er ikke smertefullt for deg å amme
Du hører svelgelyder når barnet får i seg melk
Barnet gaper høgt, ingen trutmunn
Underleppa er krøllet litt utover
Munnen er full av bryst
Kjevemusklene jobber rytmisk, til helt bak ørene
Etter å ha ammet vil formen på brystvorten være rund
Foto: Colourbox
Det er smertefullt for deg å amme.
Barnet har smilehull i kinnene når det suger
Barnet sutter/smatter på brystvorten og lager trutmunn
Svært lang sugetid, over 30 minutt på ett bryst
Barnet drar i brystet eller må selv vri på hodet for å suge
Det er viktig at barnet tømmer brystet ditt helt før du tilbyr det andre brystet. Dette er viktig for å stimulere melkeproduksjonen, og fordi den feteste melken kommer til slutt. Barnet suger først for å slukke tørsten, deretter for å bli mett. Det er den siste melken som er mest næringsrik, og derfor er det viktig at barnet får i seg denne melken. Dersom barnet suger på begge bryst under ett måltid, er det viktig at du ved neste måltid først tilbyr det brystet som barnet avsluttet sist måltid med.
Barnet bør bli lagt til brystet når det viser tegn til sult. Husk at det er vanlig at nyfødte dier 10-12 ganger i døgnet. Rytmen på måltidene kan variere – i perioder kan barnet ha behov for å die hver time, for så ha litt lengre soveperioder. Om barnet ditt sover mye de første dagene, kan det være nødvendig å vekke det for å amme. Ta kontakt med helsepersonell for veiledning om barnet ditt har færre enn 6-7 måltid i døgnet.
Amming - håndmelking
Å håndmelke er ofte et bedre alternativ enn å pumpe seg, spesielt de første dagene etter fødselen. Det er en fordel om du lærer deg å håndmelke før du reiser hjem fra barselavdelinga. Håndmelking kan være nyttig både for å stimulere melkeproduksjonen, og for å lette på trykket i brystene ved brystspreng/melkespreng. Snakk med personalet på fødeavdelingen om du trenger informasjon om eller hjelp til håndmelking. De kan veilede deg, så du er trygg på hvordan du håndmelker før du reiser hjem fra sykehuset.
Når du håndmelker for å stimulere produksjonen må du ikke gi opp for fort. Du må håndmelke minimum 5–10 minutt på hvert bryst for å oppnå best effekt. De første dagene etter fødselen kan du ikke vente at det kommer mye melk når du håndmelker. Hver melkedråpe er verdifull for barnet og bør bli gitt til barnet. Du kan for eksempel samle melken i en teskje og gi barnet melken med skjeen. Små og hyppige måltid vil slik dekke barnets behov for mat de første dagene.
Dersom du har brystimplantat kan du vanligvis amme barnet ditt. Det er viktig at du ammer ofte om du har implantat i brystene dine. «Lagringskapasiteten» er da mindre enn om brystene var uten implantat, så måltidene blir mindre og må derfor komme hyppigere.
Dersom du har redusert brystene dine kan det bli behov for tilleggsernæring til barnet ditt, i alle fall i perioder. Melkegangene kan ha blitt skadet under en brystreduksjonsoperasjon. Derfor må du som har redusert størrelsen på brystene dine, være observant på om melkegangene og utdrivingsrefleksen fungerer som det skal i starten av ammingen.
Fortell oss gjerne om du er operert i brystene, så vi kan gi deg rett veiledning og hjelp om du trenger det.
Generelt er de fleste medisiner mulig å ta selv om du ammer. Likevel er det viktig å være klar over at gravide og kvinner som ammer som hovedregel skal bruke så lite medisin som mulig.
Snakk med legen
Dersom du bruker medisiner skal du ikke slutte med dem uten å ha diskutert det med legen din først. Du bør heller ikke endre på dosene/mengden medisin uten at dette skjer i samråd med legen din. Det kan være større fare for barnet ditt og deg om du slutter eller endrer på medisiner som du tar for sykdommen din, enn det er å utsette seg for de bivirkninger som noen medisiner kan gi.
Om du blir syk og trenger medisin du ikke har brukt før, må du fortelle legen at du er gravid eller at du ammer. Da kan legen velge en type medisin ut ifra det. Husk at dette også gjelder kremer til huden, medikamenter som ikke er på resept og naturmedisiner.
Har du andre spørsmål om amming og medisinbruk?
«Trygg mammamedisin» er en offentlig nettside som kan svare deg direkte på spørsmål om medisiner i graviditet og ammeperioden.
Når melkeproduksjonen kommer i gang kan du oppleve at brystene dine blir harde, de føles «sprengte» og ømme. Får du mye brystspreng kan det være litt vanskelig for barnet å få ut melken.
Når melkeproduksjonen starter, kan det noen ganger komme «kuler» i brystet. Dette skyldes melkekjertler som hovner opp, eller at melken hoper seg opp. Akupunkturbehandling kan hjelpe å tømme brystene, få løst opp melkespreng og opphopning av melk.
Amming og barnets sugeteknikk
La barnets ansikt være vendt mot deg. Barnet skal ligge med kroppen sin mot brystet ditt, slik at det slipper å vri hodet for å nå fram. Nesen skal være i høyde med brystvorten.
Barnet får da riktig sugetak når det strekker seg mot brystet ditt. Når barnet bøyer hodet lett bakover for å ta brystvorten, blir haka pressa mot brystet og nesen blir frigjort slik at barnet kan puste når det dier.
Suge- og gaperefleksen blir stimulert ved å forsiktig stryke brystvorten mot nesen og overleppa til barnet. Når barnet gaper høyt (stort), som ved en gjesp, blir det ført til brystet.
Du bør ikke dytte brystvorten mot barnet. Dersom du holder på brystet må du være oppmerksom på at ikke fingrene dine er for nær brystvorten og i veien for barnet. Barnet skal ha mye av det brune området av brystvorten inn i munnen.
Pass på at barnet ligger tett inntil kroppen din hele tida. Barnet vil ofte gli litt bort fra brystet/kroppen din, og vil da miste det gode sugetaket og kan suge feil på brystvorten din.
Få mest mulig av brystet inn i munnen til barnet. Prøv å sikte mot ganen med brystvorten. Det er der refleksen for å suge blir utløst.
Om nesen blir klemt sammen mot brystet, ligger barnet kanskje for høyt på brystet og med bøyd nakke. Trekk barnet litt ned, med hodet lett strekt bakover. Hold barnets kropp tett inntil deg. Trykk helst ikke på brystet med fingrene for å holde nesen til barnet fri, det kan stenge melkegangene dine.
Normalt bør barnet suge til det slipper brystet selv. Om du tar barnet fra brystet, kan det være lurt å oppheve undertrykket ved å putte lillefingeren din inn i munnen på barnet, og så fjerne brystet fra munnen. Dette er for å unngå at brystvortene blir såre.
Foto: Colourbox
Det er ikke smertefullt for deg å amme
Du hører svelgelyder når barnet får i seg melk
Barnet gaper høgt, ingen trutmunn
Underleppa er krøllet litt utover
Munnen er full av bryst
Kjevemusklene jobber rytmisk, til helt bak ørene
Etter å ha ammet vil formen på brystvorten være rund
Foto: Colourbox
Det er smertefullt for deg å amme.
Barnet har smilehull i kinnene når det suger
Barnet sutter/smatter på brystvorten og lager trutmunn
Svært lang sugetid, over 30 minutt på ett bryst
Barnet drar i brystet eller må selv vri på hodet for å suge
Det er viktig at barnet tømmer brystet ditt helt før du tilbyr det andre brystet. Dette er viktig for å stimulere melkeproduksjonen, og fordi den feteste melken kommer til slutt. Barnet suger først for å slukke tørsten, deretter for å bli mett. Det er den siste melken som er mest næringsrik, og derfor er det viktig at barnet får i seg denne melken. Dersom barnet suger på begge bryst under ett måltid, er det viktig at du ved neste måltid først tilbyr det brystet som barnet avsluttet sist måltid med.
Barnet bør bli lagt til brystet når det viser tegn til sult. Husk at det er vanlig at nyfødte dier 10-12 ganger i døgnet. Rytmen på måltidene kan variere – i perioder kan barnet ha behov for å die hver time, for så ha litt lengre soveperioder. Om barnet ditt sover mye de første dagene, kan det være nødvendig å vekke det for å amme. Ta kontakt med helsepersonell for veiledning om barnet ditt har færre enn 6-7 måltid i døgnet.
Amming - håndmelking
Å håndmelke er ofte et bedre alternativ enn å pumpe seg, spesielt de første dagene etter fødselen. Det er en fordel om du lærer deg å håndmelke før du reiser hjem fra barselavdelinga. Håndmelking kan være nyttig både for å stimulere melkeproduksjonen, og for å lette på trykket i brystene ved brystspreng/melkespreng. Snakk med personalet på fødeavdelingen om du trenger informasjon om eller hjelp til håndmelking. De kan veilede deg, så du er trygg på hvordan du håndmelker før du reiser hjem fra sykehuset.
Når du håndmelker for å stimulere produksjonen må du ikke gi opp for fort. Du må håndmelke minimum 5–10 minutt på hvert bryst for å oppnå best effekt. De første dagene etter fødselen kan du ikke vente at det kommer mye melk når du håndmelker. Hver melkedråpe er verdifull for barnet og bør bli gitt til barnet. Du kan for eksempel samle melken i en teskje og gi barnet melken med skjeen. Små og hyppige måltid vil slik dekke barnets behov for mat de første dagene.
Dersom du har brystimplantat kan du vanligvis amme barnet ditt. Det er viktig at du ammer ofte om du har implantat i brystene dine. «Lagringskapasiteten» er da mindre enn om brystene var uten implantat, så måltidene blir mindre og må derfor komme hyppigere.
Dersom du har redusert brystene dine kan det bli behov for tilleggsernæring til barnet ditt, i alle fall i perioder. Melkegangene kan ha blitt skadet under en brystreduksjonsoperasjon. Derfor må du som har redusert størrelsen på brystene dine, være observant på om melkegangene og utdrivingsrefleksen fungerer som det skal i starten av ammingen.
Fortell oss gjerne om du er operert i brystene, så vi kan gi deg rett veiledning og hjelp om du trenger det.
Generelt er de fleste medisiner mulig å ta selv om du ammer. Likevel er det viktig å være klar over at gravide og kvinner som ammer som hovedregel skal bruke så lite medisin som mulig.
Snakk med legen
Dersom du bruker medisiner skal du ikke slutte med dem uten å ha diskutert det med legen din først. Du bør heller ikke endre på dosene/mengden medisin uten at dette skjer i samråd med legen din. Det kan være større fare for barnet ditt og deg om du slutter eller endrer på medisiner som du tar for sykdommen din, enn det er å utsette seg for de bivirkninger som noen medisiner kan gi.
Om du blir syk og trenger medisin du ikke har brukt før, må du fortelle legen at du er gravid eller at du ammer. Da kan legen velge en type medisin ut ifra det. Husk at dette også gjelder kremer til huden, medikamenter som ikke er på resept og naturmedisiner.
Har du andre spørsmål om amming og medisinbruk?
«Trygg mammamedisin» er en offentlig nettside som kan svare deg direkte på spørsmål om medisiner i graviditet og ammeperioden.
Når melkeproduksjonen kommer i gang kan du oppleve at brystene dine blir harde, de føles «sprengte» og ømme. Får du mye brystspreng kan det være litt vanskelig for barnet å få ut melken.
Når melkeproduksjonen starter, kan det noen ganger komme «kuler» i brystet. Dette skyldes melkekjertler som hovner opp, eller at melken hoper seg opp. Akupunkturbehandling kan hjelpe å tømme brystene, få løst opp melkespreng og opphopning av melk.
Etter
Vonde bryst ved amming
Noen kvinner får ulike utfordringer i sammenheng med at melkeproduksjon
starter eller ved amming.
Såre brystvorter skyldes nesten alltid at barnet har fått
feil tak på brystvorten. Å sikre god ammestilling så barnet får riktig sugetak
er viktig for både å unngå, og for å behandle såre brystvorter.
Såre brystvorter må ikke forveksles med ømme brystvorter.
Det er normalt å føle ømhet i brystene i starten av ammeperioden. Normal ømhet
skal gå over i løpet av de første 30 sekunder inn i amminga. Om smerten
vedvarer, og blir litt verre for hver gang du ammer er det noe som
er galt.
Forebygging av såre brystvorter er viktig for en vellykket
amming. Her finner du noen råd som kan forebygge såre brystvorter:
Riktig
sugetak og ammestilling er viktigst for å forebygge såre brystvorter
Vær
nøye med håndhygienen
Varier
mellom ulike ammestillinger
Om
barnet ikke slipper brystet selv, må du ikke dra brystvorten ut av munnen
til barnet. Barnet vil slippe brystet om du stikker lillefingeren din inn
i barnets munnvik. Undertrykket som danner seg i barnets munn under amming
vil da bli opphevet og munnen løser seg fra brystet. Du kan da løfte
brystvorten ut av barnets munn, uten at det blir drag og strekk på
brystvorten.
Når
du har ammet vil det være litt melk igjen på brystvorten, la denne melken
tørke inn før du tar på deg klær igjen. Melken legger seg som ei beskyttende
hinne på brystvorten.
Dusj
daglig og ha på deg mykt tøy nærmest brystet. Unngå tøy som gnisser og
irriterer brystvorten. Unngå ammeinnlegg av papir den første tida. Unngå
bruk av såpe på brystene, da det tørker ut huden.
Unngå
stram BH som gjør at brystvorten blir klemt innover i brystet. Dette kan
lage fuktige groper rundt brystvorten, noe som øker forekomsten av bakterier
og dermed gir større risiko for infeksjon.
Behandling
Barnet må ofte amme en stund før melken begynner å renne.
For å korte ned denne tiden, og slik sett beskytte de såre brystvortene, kan du
selv stimulere utdrivingsrefleksen ved å massere brystet. Med rene fingertupper
masserer du lett det brune området rundt brystvorten. Unngå å ta på selve brystvorten.
Når du ser at melken begynner å komme, legger du barnet til.
Et viktig prinsipp ved behandling av sår hud er: «Tørt på
tørt, vått på vått». Fuktige sår på brystvortene kan renses med saltvann. Snakk
med jordmor eller helsesykepleier om hvordan du skal gjøre dette.
Hormonene som er i kroppen din rett etter fødselen fører til
økt blodtilførsel og at væske hoper seg opp i brystene dine. Dette kommer
samtidig med at melkeproduksjonen blir satt i gang. Dette er årsaken til
at mange kvinner kjenner at brystene er både hovne og ømme etter fødselen, og
dette blir kalt brystspreng. Brystspreng er mest vanlig mellom andre
til femte døgn etter fødselen, og varer som regel fra ett til to døgn, for noen
litt lengre.
Når brystet er hardt og sprengt, kan det være vanskelig for
barnet å ta tak i brystvorten. Et tiltak for å lette påkoblingen for barnet er
å håndmelke i 1-2 minutt før barnet skal die. Det brune feltet (areola) vil da
bli mykere, og gjør det lettere for barnet å få nok bryst inn i munnen. Spør om
å få veiledning i håndmelking før du reiser fra sykehuset. Håndmelking før du legger
barnet til, kan også være et tiltak om du har såre brystvorter. Barnet trenger da
ikke å suge så mye/lenge for å få melken til å strømme.
Når brystet blir fyllt med melk får du en følelse av
spreng – det er melken i brystene som utløser denne følelsen av spreng. Dette
kan, særlig i starten av ammingen, være litt ubehagelig. Etter amming og når brystene
er tømt, er følelsen av spreng borte.
Ved melkespreng er brystene harde og spente fordi de er
fulle av melk og trykket inne i brystene er stort. Dette kan kommet av at det
er lenge siden du amma sist, eller at melkeproduksjonen er større enn den mengden
melk barnet trenger eller tar. Det er vanlig å kjenne melkespreng første gangen
i løpet av den første uken etter fødselen. Men melkespreng vil kunne kommet og
gå gjennom hele ammeperioden.
Blir en melkegang tett, kan drenasjen av melken bli hemmet. Barnet greier ikke tømme de melkekjertlene/melkereservoarene som ligger bak den tette melkegangen. Brystet ditt blir da ømt og rødflammet med smerter/ubehag over det området der den tette melkegangen er. Du kan få lett feber.
Det kan være lurt å legge barnet til brystet slik at barnets hake er vendt mot det ømme området av brystet. Dette gjør det lettere for barnet å løse opp tilstoppingen og tømme brystet. Når brystene er tømt, vil feber og smerter/ubehag gå over. Men om tilstanden ikke blir bedre i løpet av et par døgn eller du føler deg syk selv om barnet har amma og brystet kjennes «tomt», må du oppsøke lege.
Brystbetennelse og tette melkeganger blir ofte forvekslet fordi symptomene kan være like.
Brystbetennelse er en tilstand som krever behandling.
Brystet blir da rødt, varmt, vondt, du kan få høy feber (over 39,5 grader) og
generell sykdomsfølelse, influensasymptomer.
Ved mistanke om tette melkeganger eller brystbetennelse skal brystet ha ro.
Anbefalingene er som følger :
amme som normalt på etterspørsel fra barnet
bruke kalde omslag i 10-20 minutter mellom amminger for å få ned hevelse i brystvevet
ta betennelsesdempende / smertestillende ved behov
IKKE massere brystet
varme omslag på brystet rett før amming kan lette utdrivingen av melk
Hvis du mistenker brystbetennelse vil dette være førstevalget som behandling i 12-24 timer. Kontakt lege før dette hvis du i løpet av dette døgnet blir mye dårligere, får høy feber, kvalme, oppkast eller får mer vondt i brystet. Du kan da ha behov for antibiotika.
Legen vil da ta prøver av melken din og fra sår du evt. har på
brystvorten. Dette er for å finne ut hvilke bakterier som er årsak til
betennelsen, slik at du kan få rett behandling.
Noen kvinner får ulike utfordringer i sammenheng med at melkeproduksjon
starter eller ved amming.
Såre brystvorter skyldes nesten alltid at barnet har fått
feil tak på brystvorten. Å sikre god ammestilling så barnet får riktig sugetak
er viktig for både å unngå, og for å behandle såre brystvorter.
Såre brystvorter må ikke forveksles med ømme brystvorter.
Det er normalt å føle ømhet i brystene i starten av ammeperioden. Normal ømhet
skal gå over i løpet av de første 30 sekunder inn i amminga. Om smerten
vedvarer, og blir litt verre for hver gang du ammer er det noe som
er galt.
Forebygging av såre brystvorter er viktig for en vellykket
amming. Her finner du noen råd som kan forebygge såre brystvorter:
Riktig
sugetak og ammestilling er viktigst for å forebygge såre brystvorter
Vær
nøye med håndhygienen
Varier
mellom ulike ammestillinger
Om
barnet ikke slipper brystet selv, må du ikke dra brystvorten ut av munnen
til barnet. Barnet vil slippe brystet om du stikker lillefingeren din inn
i barnets munnvik. Undertrykket som danner seg i barnets munn under amming
vil da bli opphevet og munnen løser seg fra brystet. Du kan da løfte
brystvorten ut av barnets munn, uten at det blir drag og strekk på
brystvorten.
Når
du har ammet vil det være litt melk igjen på brystvorten, la denne melken
tørke inn før du tar på deg klær igjen. Melken legger seg som ei beskyttende
hinne på brystvorten.
Dusj
daglig og ha på deg mykt tøy nærmest brystet. Unngå tøy som gnisser og
irriterer brystvorten. Unngå ammeinnlegg av papir den første tida. Unngå
bruk av såpe på brystene, da det tørker ut huden.
Unngå
stram BH som gjør at brystvorten blir klemt innover i brystet. Dette kan
lage fuktige groper rundt brystvorten, noe som øker forekomsten av bakterier
og dermed gir større risiko for infeksjon.
Behandling
Barnet må ofte amme en stund før melken begynner å renne.
For å korte ned denne tiden, og slik sett beskytte de såre brystvortene, kan du
selv stimulere utdrivingsrefleksen ved å massere brystet. Med rene fingertupper
masserer du lett det brune området rundt brystvorten. Unngå å ta på selve brystvorten.
Når du ser at melken begynner å komme, legger du barnet til.
Et viktig prinsipp ved behandling av sår hud er: «Tørt på
tørt, vått på vått». Fuktige sår på brystvortene kan renses med saltvann. Snakk
med jordmor eller helsesykepleier om hvordan du skal gjøre dette.
Hormonene som er i kroppen din rett etter fødselen fører til
økt blodtilførsel og at væske hoper seg opp i brystene dine. Dette kommer
samtidig med at melkeproduksjonen blir satt i gang. Dette er årsaken til
at mange kvinner kjenner at brystene er både hovne og ømme etter fødselen, og
dette blir kalt brystspreng. Brystspreng er mest vanlig mellom andre
til femte døgn etter fødselen, og varer som regel fra ett til to døgn, for noen
litt lengre.
Når brystet er hardt og sprengt, kan det være vanskelig for
barnet å ta tak i brystvorten. Et tiltak for å lette påkoblingen for barnet er
å håndmelke i 1-2 minutt før barnet skal die. Det brune feltet (areola) vil da
bli mykere, og gjør det lettere for barnet å få nok bryst inn i munnen. Spør om
å få veiledning i håndmelking før du reiser fra sykehuset. Håndmelking før du legger
barnet til, kan også være et tiltak om du har såre brystvorter. Barnet trenger da
ikke å suge så mye/lenge for å få melken til å strømme.
Når brystet blir fyllt med melk får du en følelse av
spreng – det er melken i brystene som utløser denne følelsen av spreng. Dette
kan, særlig i starten av ammingen, være litt ubehagelig. Etter amming og når brystene
er tømt, er følelsen av spreng borte.
Ved melkespreng er brystene harde og spente fordi de er
fulle av melk og trykket inne i brystene er stort. Dette kan kommet av at det
er lenge siden du amma sist, eller at melkeproduksjonen er større enn den mengden
melk barnet trenger eller tar. Det er vanlig å kjenne melkespreng første gangen
i løpet av den første uken etter fødselen. Men melkespreng vil kunne kommet og
gå gjennom hele ammeperioden.
Blir en melkegang tett, kan drenasjen av melken bli hemmet. Barnet greier ikke tømme de melkekjertlene/melkereservoarene som ligger bak den tette melkegangen. Brystet ditt blir da ømt og rødflammet med smerter/ubehag over det området der den tette melkegangen er. Du kan få lett feber.
Det kan være lurt å legge barnet til brystet slik at barnets hake er vendt mot det ømme området av brystet. Dette gjør det lettere for barnet å løse opp tilstoppingen og tømme brystet. Når brystene er tømt, vil feber og smerter/ubehag gå over. Men om tilstanden ikke blir bedre i løpet av et par døgn eller du føler deg syk selv om barnet har amma og brystet kjennes «tomt», må du oppsøke lege.
Brystbetennelse og tette melkeganger blir ofte forvekslet fordi symptomene kan være like.
Brystbetennelse er en tilstand som krever behandling.
Brystet blir da rødt, varmt, vondt, du kan få høy feber (over 39,5 grader) og
generell sykdomsfølelse, influensasymptomer.
Ved mistanke om tette melkeganger eller brystbetennelse skal brystet ha ro.
Anbefalingene er som følger :
amme som normalt på etterspørsel fra barnet
bruke kalde omslag i 10-20 minutter mellom amminger for å få ned hevelse i brystvevet
ta betennelsesdempende / smertestillende ved behov
IKKE massere brystet
varme omslag på brystet rett før amming kan lette utdrivingen av melk
Hvis du mistenker brystbetennelse vil dette være førstevalget som behandling i 12-24 timer. Kontakt lege før dette hvis du i løpet av dette døgnet blir mye dårligere, får høy feber, kvalme, oppkast eller får mer vondt i brystet. Du kan da ha behov for antibiotika.
Legen vil da ta prøver av melken din og fra sår du evt. har på
brystvorten. Dette er for å finne ut hvilke bakterier som er årsak til
betennelsen, slik at du kan få rett behandling.
Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.
Se informasjon på www.helsenorge.no/pasientreiser om rettigheter og hvordan søke om dekning av reiseutgifter, eventuelt få rekvirert transport dersom du har krav på dette.
Helseekspressen er Pasientreisers transporttilbud på strekningen fra Telemark gjennom Vestfold til Oslo, for de pasientene som har helsemessig behov for tilrettelagt transport, og som har rekvisisjon for reisen.
Kartutsnittet er hentet fra google maps og påført byggnummer. Se også kart på google maps.
Sykehuset Telemark oppfordrer alle besøkende om å lese skiltingen ved parkeringen nøye.
Det er Aimo Park som driver parkeringsordningen i Skien, i Porsgrunn er det Park nordic.
Priser i Skien og Porsgrunn
kr 9 per påbegynt halvtime.
kr 85 per døgn.
Ved behov for lengre opphold kan du kjøpe parkering for inntil 14 dager. Dette koster 340 kroner.Se mer informasjon 14 dagers parkering lenger ned på siden.
Du må betale parkeringsavgift på hverdager, mandag til fredag, hele døgnet. Det er gratis parkering i helgene, fra fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00. Det er også gratis parkering på helligdager og offentlige høytidsdager.
Betalingsordning i Skien
Kjøretøyets registreringsnummer blir registrert av et kamera ved all inn- og utkjøring til sykehusområdet i Skien. Det innebærer at du ikke trenger å registrere kjøretøyets registreringsnummer når du parkerer.
Det er gebyr for alle kjøretøy med registreringsskilt. Det betyr at det også er gebyr for parkering av motorsykler og mopeder.
Inntil 14-dagers parkering
I Skien kan du enten henvende deg i hovedresepsjonen og betale der. Eller du kan benytte EasyPark-appen. Etter å ha startet en parkering i appen kan du velge takstprodukt 486810 i appen.
Betal til betalingsautomat ved avreise
Ved bruk av parkeringsautomaten må du registrere kjøretøyets registreringsnummer når du skal dra fra sykehuset.
Hvis du ikke betaler til automat eller på nett innen 48 timer, vil du få faktura i posten for den tiden du har parkert, samt et fakturagebyr på 49 kroner.
Ved denne løsningen vil ingen få parkeringsbøter på grunn av manglende betaling.
Betalingsordning i Porsgrunn
Du må registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten når du parkerer.
Ved bruk av kort betaler du kun for tiden du har stått parkert, dersom kortet settes inn i automaten igjen før du drar fra parkeringen.
Når du blir bedt om det må du registrere bilens registreringsnummer i betalingsautomaten.
Det er også mulig å benytte en parkeringsapp på mobil.
El-bil
Det er ladeplasser for el-bil på parkeringsplassen ved Tannklinikken i Skien. Ladestasjonene er eid og drevet av det eksterne firmaet Fortum.
MC og moped
MC og moped må benytte samme parkeringstilbud som for bil.
Blodgivere
Det er gratis parkering for blodgivere på reserverte plasser. Du må registrere bilnummeret når du kommer til blodbanken for å få gratis parkering.
Forflytningshemmede
Forflytningshemmede parkerer gratis, med parkeringskort fra kommunen.
Det er kameraregistrering av bilens registreringsnummer i Skien. Eventuelle parkeringstillatelser for forflytningshemmede (HC-bevis) blir ikke registrert av kamera. Pasienter og besøkende må derfor vise fram HC-kort i hovedekspedisjonen, eller ved annet oppmøtested, for å få fritak for avgift.
Andre unntak fra avgift i Skien
Drosjer
Drosjene skal ikke betale avgift dersom levering og henting av passasjerer skjer i løpet av tjue minutter. Drosjene må betale avgift hvis de er innenfor kamerasonen i mer enn tjue minutter (karenstid).
Vareleveranse til hovedlager
Dette skjer utenfor kamerasonen, og de slipper derfor avgift.
Avfallshenting og gassleveranse
Disse slipper avgift hvis de kjører inn og ut av kamerasonen i løpet av tjue minutter.
På sykehusområdet i Skien er det flere parkeringsområder.
Ved de fleste sengeposter i Skien og på Notodden er besøkstiden kl.17.30-19.00 alle dager.
Besøkstid på barsel
På barsel er besøkstiden kun kl. 18.00 - 19.00, alle dager.
Det er kun barnets aller nærmeste som kan komme i besøkstiden.
Ved å begrense antall personer på barsel begrenser vi også risikoen for infeksjoner. Dette skal bidra til at dere som nybakte foreldre får mest mulig ro, slik at dere kan bruke dagene til å bli godt kjent med barnet deres og komme i gang med ammingen.
Avdelinger uten fast besøkstid
I psykiatrien er det vanligvis ingen fast besøkstid.
Ved enkelte sengeposter ber vi deg om å avtale besøkstid med personalet.
Om du er syk må du ikke besøke pasienter ved sykehuset
Syke mennesker er ekstra sårbare for smittsomme sykdommer, for eksempel forkjølelse eller influensa, og komplikasjoner av disse. Det samme gjelder om du har vært utsatt for vannkoppesmitte. For personer med nedsatt immunforsvar er vannkopper alvorlig. Ta kontakt med aktuell avdeling for nærmere veiledning.
Egenandeler kan betales i hovedekspedisjonen, eller du kan få med deg en giro.
På sykehuset, hos lege og i forbindelse med radiologisk undersøkelse, må du som pasient betale egenandel, opp til frikortgrensen. Med frikort slipper du å betale egenandel ved behandling i inneværende kalenderår.
Merk: Dersom du blir innlagt samme døgn som konsultasjonen og den radiologiske undersøkelsen, betaler du ikke egenandel(er). Noen pasientgrupper er fritatt for å betale egenandel. Det gjelder blant annet ved:
undersøkelse og behandling i forbindelse med graviditet og fødsel
Undersøkelse og behandling av barn under 16 år
psykiatrisk behandling av barn og ungdom under 18 år
yrkesskade
allmennfarlige smittsomme sykdommer
Dersom du blir syk og ikke kan møte til time bes du om å ta kontakt senest dagen før avtalen. Hvis du ikke gjør dette blir du belastet med gebyr for denne timen, også dersom du er fritatt for egenandel.
Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.
Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler.
Ved manglende oppmøte hvor du ikke har gitt beskjed i god tid i forveien blir du fakturert for et gebyr.
Innleggelse kan være akutt eller planlagt. Ved akutt sykdom eller ulykker, dvs øyeblikkelig hjelp - kan du selv eller andre ringe 113. Planlagt innleggelse finner sted når du en tid etter en poliklinisk vurdering på grunnlag av en henvisning/søknad fra din fastlege, legges inn for behandlingen ved sykehuset.
Ved utskrivning fra sykehuset skal du ha en utskrivningssamtale med lege.
Dersom du skal legges inn på sykehus og du i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt sykehus eller helseinstitusjon utenfor Norge, må det gjennomføres endel tester for å unngå smitte på sykehus.
Uteområdene har egne røykeplasser som er merket. Det er ikke tillatt å røyke ved hovedinngangene.
Det er ikke røykerom for pasienter i den somatiske delen av sykehuset. Ved enkelte sengeposter ved Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling er det egne røykerom for pasienter.
