Intensiv Skien - seksjon

Pustemaskin. Mange av våre pasienter ligger på respirator (pustemaskin) over kortere eller lengre tid. Pasienter som får hjelp av en pustemaskin får oftest kontinuerlig tilførsel av smertestillende midler og søvnmidler for å redusere ubehaget av å ligge tilkoblet pustemaskinen. Hvor lenge respiratorbehandlingen varer avhenger av sykdommens karakter og forløp. Behandling i flere uker er ikke uvanlig, av og til strekker den seg over måneder. 

Når respirasjonssvikten avtar, reduserer eller stopper man tilførselen av søvnmidler slik at pasienten kan begynne å puste selv. Man innstiller da respiratoren slik at den assisterer og forsterker pasientens egne pusteforsøk. Etter hvert som pasientens pusteevne styrkes reduserer man innsatsen fra respiratoren gradvis inntil pasienten blir uavhengig av respiratorstøtte. Det å måtte samarbeide med en maskin om noe så sentralt som ens egen pust er ofte ubehagelig for pasienten.

Ligger tuben (plastrøret som er koblet til pusteslangene) gjennom pasientens munn er stemmen borte i denne perioden. Når tuben tas bort kommer stemmen tilbake. Ved langvarig respiratorbehandling flyttes ofte denne tuben til et lite hull på halsen, en tracheostomi. Da kan man i perioder i respiratoravvenningsperioden sette en liten propp på åpningen av tracheostomikanylen; en talekanyle. Da har pasienten mulighet å snakke. Tap av stemmen kan være en vanskelig opplevelse for pasienten. 

Respiratoren kan også brukes til maskebehandling.

Vi trapper ned sovemedisinen så tidlig som mulig for å se om vi får kontakt med pasienten og om pasienten kan bevege seg. I noen tilfeller trenger pasienten langvarig hvile i kunstig koma, kanskje dager og uker. 

Å ligge i kunstig koma er en reversibel tilstand, som reguleres av medikamenter. Om oppvåkningen tar lang tid eller går fort, avhenger av en rekke faktorer; som hvor lenge pasienten har sovet, sykdomssituasjonen, pasientens vekt, alder og tilstand. Det er ikke uvanlig at pasienten føler seg omtåket og urolig. Vi har kartleggingsmetoder for å oppdage dette og gi den riktige behandlingen. Hvis du kommer på besøk til pasienten i denne fasen, er det ikke unormalt at pasienten kan framstå annerledes enn vanlig, forvirret og irritabel. Dette er ikke uvanlig, og vi som står ved pasientens side er klar over dette.

Når nyrene ikke klarer å fjerne avfallsstoffer eller produsere urin kan blodet renses med dialyse. Pasientens blod ledes gjennom en slange (dialysekateter) til en dialysemaskin som filtrerer bort avfallsstoffer og vann fra blodet. Det rensede blodet føres så tilbake til kroppen. Er pasienten kritisk syk, tolereres ofte ikke vanlig dialyse, og må gjennomføres kontinuerlig på intensiv ved hjelp av en egen dialysemaskin, (PrisMax). Denne dialysen er det intensivsykepleierne som administrerer. Kan pasienten tåle vanlig dialyse (over noen timer), kommer personell fra dialyseavdelingen og utfører dette.

Smertelindring og behovet for sovemedisiner er sentrale aspekter relatert til alle intensivpasienter. Av hensyn til behandlingen legges pasienter noen ganger i kunstig koma ved hjelp av smertestillende- og sovemedisiner, mens de andre ganger kan være mer våkne. Smertelindring og sovemedisiner gis etter individuelle behov. Behovet for smertelindring og sovemedisiner kan forandre seg gjennom intensivbehandlingen, og vi bruker blant annet smertekartleggingsverktøy og en våkenhetsskala for å vurdere pasientens behov for smertestillende og sovemedisiner.

En kritisk syk pasient har økt behovet for ernæring. Målet er å få tilstrekkelig energi og krefter til å mestre sykdom. Vi gir en sammensatt ernæringstilførsel for å dekke pasientens behov. 

Vi dekker pasientens behov for næring selv når pasienten er sedert (kunstig koma). Om pasienten ikke er i stand til å spise selv, kan vi gi næring i flytende væskeform tilsatt viktige næringsstoffer. Dette kan gis på to ulike måter; direkte i magesekken via en tynn sonde (plastrør) gjennom nesen og ned i magesekken, dette er gunstig for å holde mage- og tarm systemet i gang, eller direkte i blodbanen via et sentralt eller perifert venekateter.

Personlig hygiene har betydning for velvære og er viktig for å forebygge sykdom, spesielt infeksjonssykdommer. Pasienter med nedsatt funksjonsevne som følge av sykdom eller skade har behov for tilrettelegging og hjelp til å utføre oppgaver knyttet til personlig hygiene. Personlig hygiene er et privat og intimt område. Vi skjermer og om mulig lar pasienten hjelpe til selv. Vi viser respekt, og forsøker å møte pasientens behov og ønsker. Rutinene i avdelingen er at pasienten får morgenstell og kveldsstell. Da vasker og steller vi pasienten, bytter sengetøy og gir munnstell. Hårvask og barbering utføres etter behov. 

Vi passer på at pasientens hud er hel. Pasienter med nedsatt mulighet til bevegelse er i fare for utvikling av trykksår. Har pasienten sår etter skader og operasjoner bytter vi bandasjer og utfører sårstell etter rutiner og behov. Vi bytter også på tape og bandasjer på det utstyr som pasienten er tilkoblet. 

Vi endrer leie på pasienten minimum hver tredje time, men med individuell vurdering ut fra pasientens tilstand. Leieendring og mobilisering er viktig for å unngå trykksår, feilstillinger og kontrakturer i ledd. Mobilisering er også viktig for å forebygge lungebetennelse. Vi starter mobilisering og fysioterapi så tidlig som mulig. Ut fra funksjonsnivå og sedasjonsnivå vurderer vi pasientens behov for aktivitet. En sedert pasient får gjennombevegelse av alle ledd daglig, i samarbeid med fysioterapeut. Når pasientens tilstand tilsier det, lar vi pasienten sitte på sengekant, eventuelt stå ved sengen, eller gå i korridoren. Vi observerer pasientens kroppsbevissthet, kraft og bevegelighet i armer og ben.

Her er en kort forklaring på det mest vanlige utstyret som kan omgi pasienten. 

• Arteriekran: En tynn plastslange som ligger i en pulsåre. Fra arteriekranen tar vi blodprøver og måler blodtrykket. 
• CVK (SVK): Er et sentralt venekateter. Det er en tynn plastslange lagt inn i en stor blodåre, en vene, vanligvis på halsen eller på brystet. Det brukes til å gi medisiner og ernæring.
• Kjølemaskin (Artic sun/ThermoGard): Maskin som brukes til å regulere pasientens temperatur.
• NIV (NonInvasiv Ventilering, CPAP/BIPAP): Maskebehandling og pustehjelp med tett maske.
• PiCCO: En spesiallaget tynn plastslange som ligger i en pulsåre i lysken og som brukes for å gjøre utvidede målinger av pasientens sirkulasjon.
• Respirator: Pustemaskin. En maskin som puster for eller med pasienten. Respiratoren er koblet via et plastrør, kalt tube, som går gjennom munnen og ned i luftrøret. Hvis pasienten blir liggende lenge på respirator kan det bli aktuelt å lage en åpning på luftrøret på halsen og legge plastrøret her i stedet for. Dette kalles tracheostomi.
• Scop: Pasientmonitor med en skjerm som viser tall og kurver, blant annet hjerterytme, blodtrykk, oksygenmetning og temperatur. Hos oss har intensivsykepleieren i scop-sentralen oversikt over alle pasientene, slik at alarmer blir oppdaget, selv om ikke sykepleieren er i rommet.
• Sonde: En plastslange som går gjennom nese eller munn og ned i magesekken. Kan blant annet brukes til å gi sondeernæring og medisiner.
• Sprøytepumper/infusjonspumper: Brukes for å gi medisiner kontinuerlig rett inn i blodbanen.
• Urinkateter/foleykateter: En tynn slange som ligger i urinblæren. Urinen renner ut i en pose som henger på sengen.

I løpet av et opphold i en intensivavdeling blir det mange undersøkelser. Dette er noen av de mest vanlige undersøkelsene gjort hos oss.

• CT: Røntgenundersøkelse som gir snittbilder av kroppen. Pasienten fraktes til røntgenavdelingen.
• MR: Undersøkelse ved hjelp av magnet og radiobølger som gir bilder av kroppens organer. Pasienten fraktes til røntgenavdelingen.
• Vanlig røntgen: Brukes ofte til bilder av lungene, samt for å bekrefte plassering av medisinsk utstyr. Undersøkelsen utføres ofte på pasientrommet
• EKKO cor: Ultralyd av hjerte. Undersøkelsen utføres ofte på pasientrommet.
• EEG: Undersøkelse av den elektriske aktiviteten i hjernen, brukes for å avdekke for eksempel epileptiske anfall. Undersøkelsen utføres ofte på pasientrommet.
• Bronkoskopi: Fiberoptisk undersøkelse via tuben (røret som er koblet fra respiratoren og ned pasientens luftvei) for å undersøke luftvei og lunger.
• Denne undersøkelsen gjøres i seksjonen.
• Pleuratapping: Lungene er dekket med en to-laget lungehinne (pleura). Mellom disse to lagene kan det samle seg væske, såkalt pleuravæske. Denne væsken må noen ganger tappes ut. Det føres da en tynn kanyle inn slik at væsken kan tappes ut.
  

 Når pasienten er vurdert som ferdigbehandlet ved Seksjon intensiv blir pasienten flyttet til en sengepost ved sykehuset.

En pasient som har vært lenge i seksjonen er vant med å ha en sykepleier tilgjengelig døgnet rundt, og overgangen til sengepost kan derfor i noen tilfeller oppleves vanskelig. De siste døgnene i Seksjon intensiv streber vi etter selvstendighet i form av alenetid og bruk av ringesnor. 

Det å være intensivpasient, eller pårørende til intensivpasient er en stor belastning, og perioden etter oppholdet på Seksjon intensiv kan være tøff. Mange tidligere intensivpasienter opplever utfordringer som glemsomhet, mareritt eller søvnvansker, nedsatt fysisk funksjon eller angst og tristhet. Dette symptombildet har fått navnet Post Intensive Care Syndrome, (PICS). Uansett hvordan du har det i ettertid, kan det være nyttig å komme tilbake til en samtale og eventuelt se lokalene der du var innlagt.

Vårt mål er å tilby en slik samtale til pasienter som har vært lenge innlagt hos oss. Da kan også 1-2 pårørende være med.

Hvis du ikke har blitt kontaktet, og ønsker en samtale, kan du ta kontakt på telefon 35003250 (Scop-sentralen), og legge igjen kontaktinformasjon, slik at rette vedkommende kan ta kontakt med deg, eller ta kontakt via e-post: intensivoppfolging@sthf.no.

Dersom pasientens liv ikke kan reddes vil vi i seksjonen legge til rette for en verdig avslutning for pasienten og pårørende. 

Det å miste en av sine nærmeste oppleves som tungt og vanskelig. Det er viktig at pårørende opplever å få den tiden de trenger. Om ønskelig kan vi kontakte prest eller personer fra andre trosretninger. Vi tilbyr etterlattsamtale til nærmeste pårørende.

Hvis du ikke har blitt kontaktet, og ønsker en samtale, kan du ta kontakt på telefon 35003250 (Scop-sentralen), og legge igjen kontaktinformasjon, slik at rette vedkommende kan ta kontakt med deg.

Du som pårørende er en stor ressurs for pasienten og for oss som arbeider her, og du er velkommen til å være på besøk hos pasienten. 

Da lokalitetene er slik at pasienten ofte ligger på flersengsrom ber vi om forståelse for at det også av hensyn til medpasienter og taushetsplikt kan medføre en del ventetid på å få komme på besøk inne på pasientrommet. 

Pårørende kan komme på besøk i sykehusets besøkstid. I spesielle situasjoner kan vi avtale besøk utover anbefalt besøkstid. Av hensyn til de andre pasientene og fordi rommene er små bør besøk begrenses til to personer om gangen.

Hvis situasjonen krever at pårørende er tilstede over lengre tid, har vi et pårørenderom hvor man kan trekke seg tilbake. Vi gjør oppmerksom på at dersom dette gjelder flere pasienter, så må kanskje rommet deles.

Ved behov for informasjon via telefon, anbefaler vi at pårørende velger en som ringer, og som deretter informerer andre pårørende.

Ved større endringer i pasientens tilstand, pleier vi å ta kontakt med pårørende for å informere.

I sykepleiernes vaktskifter, kl. 07.00-07.30, kl. 15.00-1530, kl. 22.00-22.30, kan pasienten som regel ikke ta imot besøk. Dessuten er dette også et lite egnet tidspunkt å ringe sykehuset på.

Pasientene våre er svært mottakelige for infeksjoner. Vi ber derfor om at du vasker hendene eller bruker hånddesinfeksjon før og etter besøk hos pasienten. Spør oss om hvordan du skal forholde deg hvis du er forkjølet eller har vært i kontakt med syke mennesker.

Hovedvisitten med lege og sykepleier skjer vanligvis mellom kl. 09.00 og kl. 12.00. På Seksjon intensiv vil det ofte være mange leger med ulike spesialiteter involvert i behandlingen. Anestesileger har tilsyn med pasienten hele døgnet og koordinerer legetilsyn fra avdelingen som har spesialitet på den aktuelle sykdomstilstanden. 

Det er dessverre ikke lov med blomster på sykehuset. Ta heller med gjenstander, kort, bilder eller barnetegninger, som kan være til glede for pasienten som er inneliggende over lengre tid.

Mobiltelefoner kan brukes på sykehuset. 

Av hensyn til pasienter ber vi imidlertid om at mobiltelefoner settes i lydløs modus og at samtaler føres utenfor seksjonen. Vær også bevisst på bruk av foto, bildedeling og sosiale medier. Husk på personvernet.

Å være pasient i en intensivavdeling kan oppleves som en større eller mindre krise i livet. Mange har behov for å vite noe om selve oppholdet, spesielt for bedre å kunne bearbeide tiden etter oppholdet. 

Pasienter som har vært innlagt hos oss husker ofte lite, eller kun bruddstykker fra selve oppholdet. Sove- og smertestillende medisiner kan gi tomrom i hukommelsen. Noen kan oppleve mareritt og fantasier. Spørsmål om hva som har hendt på sykehuset melder seg gjerne først etter at man har flyttet herfra. 

Vi har som mål å skrive dagbok for alle respiratorpasientene i håp om å imøtekomme tanker, spørsmål og opplevelser fra oppholdet, samt å gi noen knagger å henge minnene på. 

Vi inkluderer også noen bilder, slik at pasienten får et inntrykk av maskiner, utstyr og miljøet som var rundt deg. 

Tips: Det kan også være nyttig for både pasient og pårørende i ettertid, om pårørende også skriver dagbok.

Vi er 84 ansatte. De fleste er utdannet intensivsykepleiere, hvor stadig flere har mastergrad. Vi har også sykepleiere, og noen av dem går i rekrutteringsstilling til intensivutdanning. Vi har seks helsefagarbeidere med ekstra opplæring for å kunne ivareta oppgaver i vår spesialavdeling. 

Seksjonen har tre fagutviklingssykepleiere, en assisterende seksjonsleder og en seksjonsleder.

Intensivlege/anestesioverlege har det medisinskfaglige ansvaret i seksjonen. 

For å sikre god kontinuitet i sykepleie til pasienter som ligger over lang tid, er personalet fordelt i grupper, såkalte primærgrupper.

Vår kompetanse, mestring og faglig utvikling gir kvalitet i pasientbehandling; Alle ansatte deltar på fagdager og de gjennomfører sertifiseringer etter oppsatt plan. Man kan også delta på fagkvelder og kurs. Nyansatte går i et seks ukers opplæringsprogram med fagutviklingssykepleiere og kontaktsykepleiere.